Haugen (Jostedalen): Forskjell mellom sideversjoner

om den eldste tida + omstrukturering
(fyrst nemnd)
(om den eldste tida + omstrukturering)
Linje 20: Linje 20:
}}
}}


'''Haugen''' (Luster, gnr. 206) er ein [[matrikkelgard]] i [[Jostedal|Jostedalen]], [[Luster kommune]]. Garden er den austlegaste i [[Krundalen]] og grensar i vest mot [[Hellegård (Jostedalen)|Hellegård]] og i nord mot [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]]. Grensa mot sør går langs [[Krundøla]] og mot aust langs [[Jostedøla]], men området i hovuddalføret (Haugåsen og [[Gjerde (Jostedalen)|Gjerde]]) har vore og er prega av stor teigblanding der alle gardane i Krundalen har skogteigar. Heimane under Haugen sokna til [[Krundalen skule]] fram til krinsen vart nedlagd i 1963.
'''Haugen''' (Luster, gnr. 206) er ein [[matrikkelgard]] i [[Jostedal|Jostedalen]], [[Luster kommune]]. Garden er den austlegaste i [[Krundalen]].


Matrikkelgarden femner òg om delar av området i hovuddalføret som utgjer bygdesentrumet [[Gjerde (Jostedalen)|Gjerde]]. Haugen har gjeve namn til Haugabakkane, Haugåsen, Hauganosi, Haugafjellet, Haugafjellstølen m.m.
Heimane under Haugen sokna til [[Krundalen skule]] fram til krinsen vart nedlagd i 1963.
 
Den gamle [[Haugastova]] står på [[De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum]] på [[Kaupanger]].
 
==Området til garden==
Haugen grensar i vest mot [[Hellegård (Jostedalen)|Hellegård]] i Krundalen og i nord mot [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]] i hovuddalføret. Grensa mot sør går langs [[Krundøla]] og mot aust langs [[Jostedøla]], men området i hovuddalføret (Haugåsen og [[Gjerde (Jostedalen)|Gjerde]]) har vore og er prega av stor teigblanding der alle gardane i Krundalen har skogteigar.
 
Matrikkelgarden femner såleis òg om delar av området i hovuddalføret som utgjer bygdesentrumet [[Gjerde (Jostedalen)|Gjerde]]. Haugen har gjeve namn til Haugabakkane, Haugåsen, Hauganosi, Haugafjellet, Haugafjellstølen m.m.


[[Gjerde (Jostedalen)|Gjerde]] på sørsida av Krundøla var formelt matrikulert under Haugen fram til 1838 då området med den dåverande husmannsplassen vart matrikulert under [[Hellegård (Jostedalen)|Hellegård]] (sjå [[Flatejordi (Jostedalen)|Flatejordi]]).
[[Gjerde (Jostedalen)|Gjerde]] på sørsida av Krundøla var formelt matrikulert under Haugen fram til 1838 då området med den dåverande husmannsplassen vart matrikulert under [[Hellegård (Jostedalen)|Hellegård]] (sjå [[Flatejordi (Jostedalen)|Flatejordi]]).


Den gamle [[Haugastova]] står på [[De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum]] [[Kaupanger]].
==Den eldste tida==
Haugen er ikkje nemnd i dei få mellomalderdokumenta ein har i Jostedalen, og det er heller ikkje gjort arkeologiske registreringar på garden. Men ein kan gå ut ifrå at det har vore mellomalderbusetnad her ut ifrå at garden ligg høgt ein solrik og skredsikker plass.
 
Haugen er ikkje nemnt med namn i den fyrste skattelista ein har etter øydetida. Men der er det nemnt to brukarar under [[Kruna (Jostedalen)|''Kronen'']] og fire eller fem under ''Kronnedal'', så Haugen må temmeleg sikkert ha vore eitt av desse bruka.<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=117 Skattelista 1596] (Jostedal historielag); Øyane s. 748-749</ref> Haugen er fyrste gongen nemnd i skattelista frå 1600 og har sidan etter alt å døma hatt samanhangande busetnad.


==Bruk==
==Bruk==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer