Hauger (gård i Bærum)

Hauger gårdsnr. 89 i vestre Bærum, sørvest for Kolsås, tilhørte i 1398 for en stor del Tanum kirke. Gården var ryddet i eldre jernalder og var en fullgård. På slutten av 1500-tallet har det bodd en velstående slekt på Hauger med store eiendommer også utenfor Bærum. Fra 1650 var Hauger lensmannsgård i to generasjoner. I 1687 ble gården brukereid. En spissnakket steinøks fra steinalderen er funnet på Kjonejordet. Hauger ble delt i 1730. Da Bærumsbanen kom til Kolsås stasjon i 1930, ble traseen lagt gjennom flere gravhauger på gården hvor det ble gjort vesentlige gravfunn. Hauger setret på Avtjernsetra. Haugerplassen var husmannsplass under Hauger.

Østre Hauger

Bruksnr. 89/1, hadde i 1828 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var på 6 tønner korn og 5 tønner potet. I 1939 var bruksnr. 89/20 kjøpt til slik at gårdens totale areal var 195 dekar, hvorav 95 dekar var jordbruksareal og 60 dekar var barskog. Bonden Joh. Næss hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 2 kviger, 9 kyr, 50 høns og 49 kyllinger. Etter krigen kjøpte Bærum kommune gården og har senere bygd Rosenvilde videregående skole og Hauger ungdomsskole på gårdens grunn. Gården er utparsellert.

Vestre Hauger

Bruksnr. 89/2, hadde i 1828 131 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 11 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. Utsæden var på 11 tønner korn og 2 tønner potet. I 1939 var gården på 487 dekar, hvorav 187 dekar var til jordbruk og 300 dekar barskog. Bonden Håkon Foss hadde 5 hester, 2 kalver, 3 okser, 8 kviger, 16 kyr, 19 gris, 2 purker, 100 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 27 dekar hvete, 25 dekar erter, 25 dekar kålrot, 10 dekar fôrbete og 4 dekar kål. I hagen var det 84 frukttrær og 47 bærbusker.

Nordre Hauger

Bruksnr. 89/4, hadde i 1828 70 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var på 5 tønner korn og 6 tønner potet. På Kjonejordet sto en kjone (tørkehus) som ble revet ca. 1890. I 1939 var gården på 460 dekar, hvorav 110 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Johs. Ekeberg hadde 2 gamle og en ung hest, 1 kalv, 1 okse, 2 kviger, 10 kyr, 4 griser, 25 høns og 30 kyllinger. Det ble dyrket 16 dekar hvete, 1,5 dekar havre, 8 dekar blandkorn, 1,5 dekar poteter, 12 dekar fôrnepe, 4 dekar fôrbete, 3,5 dekar fôrmargkål, 1 dekar kål og 0,5 dekar gulrøtter. I hagen var det 65 frukttrær og 41 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger.