Hauger (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:


== Historie ==
== Historie ==
En spissnakket steinøks fra steinalderen er funnet på [[Kjonejordet]]. Gården var ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Gården tilhørte i [[1398]] for en stor del [[Tanum kirke]]. På slutten av [[1500-tallet]] har det bodd en velstående slekt på Hauger med store eiendommer også utenfor Bærum. Fra 1650 var Hauger lensmannsgård i to generasjoner. I 1687 ble gården brukereid.  Hauger ble delt i 1730. Da [[Bærumsbanen]] kom til [[Kolsås stasjon]] i 1930, ble traseen lagt gjennom flere gravhauger på gården hvor det ble gjort vesentlige gravfunn. Hauger setret på [[Avtjernsetra]] sammen med [[Belset (gård i Bærum)|Belset]], [[Kolsberg (gård i Bærum)|Kolsberg]], [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og [[Løken (gård i Bærum)|Løken]]. Haugerplassen var [[husmannsplass]] under Hauger.
En spissnakket steinøks fra steinalderen er funnet på [[Kjonejordet]]. Det er også funnet et spinnehjul.
 
Gården var ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Gården tilhørte i [[1398]] for en stor del [[Tanum kirke]], men også [[Hallvardskatedralen]] hadde mindre parter i gården, samtidig som større parter kan ha vært selveiergods. På slutten av [[1500-tallet]] har det bodd en velstående slekt på Hauger med store eiendommer også utenfor Bærum. I et skifteoppgjør fra 1615 nevnes Bjørn Hauger, Bærums rikeste bonde. Laurits Hansen skal ha kjøpt gården  tidlig på 1600-tallet og fra 1650 var Hauger lensmannsgård i to generasjoner. I 1661 tilhørte gården kjøpmann Nils Lauritsen i Christiania, deretter rådmann Jakob Didriksen Roll. I 1664 ble gården omtalt som en fellesgård mellom to brukerem den ene av disse var lensmann Johannes Hauger, som døde i 1685. I 1687 ble gården solte til brukeren Arne Johannessen, lensmann i Vestre Bærum, og som i 1712 også kjøpe halve [[Økri (gård i Bærum)|Økri]].  Hauger ble delt i 1730 da den ene sønnen Johannes Arnesen overtok Østre Hauger etter faren. Da også moren døde i 1737 overtok den andre sønnen Kristofer Arnesen Vestre Hauger. I 1770 ble Nodre Hauger skilt ut fra Østre Hauger.
 
Da [[Bærumsbanen]] kom til [[Kolsås stasjon]] i 1930, ble traseen lagt gjennom flere gravhauger på gården hvor det ble gjort vesentlige gravfunn. Hauger setret på [[Avtjernsetra]] sammen med [[Belset (gård i Bærum)|Belset]], [[Kolsberg (gård i Bærum)|Kolsberg]], [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og [[Løken (gård i Bærum)|Løken]]. Haugerplassen var [[husmannsplass]] under Hauger.


== Østre Hauger ==
== Østre Hauger ==


Bruksnr. 89/1, hadde i 1828 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var på 6 tønner korn og 5 tønner potet. I 1939 var bruksnr. 89/20 kjøpt til slik at gårdens totale areal var 195 dekar, hvorav 95 dekar var jordbruksareal og 60 dekar var barskog. Bonden Joh. Næss hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 2 kviger, 9 kyr, 50 høns og 49 kyllinger. Etter krigen kjøpte Bærum kommune gården og har senere bygd [[Rosenvilde videregående skole]] og [[Hauger ungdomsskole]] på gårdens grunn. Gården er utparsellert.
Bruksnr. 89/1, hadde i 1828 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var på 6 tønner korn og 5 tønner potet. I 1939 var bruksnr. 89/20 kjøpt til slik at gårdens totale areal var 195 dekar, hvorav 95 dekar var jordbruksareal og 60 dekar var barskog. Bonden Joh. Næss hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 2 kviger, 9 kyr, 50 høns og 49 kyllinger.  
 
Etter krigen kjøpte Bærum kommune gården og har senere bygd [[Rosenvilde videregående skole]] og [[Hauger ungdomsskole]] på gårdens grunn. Arealene nord for [[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]] ble utparsellert rundt 1950.


== Vestre Hauger ==
== Vestre Hauger ==


Bruksnr. 89/2, hadde i 1828 131 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 11 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. Utsæden var på 11 tønner korn og 2 tønner potet. I 1939 var gården på 487 dekar, hvorav 187 dekar var til jordbruk og 300 dekar barskog. Bonden Håkon Foss hadde 5 hester, 2 kalver, 3 okser, 8 kviger, 16 kyr, 19 gris, 2 purker, 100 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 27 dekar hvete, 25 dekar erter, 25 dekar kålrot, 10 dekar fôrbete og 4 dekar kål. I hagen var det 84 frukttrær og 47 bærbusker.
Bruksnr. 89/2, hadde i 1828 131 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 11 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. Utsæden var på 11 tønner korn og 2 tønner potet. I 1939 var gården på 487 dekar, hvorav 187 dekar var til jordbruk og 300 dekar barskog. Bonden Håkon Foss hadde 5 hester, 2 kalver, 3 okser, 8 kviger, 16 kyr, 19 gris, 2 purker, 100 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 27 dekar hvete, 25 dekar erter, 25 dekar kålrot, 10 dekar fôrbete og 4 dekar kål. I hagen var det 84 frukttrær og 47 bærbusker.
Gården ble solgt till Bærum kommune og Idrettens HUs ble oppført vest for gården.


== Nordre Hauger ==
== Nordre Hauger ==


Bruksnr. 89/4, hadde i 1828 70 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var på 5 tønner korn og 6 tønner potet. På Kjonejordet sto en kjone (tørkehus) som ble revet ca. 1890. I 1939 var gården på 460 dekar, hvorav 110 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Johs. Ekeberg hadde 2 gamle og en ung hest, 1 kalv, 1 okse, 2 kviger, 10 kyr, 4 griser, 25 høns og 30 kyllinger. Det ble dyrket 16 dekar hvete, 1,5 dekar havre, 8 dekar blandkorn, 1,5 dekar poteter, 12 dekar fôrnepe, 4 dekar fôrbete, 3,5 dekar fôrmargkål, 1 dekar kål og 0,5 dekar gulrøtter. I hagen var det 65 frukttrær og 41 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger.
Bruksnr. 89/4, hadde i 1828 70 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var på 5 tønner korn og 6 tønner potet. På Kjonejordet sto en kjone (tørkehus) som ble revet ca. 1890. I 1939 var gården på 460 dekar, hvorav 110 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Johs. Ekeberg hadde 2 gamle og en ung hest, 1 kalv, 1 okse, 2 kviger, 10 kyr, 4 griser, 25 høns og 30 kyllinger. Det ble dyrket 16 dekar hvete, 1,5 dekar havre, 8 dekar blandkorn, 1,5 dekar poteter, 12 dekar fôrnepe, 4 dekar fôrbete, 3,5 dekar fôrmargkål, 1 dekar kål og 0,5 dekar gulrøtter. I hagen var det 65 frukttrær og 41 bærbusker.  
 
Gården ble etter krigen solgt for utparsellert til boliger. [[Kjonejordet]] ble solgt i 1947, resten av jorden rundt 1970.
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9096156|N|10.5084905|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9096156|N|10.5084905|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
Skribenter
95 797

redigeringer