276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(fjerner usikkert bilde) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Haugfoss Træsliberi]]''' ved [[Haugfoss]] i elva [[Simoa]] ved [[Åmot (Modum)|Åmot i Modum]] produserte tremasse for papirindustrien. Sliperiet ble anlagt i [[1894]] og lagt ned etter en brann i [[1926]]. </onlyinclude> | '''[[Haugfoss Træsliberi]]''' ved [[Haugfoss]] i elva [[Simoa]] ved [[Åmot (Modum)|Åmot i Modum]] produserte tremasse for papirindustrien. Sliperiet ble anlagt i [[1894]] og lagt ned etter en brann i [[1926]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Oppstarten skjedde mens [[Modum Blaafarveværk|Blaafarveværket]] sang på det siste. Initiativtager var verkets direktør, [[Benjamin Gottschalk]], som foreslo ovenfor de tyske verkseierne å anlegge et tresliperi i stedet for å legge ned verket. Lønnsomheten ved Blaafarveværket hadde vært stadig synkende, og produksjonen var over mange år trappet ned. Anleggelsen av et tresliperi ved Haugfossen ble derfor hilst med glede av [[Nymoen]]s innbyggere. Haugfoss var det siste tresliperiet som ble anlagt i Drammensdistriktet under tremassens store æra. </onlyinclude> | <onlyinclude>Oppstarten skjedde mens [[Modum Blaafarveværk|Blaafarveværket]] sang på det siste. Initiativtager var verkets direktør, [[Benjamin Gottschalk]], som foreslo ovenfor de tyske verkseierne å anlegge et tresliperi i stedet for å legge ned verket. Lønnsomheten ved Blaafarveværket hadde vært stadig synkende, og produksjonen var over mange år trappet ned. Anleggelsen av et tresliperi ved Haugfossen ble derfor hilst med glede av [[Nymoen (Åmot)|Nymoen]]s innbyggere. Haugfoss var det siste tresliperiet som ble anlagt i Drammensdistriktet under tremassens store æra. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Gottschalk ble direktør for begge bedriftene og hadde nok hatt en skjult agenda med opprettelsen av tresliperiet. Hans plan var at tresliperiet skulle skaffe kapital, slik at bergverksdriften skulle fortsette, men produksjonen ved verket ble lagt helt ned og avsluttet i [[1898]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Gottschalk ble direktør for begge bedriftene og hadde nok hatt en skjult agenda med opprettelsen av tresliperiet. Hans plan var at tresliperiet skulle skaffe kapital, slik at bergverksdriften skulle fortsette, men produksjonen ved verket ble lagt helt ned og avsluttet i [[1898]].</onlyinclude> | ||
== Haugfoss Træsliberi == | == Haugfoss Træsliberi == | ||
{{thumb|104. Ringerike, Haugsfos - NB bldsa AL0104.jpg |Haugfossen omkring 1890|[[Axel Lindahl]]}} | |||
Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter. | Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
{{F1}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Treforedlingsindustri]] | [[Kategori:Treforedlingsindustri]] | ||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Etableringer i 1894]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1926]] | [[Kategori:Opphør i 1926]] | ||