lokalhistoriewiki.no

Haughem (Sandefjord gnr 3): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Haughem (Sandefjord gnr 3) (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 13:05

23 064 byte lagt til ,  3 januar
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(74 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =
| bgfarge      =
| navn          = Haughem
| navn          = Haughem
| bilde        =  
| bilde        = Haughem_150613.JPG
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).{{byline|[[Kristian Hunskaar]]}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 10: Linje 10:
| utskilt      =  
| utskilt      =  
| sted          =
| sted          =
| sokn          = [[Sandar sokn|Sandar]]
| sokn          = [[Sandar prestegjeld|Sandar]]
| kommune      = [[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
| kommune      = [[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
| fylke        = [[Vestfold]]
| fylke        = [[Vestfold]]
Linje 18: Linje 18:
| bruk          =  
| bruk          =  
| type          = Matrikkelgård
| type          = Matrikkelgård
| gateadr      =  
| gateadr      = [[Kodalveien (Sandefjord)|Kodalveien]]
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}


'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord]] kommune. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer|løpenr.]] 507–518.
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Haughem_150613.JPG|Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).|[[Kristian Hunskaar]]}}</includeonly>
 
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord kommune]]. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer|løpenr.]] 507–518. </onlyinclude>
Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Tørstad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Tørstad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal.


Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal.


=Navn=
=Navn=
De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av ''haug'' (haug) og ''hæmr'', der siste ledd er en sammendragning av ''háeimr'', som igjen er en sammensetning av enten adjektivet ''hár'' (høy) eller substantivet ''há'' (høyde) og ''heimr'' (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ([[Hem (Sandefjord gnr 161)|Hem]]), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet ''haug'', som på sett og vis er «smør på flesk».
<onlyinclude>De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av ''haug'' (haug) og ''hæmr'', der siste ledd er en sammendragning av ''háeimr'', som igjen er en sammensetning av enten adjektivet ''hár'' (høy) eller substantivet ''há'' (høyde) og ''heimr'' (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ([[Hem (Sandefjord gnr 161)|Hem]]), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet ''haug'', som på sett og vis er «smør på flesk».</onlyinclude>


Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (''bjórn'')og ikke et av mannsnavnene Bjørn (''Bjórn'') eller Bjarne (''Bjarni'').
Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (''bjórn'')og ikke et av mannsnavnene Bjørn (''Bjórn'') eller Bjarne (''Bjarni'').


=Skyld=
=Skyld=
Linje 37: Linje 36:


Av [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem.
Av [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem.


=Generell historie=
=Generell historie=
Linje 47: Linje 45:


I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og [[Leksikon:Sperre|sperrer]]. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og [[Leksikon:Smålast|smålast]], og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer.
I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og [[Leksikon:Sperre|sperrer]]. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og [[Leksikon:Smålast|smålast]], og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer.


=Eiere=
=Eiere=
[[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette 1 ½ [[Leksikon:Markebol|markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder.
[[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette drøyt 2 [[Leksikon:Markebol|markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder.


På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738.
På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738.
Linje 88: Linje 85:


Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II).
Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II).


==Bruk I==
==Bruk I==
Linje 104: Linje 100:
'''''Mattis Hansen''''' (ca. 1681-1726) brukte halve Haughem fra om lag 1709 til sin død, fram til 1712 sammen med faren Hans Mikkelsen og siden sammen med broren Are. Som nevnt overfor kjøpte han 1709 1 bpd 3 mrk smør i gården av Jørgen Jørgensen Mellich. Gift med '''''Berte Rasmusdatter''''' (1683-1719), som var født på [[Rismyr (Andebu gnr 102)|Rismyr]] i Kodal, men oppvokst på [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4)|Lille Vaggestad]].
'''''Mattis Hansen''''' (ca. 1681-1726) brukte halve Haughem fra om lag 1709 til sin død, fram til 1712 sammen med faren Hans Mikkelsen og siden sammen med broren Are. Som nevnt overfor kjøpte han 1709 1 bpd 3 mrk smør i gården av Jørgen Jørgensen Mellich. Gift med '''''Berte Rasmusdatter''''' (1683-1719), som var født på [[Rismyr (Andebu gnr 102)|Rismyr]] i Kodal, men oppvokst på [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4)|Lille Vaggestad]].


Ved skiftet etter Berte Rasmusdatter 8. januar 1720 viste boet drøyt 85 rd brutto og vel 33 ½ rd netto, foruten 1 bpd 3 mrk smør i Haughem, som ble delt med 13 ½ mrk smør til enkemannen Mattis, 5 ⅖ mrk smør til hver av de to sønnene og 2 7/10 mrk smør til dattera. Ved skiftet etter Mattis Hansen 12.-13. februar 1726 var boets brutto verdi vel 365 rd, og etter at gjelda - herunder barnas morsarv - var trukket fra, ble det snaut 281 rd til deling. Dette inkluderte jordegods for vel 204 rd: 2 bpd 6 mrk smør i Haughem<ref>I skiftet summerer arvepartene i Haughem til 2 bpd 14 mrk smør, men det må ha vært feil. Feilen ble oppklart i forbindelse med skiftet etter Mikkel Mattissen i 1752.</ref>, 11 ⅝ skinn i Brekke med Rismyr og 10 ⅛ mrk smør i Lille Vaggestad. Her må barnas morsarv i Haughem være regnet med, og likeledes må partene i Brekke, Rismyr og Lille Vaggestad i alle fall delvis inkludere barnas arv etter mormora Ingeborg Jonsdatter på Lille Vaggestad. Men Mattis må selv ha innløst svigerfaren Rasmus Olsen Lille Vaggestads og broren Ares parter i Haughem, samt ervervet eiendom i Rismyr. Jordegodset ble i alle fall fordelt med ⅖ til hver av sønnene og ⅕ til dattera. Barn:
Ved skiftet etter Berte Rasmusdatter 8. januar 1720 viste boet drøyt 85 rd brutto og vel 33 ½ rd netto, foruten 1 bpd 3 mrk smør i Haughem, som ble delt med 13 ½ mrk smør til enkemannen Mattis, 5 ⅖ mrk smør til hver av de to sønnene og 2 7/10 mrk smør til dattera. Ved skiftet etter Mattis Hansen 12.-13. februar 1726 var boets brutto verdi vel 365 rd, og etter at gjelda - herunder barnas morsarv - var trukket fra, ble det snaut 281 rd til deling. Dette inkluderte jordegods for vel 204 rd: 2 bpd 6 mrk smør i Haughem<ref>I skiftet summerer arvepartene i Haughem til 2 bpd 14 mrk smør, men det må ha vært feil. Feilen ble oppklart i forbindelse med skiftet etter Mikkel Mattissen i 1752.</ref>, 11 ⅝ skinn i Brekke med Rismyr og 10 ⅛ mrk smør i Lille Vaggestad. Med hensyn til Haughem må Mattis ha innløst svigerfaren Rasmus Olsen Lille Vaggestads og broren Ares parter i Haughem, og dessuten må barnas morsarv i gården være regnet med. Parten i Brekke med Rismyr hadde Mikkel i 1722 kjøpt av enka og arvingene etter Lars Halvorsen på [[Hønsvall (gnr 103 Andebu)|Hønsvall]] i Kodal, mens parten i Lille Vaggestad muligens var barnas arv etter mormora Ingeborg Jonsdatter der. Jordegodset ble i alle fall fordelt med ⅖ til hver av sønnene og ⅕ til dattera. Barn:
#Mari (ca. 1709-1775), gift ca. 1727 (trolovet 1727) med Kristoffer Nilsen, se nedenfor.
#Mari (ca. 1709-1775), gift ca. 1727 (trolovet 1727) med Kristoffer Nilsen, se nedenfor.
#Hans (1712-1747), se bruk I-a.
#Hans (1712-1747), se bruk I-a.
Linje 110: Linje 106:
#Anders (1719-før 1720).
#Anders (1719-før 1720).


'''''Are Hansen''''' (ca. 1686-1766) var broren Mattis Hansens medbruker og var antakelig bruker den første tida etter at Mattis døde. Han fikk seg bruk på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal og flyttet dit.
'''''Are Hansen''''' (ca. 1686-1766) var broren Mattis Hansens medbruker og var antakelig bruker den første tida etter at Mattis døde. I likhet med broren hadde Are i 1722 kjøpt 11 ⅝ skinn i [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal, og da barna til Mattis hadde best rett til å bruke Haughem, flyttet Are etter hvert til Brekke.


'''''Kristoffer Nilsen''''' (ca. 1702-1776) fra Søndre Feen i Stokke overtok som bruker etter at han ble gift ca. 1727 (trolovet 1727) med Mattis Hansens datter '''''Mari Mattisdatter''''' (ca. 1709-1775). Maris yngre bror Hans hadde imidlertid best rett, og ved utgangen av 1734 overlot Kristoffer bruket til ham og flyttet til [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]]. Hans kjøpte i 1734 Maris lille arvepart i [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal, og i 1737 kjøpte Hans og broren Mikkel Maris arvepart i Haughem. Barn:
'''''Kristoffer Nilsen''''' (ca. 1702-1776) fra Søndre Feen i Stokke overtok som bruker etter at han ble gift ca. 1727 (trolovet 1727) med Mattis Hansens datter '''''Mari Mattisdatter''''' (ca. 1709-1775). Maris yngre bror Hans hadde imidlertid best rett, og ved utgangen av 1734 overlot Kristoffer bruket til ham og flyttet til [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]]. Hans kjøpte i 1734 Maris lille arvepart i [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal, og i 1737 kjøpte Hans og broren Mikkel Maris arvepart i Haughem. Barn:
Linje 122: Linje 118:


==Bruk I-a==
==Bruk I-a==
Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1734.
'''''Hans Mattissen''''' (1712-1747), eldste sønn av forannevnte Mattis Hansen, hadde rett til å bruke halve Haughem som sin far. I stedet valgte han 1734 å makeskifte [[Leksikon:Odelsrett|odels-]] og [[Leksikon:Åsetesrett|åsetesretten]] til 1 ½ bpd smør til broren Mikkel (se bruk I-b) mot Mikkels arvepart på 4 13/20 skinn i [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal. Hans ble dermed bruker på ¼ av Haughem, og etter at Hans og Mikkel i 1736 kjøpte hver sin halvpart av søstera Maris arvepart i Haughem for til sammen 45 rd, og etter at Hans i 1738 fikk skjøte på 9 mrk smør av [[Christen Herculessen Barchmanns|Christen Herculessen Barchmann]] arvinger for 25 rd, var Hans fullt ut selveier. Som vi allerede har sett, handlet Hans også med parter i Brekke: I 1734 kjøpte han også søstera Maris arvepart i Brekke, slik at han ble sittende med de 11 ⅝ skinn som var blitt skiftet etter faren, men han solgte raskt videre til farbroren Are Hansen. I 1738 kjøpte Hans opp en annen part i Brekke, som han også solgte videre til farbroren etter kort tid.


'''''Hans Mattissen''''' (1712-1747), sønn av forannevnte Mattis Hansen. Gift med '''''Inger Hansdatter''''' (f. 1718) fra [[Vestre Vaggestad (Sandefjord gnr 5)|Vestre Vaggestad]], som etter Hans' død ble gift (2) 1748 med Hans Taraldsen på [[Hanedalen (Andebu gnr 30)|Hanedalen]] i Andebu og flyttet dit. Barn:
På 1740-tallet må Hans ha kommet i økonomisk trøbbel. I 1741 lånte han først 60 rd av [[Leksikon:Byfogder|byfogd]] og [[Leksikon:Sorenskriver|sorenskriver]] [[Laurits Fabricius]], og i 1742 gikk han til det skritt å selge halve bruket til Fredrik Hansen (se nedenfor) for 120 rd, slik at han bare satt igjen med ⅛ av Haughem. Lånet hos Fabricius ble da i første omgang innfridd, men senere samme år lånte Hans på nytt 20 rd mot pant i eiendom, løsøre og husdyr. I 1744 lånte han ytterligere 25 rd av Fabricius, som dermed var den største kreditoren da det 11. februar 1747 skulle skiftes etter Hans. Jordegodset i Haughem ble besluttet solgt på auksjon, der det oppnådde en pris på 116 ½ rd, og skiftet ble sluttet 18. juli samme år med snaut 49 rd til deling.
 
Hans ble gift 1734 med '''''Inger Hansdatter''''' (f. 1718) fra [[Vestre Vaggestad (Sandefjord gnr 5)|Vestre Vaggestad]]. Ved auksjonen over jordegodset var det et vilkår at hun til og med 1749 skulle ha fritt husvære, ei ku og nok åker til å så ei tønne korn, men allerede 1748 ble hun gift (2) med Hans Taraldsen på [[Hanedalen (Andebu gnr 30)|Hanedalen]] i Andebu og flyttet dit. Barn:
#Mattis (1736-1777), se nedenfor.
#Mattis (1736-1777), se nedenfor.
#Halvor (1738-1813), bruker på [[Åserum (Hedrum gnr 72)|Åserum]] i Hedrum.
#Halvor (1738-1813), bodde på [[Åserum (Hedrum gnr 72)|Åserum]] i Hedrum.
#Berte (1741-1741).
#Berte (1741-1741).
#Torger (f. 1743).
#Torger (f. 1743), ikke kjent etter broren Hans' skifte i 1748.
#Hans (1747-1747).
#Hans (1747-1747), født etter farens død. Det ble skiftet etter ham 23. februar 1748 med snaut 7 rd til deling.


'''''Fredrik Hansen'''''. Gift med '''''Gunhild Jensdatter'''''. Barn:
'''''Ola Hansen''''' (ca. 1722-1789) fra [[Øvre Husum (Stokke gnr 57)|Øvre Husum]] i Stokke fikk auksjonsskjøte 1747 på Hans Mattissens ⅛ av Haughem (18 mrk smør) for 116 ½ rd. Han ble gift 1747 med '''''Dorte Persdatter''''' (1722-1808), datter av Per Amundsens på bruk II, og det var Per som hadde fått tilslaget på auksjonen. Han erklærte straks at skjøtet skulle utstedes til svigersønnen. I tillegg til å skaffe svigersønnen et gårdsbruk, sørget den aldrende Per dermed for lett tilgjengelig hjelp til å drive sitt et eget bruk. Ola lånte 80 rd av grevskapets kasse for umyndige arvingers midler, men betalte tilbake i 1752 og lånte heller 80 rd av Mikkel Olsen på [[Vestre Virik (Sandefjord gnr 121)|Nordre Virik]]. Ola var eier til 1757, da Hans Mattissens eldste sønn brukte odelsretten til å løse inn Olas 18 mrk smør for 126 rd. Ola og Dorte var kort innom [[Nedre Gokstad (Sandefjord gnr 48)|Nedre Gokstad]] og [[Sandar prestegård (Sandefjord gnr 43)|Sandar prestegård]], før de i 1762 kom til [[Belgau (Sandefjord gnr 133)|Belgau]]. Barn:
#Mari (f. 1745).
#Jens (1747-1747).
#Hans (f. 1746).
#Helvig (1748-1749).
#Jakob (1750-1813), overtok foreldrenes bruk på [[Belgau (Sandefjord gnr 133)|Belgau]] etter først å ha bodd på [[Øde Bergan (Sandefjord gnr 99)|Øde Bergan]].
#Simen (1753-1813), bodde på [[Holmen (Sandefjord gnr 134)|Holmen]].
#Mikkel (1756-1766).
#Sissel (1759-1765).
#Helvig (1761-1762).
#Helvig (1764-1766).
#Mikkel (1767-1837), flyttet fra sted til sted og bodde blant annet på [[Klåstad (Stokke gnr 41)|Klåstad]] i Stokke.


'''''Ola Hansen'''''. Gift med '''''Dorte Persdatter'''''. Barn:
'''''Fredrik Hansen''''' (ca. 1718-1759) fra [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] fikk som ovenfor nevnt skjøte av Hans Mattissen på ⅛ av Haughem (18 mrk smør) for 120 rd i 1742. Fredrik var da ungkar og soldat ved major Rømers livkompani, og han fikk låne 90 rd av major Kristoffer Klein på [[Øvre Gokstad (Sandefjord gnr 117|Øvre Gokstad]] til kjøpet. I 1748 flyttet han hjem til Svines. Haughem-parten beholdt han til 1754, muligens som underbruk, da han solgte for 120 rd. Gift 1743 med '''''Gunhild Jensdatter''''' (ca. 1723-1806). Barn:
#Jens (f. 1747).
#Mari (1745-1811), gift 1773 med Kristoffer Nilsen, bruker på [[Hørdalen (Sandefjord gnr 23)|Hørdalen]].
#Helvig (f. 1748).
#Hans (1746-1824), brukte 1795-1798 bruk II-a, men bodde ellers på [[Vestre Gallis (Andebu gnr 100)|Vestre Gallis]] i Kodal, [[Øvre Torrestad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Torrestad]] og [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]].
#Jakob (f. 1750).
#Barbro (1748-1819), bodde hos broren Fredrik på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]], men ble som gammel pike gift 1806 med Nils Mikkelsen på [[Sandar prestegård (Sandefjord gnr 43)|Kjelberg]].
#Simen (f. 1753).
#Ingeborg (1750-1750).
#Mikkel (f. 1756).
#Jens (1751-1837), bruker på [[Berge (Andebu gnr 105)|Berge]] i Kodal.
#Berte (f. 1753), gift 1777 med Ola Kristoffersen fra [[Søndre Borge (Stokke gnr 106)|Søndre Borge]] i Skjee, senere møller på [[Fossnes (Stokke gnr 148)|Fossnes]] i Arnadal og på [[Viulsrød (Borre gnr 48)|Viulsrød]] i Borre.
#Anne (1754-1782), gift 1779 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med Nils Torsen, husmann på Saga under [[Trevland (Andebu gnr 106)|Trevland]] i Kodal.
#Gunhild (1756-1804), gift 1801 med Kristen Iversen, bruker på [[Hørdalen (Sandefjord gnr 23)|Hørdalen]].
#Fredrik (1758-1810), bruker på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] etter foreldrene.


'''''Abraham Larsen'''''. Gift med '''''Ingeborg Andersdatter'''''. Et dødfødt barn i 1756. Barn:
'''''Abraham Larsen''''' (ca. 1709-1770), sønn av Eli Persdatter fra [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]], kjøpte Fredrik Hansens 18 mrk smør i Haughem for 120 rd i 1754. I forbindelse med kjøpet lånte han 90 rd av oberstløytnant Kristoffer Klein på [[Øvre Gokstad (Sandefjord gnr 117|Øvre Gokstad]], som jo hadde hatt pant hos Fredrik Hansen. I likhet med Ola Hansen solgte Abraham i 1757 sin part til Mattis Hansen, som betalte Abraham 120 rd. Lånet hos oberstløytnant Klein ble da innfridd. I 1760 fikk imidlertid Abraham kjøpt parten tilbake fra Mattis for 176 rd, og nå måtte han låne 140 rd av Mikkel Olsen på [[Vestre Virik (Sandefjord gnr 121)|Nordre Virik]]. Gift (1) 1737 med '''''Ingeborg Andersdatter''''' (1712-1763), født på [[Ormestad (Sandefjord gnr 114|Ormestad]], men foreldrene bodde senere på en husmannsplass under Klinestad. Før Abraham og Ingeborg kom til Haughem, var de i tur og orden innom [[Vataker (Sandefjord gnr 27)|Vataker]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]], [[Haugtuft (Sandefjord gnr 24|Haugtuft]] og [[Nordre Sem (Sandefjord gnr 8)|Nordre Sem]]. I tillegg til de nedenfor nevne barna fikk de ei dødfødt datter i 1756. Etter Ingeborgs død ble Abraham gift (2) 1764 med enka '''''Mari Olsdatter''''' på [[Brekke (Sandefjord gnr 33)|Brekke]] og flyttet dit. Parten i Haughem solgte han samme år til Mikkel Persen, som betalte 275 rd. Barn (1-8 i første ekteskap og 9 i annet ekteskap):
#Anne (f. 1757).
#Anne (f. 1737), gift 1764 med Nils Gulliksen, se [[Elgesem (Sandefjord gnr 153)|Elgesem]]. Deres eldste barn Gullik (1764-1764) ble født på Haughem.
#Sørine (1739-1814), gift (1) 1765 med Halvor Nilsen (se bl.a. [[Frostvet (Hedrum gnr 4)|Frostvet]] i Hedrum) og (2) 1775 i [[Hedrum prestegjeld|Hedrum]] med Jens Olsen fra [[Eidspjeld (Hedrum gnr 15)|Eidspjeld]] i Hedrum.
#Lars (1743-1743).
#Margrete (f. 1744), gift (1) 1772 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med Henrik Pålsen, (2) 1784 i Stokke med Lars Larsen og (3) 1791 i Stokke med Mikkel Larsen, alle brukere på [[Skjelbred (Stokke gnr 114)|Skjelbred]] i Skjee.
#Pål (1747-1748).
#Pål (1749-1809), se [[Elgesem (Sandefjord gnr 153)|Elgesem]].
#Eli (f. 1753), sist kjent som fadder før søstera Margretes datter i 1778, da bosatt på [[Elgesem (Sandefjord gnr 153)|Elgesem]]. Hun kan være identisk med Tor Kristensen Varilds kone Eli Abrahamsdatter i Larvik, som var 50 år i 1801.
#Anne (f. 1757), gift 1790 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med Jakob Andersen, husmann på Buer under [[Fossnes (Stokke gnr 148)|Fossnes]] i Arnadal.
#Hans (1764-1821), kom til [[Vestre Tue (Sandefjord gnr 25)|Vestre Tue]].


'''''Mattis Hansen''''' (1736-1777), sønn av den ovenfor omtalte Hans Mattissen. Gift 1759 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Helvig Kristoffersdatter''''' (1738-1772) fra [[Mellom Hontvet (Stokke gnr 128)|Mellom Hontvet]] i Skjee. Mattis og Helvig flyttet fra Haughem og bodde siden på [[Kjønnerød (Nøtterøy gnr 79)|Kjønnerød]] og [[Hengerød (Nøtterøy gnr 44|Hengerød]] på Nøtterøy. Barn:
'''''Mattis Hansen''''' (1736-1777), sønn av den ovenfor omtalte Hans Mattissen, kjøpte 1757 partene til Ola Hansen og Abraham Larsen for henholdsvis 126 rd og 120 rd og samlet således det som her er kalt bruk I-b. For å klare kjøpene lånte han 120 rd av søskenbarnet Mattis Kristoffersen på [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]] og 90 rd av Mikkel Olsen på [[Vestre Virik (Sandefjord gnr 121)|Nordre Virik]]. I 1760 lot Mattis imidlertid Abraham Larsen kjøpe sin part tilbake for 176 rd, og lånet hos Mikkel Olsen ble da innfridd. Gift 1759 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Helvig Kristoffersdatter''''' (1738-1772) fra [[Mellom Hontvet (Stokke gnr 128)|Mellom Hontvet]] i Skjee. I 1764 solgte Mattis og Abraham Larsen i fellesskap sine parter til Mikkel Persen for 550 rd. Mattis og Helvig flyttet vekk og bodde siden på [[Kjønnerød (Nøtterøy gnr 79)|Kjønnerød]] og [[Hengerød (Nøtterøy gnr 44|Hengerød]] på Nøtterøy. Barn:
#Hans (1760-1787), bodde på Hengerød og ble borte på sjøen.
#Hans (1760-1787), bodde på Hengerød og ble borte på sjøen.
#Signe (1763-1763).
#Signe (1763-1763).
#Halvor (f. 1764), dro til sjøs ca. 1780, og ved skiftet etter slektningen Anders Halvorsen på Gravdal under [[Søndre Holt (Stokke gnr 131)|Søndre Holt]] i Arnadal i 1802 ble det opplyst at ingen hadde hørt fra ham siden.
#Halvor (f. 1764), dro til sjøs ca. 1780, og ved skiftet etter slektningen Anders Halvorsen på Gravdal under [[Søndre Holt (Stokke gnr 131)|Søndre Holt]] i Arnadal i 1802 ble det opplyst at ingen hadde hørt fra ham siden.
#Signe (f. 1768), gift 1791 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med Per Eriksen på Hogsrød under [[Østre Flåtten (Andebu gnr 15)|Østre Flåtten]] i Andebu.
#Signe (1768-1849), gift 1791 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med Per Eriksen på Hogsrød under [[Østre Flåtten (Andebu gnr 15)|Østre Flåtten]] i Andebu.
#Torger (1770-1771).
#Torger (1770-1771).


'''''Mikkel Persen''''' (1733-1824), sønn av Per Amundsen og Helvig Davidsdatter på bruk II, fikk 1764 skjøte fra Mattis Hansen og Abraham Larsen på deres 1 ½ bpd smør i Haughem for 550 rd. I 1776 kjøpte han også Mattis Mikkelsens 1 ½ bpd smør (bruk I-b) for 375 rd, og dermed var Mikkel eier og bruker av hele denne halvdelen av Haughem inntil 1801, da han solgte halvparten til sønnen Ola. Resten solgte han i 1812 til sønnen Anders. I forbindelse med kjøpet i 1776 lånte Mikkel 180 rd av Mikkel Olsen på [[Vestre Virik (Sandefjord gnr 121)|Vestre Virik]], men han innfridde lånet noen år senere. Gift 1767 med '''''Mari Evensdatter''''' (1743-1823) fra [[Nordre Stange (Sandefjord gnr 57)|Nordre Stange]].
'''''Mikkel Persen''''' (1733-1824), sønn av Per Amundsen og Helvig Davidsdatter på bruk II, fikk altså skjøte 1764 fra Mattis Hansen og Abraham Larsen på deres 1 ½ bpd smør i Haughem for 550 rd. I 1776 kjøpte han også Mattis Mikkelsens 1 ½ bpd smør (bruk I-b) for 375 rd, og dermed var Mikkel eier og bruker av hele denne halvdelen av Haughem inntil 1801, da han solgte halvparten til sønnen Ola. Resten solgte han i 1815 til sønnen Anders. I forbindelse med kjøpet i 1776 lånte Mikkel 180 rd av Mikkel Olsen på [[Vestre Virik (Sandefjord gnr 121)|Nordre Virik]], men han innfridde lånet noen år senere. Gift 1767 med '''''Mari Evensdatter''''' (1743-1823) fra [[Nordre Stange (Sandefjord gnr 57)|Nordre Stange]].


Før Mikkel kjøpte seg opp i bruk I, var han broren Amunds tjenestedreng på bruk II-b. Mikkel eide halvparten av brorens bruk inntil 1767, da han solgte til Amund for 348 rd. Ved auksjonen etter Amunds død i 1773 fikk Mikkel tilslaget på hele bruk II-b for 500 ¼ rd sammen med den eldre broren Hans, men da Hans ikke hadde penger å betale med, betalte Mikkel like godt hele bruket selv. I 1779 lot han likevel Hans få skjøte for 600 rd, men med forkjøpsrett for samme pris, dersom Hans skulle selge. Se bruk II-b for nærmere omtale av viderverdighetene omkring dette bruket.
Før Mikkel kjøpte seg opp i bruk I, var han broren Amunds tjenestedreng på bruk II-b. Mikkel eide halvparten av brorens bruk inntil 1767, da han solgte til Amund for 348 rd. Ved auksjonen etter Amunds død i 1773 fikk Mikkel tilslaget på hele bruk II-b for 500 ¼ rd sammen med den eldre broren Hans, men da Hans ikke hadde penger å betale med, betalte Mikkel like godt hele bruket selv. I 1779 lot han likevel Hans få skjøte for 600 rd, men med forkjøpsrett for samme pris, dersom Hans skulle selge. Se bruk II-b for nærmere omtale av viderverdighetene omkring dette bruket.
Linje 167: Linje 187:
#Eli Maria (f. 1784).
#Eli Maria (f. 1784).
#Mattis (f. 1787).
#Mattis (f. 1787).
'''''Anders Persen'''''. Gift med '''''Gunhild Isaksdatter'''''. Barn:
#Isak (f. 1737).


==Bruk I-b==
==Bruk I-b==
Linje 183: Linje 200:
#Marte (1751-1783), gift 1774 i Tjølling med Anders Olsen på [[Sundby (Tjølling gnr 107)|Sundby]] i Tjølling.
#Marte (1751-1783), gift 1774 i Tjølling med Anders Olsen på [[Sundby (Tjølling gnr 107)|Sundby]] i Tjølling.


'''''Ola Larsen''''' (1724-1763) fra [[Nedre Hasle (Sandefjord gnr 47)|Nedre Hasle]] kom inn som ny bruker da han ble gift (1) 1752 med Mikkel Mattissens enke '''''Anne Sørensdatter''''' (1715-1761). Hun døde kort etter at hun i en alder av 46 år hadde nedkommet med en dødfødt sønn (i 1755 hadde hun også fått ei dødfødt datter). Ola ble gift (2) 1762 med '''''Anne Hansdatter''''' (1733-1786) fra [[Vestre Vaggestad (Sandefjord gnr 5)|Vestre Vaggestad]], men døde selv året etter. Anne Hansdatter ble gift (2) med Anders Halvorsen på [[Herre-Unneberg (Sandefjord gnr 52)|Herre-Unneberg]] og flyttet dit.
'''''Ola Larsen''''' (1724-1763) fra [[Nedre Hasle (Sandefjord gnr 47)|Nedre Hasle]] kom inn som ny bruker da han ble gift (1) 1752 med Mikkel Mattissens enke '''''Anne Sørensdatter''''' (1715-1761). Hun døde kort etter at hun i en alder av 46 år hadde nedkommet med en dødfødt sønn (i 1755 hadde hun også fått ei dødfødt datter). Ola ble gift (2) 1762 med '''''Anne Hansdatter''''' (1733-1786) fra [[Vestre Vaggestad (Sandefjord gnr 5)|Vestre Vaggestad]], men døde selv året etter. Anne Hansdatter ble gift (2) 1764 med Anders Halvorsen på [[Herre-Unneberg (Sandefjord gnr 52)|Herre-Unneberg]] og flyttet dit.


Ved skiftet etter Anne Sørensdatter 29. august 1761 ble det 233 rd til deling etter at gjeld på vel 50 rd var trukket fra. Boets 18 mrk smør i Haughem ble delt mellom hennes sju barn, mens enkemannen, som jo var inngiftet på gården, ble kompensert med løsøre og tilstående gjeld. Ved skiftet etter Ola Larsen 26. september 1763 var boets brutto verdi 194 ¾ rd, mens det ble 123 ½ rd til deling. Til boet hørte nå de 1 94/125 mrk smør som dattera Guri hadde arvet etter mora, men som var falt tilbake til Ola da Guri døde. Denne lille parten ble nå stykket ytterligere opp, slik at eierrettighetene til bruket nå var temmelig fragmentert. Olas barn var (1-3 av første ekteskap og 4 av annet ekteskap):
Ved skiftet etter Anne Sørensdatter 29. august 1761 ble det 233 rd til deling etter at gjeld på vel 50 rd var trukket fra. Boets 18 mrk smør i Haughem ble delt mellom hennes sju barn, mens enkemannen, som jo var inngiftet på gården, ble kompensert med løsøre og tilstående gjeld. Ved skiftet etter Ola Larsen 26. september 1763 var boets brutto verdi 194 ¾ rd, mens det ble 123 ½ rd til deling. Til boet hørte nå de 1 94/125 mrk smør som dattera Guri hadde arvet etter mora, men som var falt tilbake til Ola da Guri døde. Denne lille parten ble nå stykket ytterligere opp, slik at eierrettighetene til bruket nå var temmelig fragmentert. Olas barn var (1-3 i første ekteskap og 4 i annet ekteskap):
#Mikkel (1753-1754).
#Mikkel (1753-1754).
#Mikkel (1757-1827), kom til [[Hvitstein (Andebu gnr 125)|Hvitstein]] i Kodal.
#Mikkel (1757-1827), kom til [[Hvitstein (Andebu gnr 125)|Hvitstein]] i Kodal.
Linje 191: Linje 208:
#Anders (1763-1766), fulgte med mora til [[Herre-Unneberg (Sandefjord gnr 52)|Herre-Unneberg]], der det ble skiftet etter ham 26. april 1766. Mora og to halvbrødre delte 23 ½ rd, inkludert den lille parten i Haughem som Anders hadde arvet etter faren.
#Anders (1763-1766), fulgte med mora til [[Herre-Unneberg (Sandefjord gnr 52)|Herre-Unneberg]], der det ble skiftet etter ham 26. april 1766. Mora og to halvbrødre delte 23 ½ rd, inkludert den lille parten i Haughem som Anders hadde arvet etter faren.


'''''Mattis Mikkelsen''''' (1749-1836). Hvem drev bruket på 1760-tallet?
Det foreligger ikke opplysninger om hvem som drev dette bruket i annen halvdel av 1760-åra.
 
'''''Mattis Mikkelsen''''' (1749-1836), sønn av den tidligere brukeren Mikkel Mattissen, var største partseier med vel 10 ½ mrk smør, og i 1772 løste han ut sine seks medeiere for drøyt 125 rd og ble eier av denne fjerdeparten av Haughem. Pengene skaffet han til veie ved å låne 118 rd av Tolv Trulsen på [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]]. Kanskje hadde han da allerede drevet bruket noen år, sin unge alder til tross. Mattis ble gift 1775 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Margrete Hansdatter''''' (1753-1798), enke etter Hans Abrahamsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal, og dit flyttet Mattis. Ei stund hadde han parten i Haughem til underbruk, men i 1776 solgte han for 375 rd til Mikkel Persen (se bruk I-a).


==Bruk II==
==Bruk II==
Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør).
Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør).


'''''Amund Svensen''''' (ca. 1644-ca. 1730) fra [[Nedre Tørstad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Tørstad]] kjøpte i 1674 eller 1675 2 bpd 6 mrk smør i Haughem av Iver Mikkelsen på [[Mellom Hem (Våle gnr 144)|Mellom Hem]] i Undrumsdal og slo seg straks ned som bruker på halve Haughem. Han figurerer som bruker ennå i 1726, selv om han da var svært gammel og i praksis må ha overlatt gårdsarbeidet til yngre folk. Gift med '''''Jøran Madsdatter''''' (d. 1731). Det ble skiftet etter Amund 8.-9. november 1730 og etter Jøran 24. januar og 6. februar 1732, men skiftene er tapt. Ved disse skiftene ble jordegodset på 2 bpd 6 smør fordelt med 9 9/11 mrk smør til hver av de fire gjenlevende sønnene og 4 10/11 mrk smør til hver av de tre døtrene. Barn:
'''''Amund Svensen''''' (ca. 1644-ca. 1730) fra [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]] kjøpte i 1674 eller 1675 2 bpd 6 mrk smør i Haughem av Iver Mikkelsen på [[Mellom Hem (Våle gnr 144)|Mellom Hem]] i Undrumsdal og slo seg straks ned som bruker på halve Haughem. Han figurerer som bruker ennå i 1726, selv om han da var svært gammel og i praksis må ha overlatt gårdsarbeidet til yngre folk. Gift med '''''Jøran Madsdatter''''' (d. 1731). Det ble skiftet etter Amund 8.-9. november 1730 og etter Jøran 24. januar og 6. februar 1732, men skiftene er tapt. Ved disse skiftene ble jordegodset på 2 bpd 6 smør fordelt med 9 9/11 mrk smør til hver av de fire gjenlevende sønnene og 4 10/11 mrk smør til hver av de tre døtrene. Barn:
#Mads (ca. 1677-før 1730), var i 1701 båtsmann på flåten. Han nevnes ikke i skiftene etter sine barnløse søsken i 1752 og 1753 og kan derfor ikke ha hatt etterslekt. Fordeling av jordegods for øvrig tyder på at Mads var død allerede før det ble skiftet etter foreldrene i 1730 og 1731.
#Mads (ca. 1677-før 1730), var i 1701 båtsmann på flåten. Han nevnes ikke i skiftene etter sine barnløse søsken i 1752 og 1753 og kan derfor ikke ha hatt etterslekt. Fordeling av jordegods for øvrig tyder på at Mads var død allerede før det ble skiftet etter foreldrene i 1730 og 1731.
#Sissel (ca. 1679-1752), gift (1) 1715 med Truls Davidsen fra [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]] og (2) 1717 med Kristoffer Hansen, bruker på [[Store Var (Stokke gnr 31)|Store Var]] i Stokke.
#Sissel (ca. 1679-1752), gift (1) 1715 med Truls Davidsen fra [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]] og (2) 1717 med Kristoffer Hansen, bruker på [[Store Var (Stokke gnr 31)|Store Var]] i Stokke.
Linje 219: Linje 238:
#Marte (1718-1763), gift (1) 1756 med Kristen Persen og (2) 1761 med Hans Kristensen, begge brukere på [[Kullerød (Sandefjord gnr 34)|Kullerød]].
#Marte (1718-1763), gift (1) 1756 med Kristen Persen og (2) 1761 med Hans Kristensen, begge brukere på [[Kullerød (Sandefjord gnr 34)|Kullerød]].
#Hans (1720-1789), se bruk II-a.
#Hans (1720-1789), se bruk II-a.
#Dorte (1722-1808), gift 1747 med Ola Hansen fra [[Øvre Husum (Stokke gnr 57)|Øvre Husum]] i Stokke. De bodde her til slutten av 1750-tallet, og Ola var kanskje den reelle brukeren i Per Amundsens alderdom og inntil Pers yngste sønner ble voksne. Ola og Dorte var kort innom [[Nedre Gokstad (Sandefjord gnr 48)|Nedre Gokstad]] og [[Sandar prestegård (Sandefjord gnr 43)|Sandar prestegård]], men slo seg så ned på [[Belgau (Sandefjord gnr 133)|Belgau]].
#Dorte (1722-1808), gift 1747 med Ola Hansen, se bruk I-a.
#Truls (1725-1731).
#Truls (1725-1731).
#Ragnhild (1727-1803), gift 1766 med Søren Hansen på [[Askerød (Stokke gnr 132)|Askerød]] i Arnadal.
#Ragnhild (1727-1803), gift 1766 med Søren Hansen på [[Askerød (Stokke gnr 132)|Askerød]] i Arnadal.
#Amund (1730-1773), se bruk II-b.
#Amund (1730-1773), se bruk II-b.
#Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b.
#Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b.


==Bruk II-a==
==Bruk II-a==
Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745.
Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745.


'''''Hans Persen''''' (1720-1789). Gift (1) 1751 i Stokke med '''''Ingeborg Iversdatter''''' (ca. 1728-1773) fra [[Østre Gjennestad (Stokke gnr 73)|Østre Gjennestad]] i Skjee. Gift (2) 1777 med '''''Oline Olsdatter''''' (ca. 1749), hvis opphav er ukjent. Foruten dødfødte barn i 1758 og 1778 hadde Hans og hustruene følgende barn (1-4 av første ekteskap, 5-6 av annet ekteskap):
'''''Hans Persen''''' (1720-1789), sønn av Per Amundsen på bruk II. I 1745 lånte Hans 146 rd av Jakob Tolvsen på Hunstok og kjøpte denne ¼ av Haughem av faren for 200 rd. Til tross for lånet klarte ikke Hans å betale faren mer enn 140 rd, og for de siste 60 rd fikk han et rentefritt lån mot at foreldrene skulle få disponere jord til å så ei [[Leksikon:Tønne|tønne]] på livstid. Foran er det forklart hvordan Hans i 1759 stevnet faren og brødrene for retten i et forsøk på å sikre seg også den andre halvparten av farens bruk, men at han mislyktes i det. Også i 1767 forsøkte han forgjeves å få fatt i mer jord på bekostning av brødrene (se bruk II-b).
#Idde (f. 1751).
 
#Anders (1754-1804).
Hans ble gift (1) 1751 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Ingeborg Iversdatter''''' (ca. 1728-1773) fra [[Østre Gjennestad (Stokke gnr 73)|Østre Gjennestad]] i Skjee. Da det ble skiftet etter henne 16. oktober 1773 ble jordegodset i Haughem verdsatt til 450 rd, og med løsøre ble boets netto verdi 550 rd. En håndfull kreditorer meldte seg, og da de hadde fått sitt, var det snaut 389 rd igjen til deling. Av jordegodset beholdt Hans Persen 14 ½ mrk smør på sin [[Leksikon:Boslodd|boslodd]], mens de tre sønnene arvet 4 1/7 mrk smør hver og dattera arvet 2 1/14 mrk smør. 7 mrk smør gikk med til å dekke gjeld, men Hans løste raskt ut kreditorene og dattera, slik at han ble sittende som eier av 23 4/7 mrk smør. Denne parten stilte han som pant da han i 1778 lånte vel 80 rd av prost [[Andreas Schelven|Schelvens]] myndling Nils Clausen Bugge.
#Iver (f. 1760).
 
Først i 1779 fikk Hans omsider hånd om den andre halvparten av farens tidligere bruk, da han kjøpte bruk II-b av broren Mikkel for 600 rd. Mikkel satte som vilkår at han skulle ha forkjøpsrett, dersom Hans ønsket å selge, og at han skulle få bruke kvernbruket på bruk II-b halve året. Hans hadde på sin side ikke rede penger til å betale Mikkel, og lånet hos Nils Clausen Bugge ble derfor økt til 686 rd. Sammen med sønnene eide Hans nå halve Haughem, og slik varte det til 1787, da den eldste sønnen Anders fikk kjøpe bruk II-b for 600 rd. Samtidig fikk Hans skjøte på barnas arveparter etter Ingeborg Iversdatter for 181 ¼ rd, slik at han eide bruk II-a alene. Han utstedte en ny pantobligasjon til Nils Clausen Bugge på 236 rd, mens det tidligere lånet ble slettet. Mot slutten av 1788 ble lånet hos Nils Clausen Bugge innfridd, men i stedet måtte Hans låne 247 rd av Kristoffer Pålsen på [[Gjervåg (Tjøme gnr 6)|Gjervåg]] på Tjøme.
 
Hans var blitt gift (2) 1777 med '''''Oline Olsdatter''''' (ca. 1749-1802). Det er uvisst hvor hun var fra, men husmannen Ola Olsen, som bodde vekselvist på Løken under [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]] og Bjørndalen under Haughem, var hennes bror. Hans Pedersen døde i mars 1789, og det ble snart klart at det ikke var tilstrekkelige midler i boet til å berge jordegodset, som ble taksert til 450 rd, for enka og barna. Til slutt ble skiftet gjort opp 21. november 1789 med snaut 146 rd til deling, og arvingene beholdt bare 4 5/16 mrk smør av jordegodset. Resten ble utlagt til kreditorene og siden auksjonert bort (se nedenfor), men plassen Bjørndalen med tilliggende jord og skog skulle holdes utenfor, slik at Oline Olsdatter skulle kunne bo der på livstid. Foruten dødfødte barn i 1758 og 1778 hadde Hans og hustruene følgende barn (1-4 i første ekteskap og 5-6 i annet ekteskap):
#Idde (1751-1824), gift 1776 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med Ola Jørgensen (f. 1751), se nedenfor.
#Anders (1754-1804), se bruk II-b.
#Iver (1760-1834), se nedenfor.
#Per (f. 1764).
#Per (f. 1764).
#Hans (f. 1780).
#Hans (f. 1780).
#Ingeborg (f. 1784).
#Ingeborg (f. 1784).


Ved auksjon 8. september 1791 fikk '''''Matias Berg''''' på [[Tufte (Stokke gnr 10)|Tufte]] i Stokke tilslaget på 1 bpd 7 9/16 mrk smør i Haughem for 515 rd. Han klarte imidlertid ikke å betale innen fristen, og Anders Anundsen på [[Hønsø (Tjøme gnr 23)|Hønsø]], som var kurator for kreditoren Kristoffer Pålsen, forlangte ny auksjon. Den ble holdt 29. november samme år og ble en durabelig budkamp mellom Knut Hansen på [[Skravestad (Sandefjord gnr 67)|Skravestad]] og Mikkel Persen på Haughem, der de to på slutten la på én og én riksdaler. Til slutt var det '''''Knut Hansen''''' som fikk tilslaget for 511 rd, og skjøtet ble utstedt vinteren 1792. Knut Hansen døde senere samme år, men hadde da inngått muntlig avtale med Matias Berg om at sistnevnte skulle få kjøpe parten for 550 rd. Knut Hansens arvinger fulgte opp dette og ga Matias Berg skjøte i januar 1794. Han hadde ikke intensjon om å bli sittende lenge som eier, og samme sommer solgte han 18 mrk smør videre til '''''Tjøstolv Madsen''''' på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke for 450 rd. De resterende 13 9/16 mrk smør hadde han et par uker tidligere solgt til Hans Persens sønn Iver, som også løste inn sine søskens arveparter, alt til en takst på 25 rd pr mrk smør. Tjøstolv Madsen solgte 1795 sine 18 mrk smør for 480 rd til Hans Fredriksen, som bosatte seg her. Vi vender nå tilbake til brukerhistorikken:
'''''Ola Jørgensen''''' (f. 1751) var født [[Solberg (Ramnes gnr 131)|Solberg]] i Fon, men oppvokst på [[Tveiten (Sem gnr 4)|Tveiten]] i Sem. Gift 1776 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med Hans Persens datter '''''Idde Hansdatter''''' (1751-1824). De bodde først noen år hos hans foreldre på Tveiten, og omkring 1785 bodde de i [[Stathelle]]. Fra 1791 sees de å bo på Haughem, trolig som leilendinger på dette bruket. Men en gang etter 1794 ser det ut til Ola har reist vekk, og det er ikke spor av ham siden. Idde ble imidlertid boende på Haughem til sin død. I [[folketellinga 1801]] er hun registrert som gift kvinne i broren Ivers husstand. Barn:
#Ingeborg Maria (f. 1776). Ved skiftet etter Anne Nilsdatter på [[Vestre Gjennestad (Stokke gnr 107)|Vestre Gjennestad]] i Skjee i 1780 er det opplyst, at Anne før sin død hadde gitt sin halvsøsterdatter Idde Hansdatters datter Ingeborg Maria noen sølvspenner i gave. Ingeborg Maria bodde på Haughem da hun ble konfirmert i 1793, men kjennes ikke siden.
#Anne Katrine (f. 1779), bodde på Haughem da hun ble konfirmert i 1795, men kjennes ikke siden.
#Jens (f. 1781), bodde på Haughem i 1801, men kjennes ikke siden.
#Abelone (1785-1801).
#Helene Maria (1791-1792).
#Jørgen (f. 1794).
'''''Iver Hansen''''' (1760-1834), sønn av Hans Persen, ble 1794 altså eier av halve bruket (18 mrk smør). Han måtte låne 298 rd av Matias Berg for å finansiere kjøpet. Resten bygslet han nok av eieren Tjøstolv Madsen på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke, men da Tjøstolv i 1795 solgte sin part til Hans Fredriksen, valgte Iver senere samme år å selge sin halvpart i to deler til den samme Hans Fredriksen og dennes bror Fredrik Fredriksen på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] for til sammen 500 rd. Lånet hos Matias Berg ble da innfridd. Det er uvisst om Iver nå flyttet vekk, eller om han ble boende til huse på Haughem. I 1799 fikk han i alle fall skjøte for 480 rd av Hans Fredriksen på den halvparten av bruket som Hans hadde kjøpt av Tjøstolv Madsen. I skjøtet er det nevnt at handelen hadde hatt et forspill i [[Leksikon:Forlikskommisjon|forlikskommisjonen]]. Ennå eide imidlertid Hans Fredriksen og Fredrik Fredriksen 9 mrk smør hver, som de muligens hadde til underbruk til brukene sine på [[Øvre Torrestad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Torrestad]] og Svines, slik at Iver ble sittende som eier og bruker av ⅛ av Haughem.
Et utenomekteskapelig forhold til Barbro Maria Fredriksdatter fra [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] resulterte 1794 i en sønn Ola, som imidlertid døde bare dagen gammel. Iver ble derimot gift 1801 med '''''Anne Andersdatter''''' (1776-1845) fra [[Haugtuft (Sandefjord gnr 24)|Haugtuft]], hvis mor og stefar ved tida for giftermålet bodde på Kottet under [[Nordre From (Sandefjord gnr 56)|Nordre From]]. Barn:
#Ingeborg Maria (f. 1802).
#Anders (1804-1809).
#Inger Maria (f. 1807).
'''''Hans Fredriksen''''' (1746-1824) var født på Haughem (bruk I-a), men oppvokst på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]]. Han hadde bodd vel ti år på [[Vestre Gallis (Andebu gnr 100)|Vestre Gallis]] i Kodal, før han i 1795 kjøpte halvparten av dette bruket (18 mrk smør) av Tjøstolv Madsen på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke for 480 rd og flyttet hit. Senere samme år kjøpte han ytterligere 9 mrk smør av Iver Hansen, samtidig som broren Fredrik Fredriksen på Svines kjøpte de siste 9 mrk smør. Hans og Fredrik betalte 250 rd hver. Hans lånte 200 rd av Hans Tolvsen på [[Vestre Bergan (Sandefjord gnr 31)|Vestre Bergan]] og 40 rd av myndlingene hans (barna til Gullik Tolvsen på [[Hotvet (Sandefjord gnr 16)|Hotvet]]) mot pant i 1 bpd 3 mrk smør i Haughem. Den parten som Hans hadde kjøpt av Tjøstolv Madsen, solgte han 1799 til Iver Hansen (se over) for 480 rd. Lånet fra 1795 ble da innfridd, og Hans flyttet i stedet til [[Øvre Torrestad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Torrestad]], men beholdt en part på 9 mrk smør her. Siden kom han til Svines, der han og kona døde. Gift 1783 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Pernille Jonsdatter''''' (1760-1841) fra [[Brekke (Stokke gnr 16)|Brekke]] i Stokke. Hans og Pernilles eldste barn ble født på Brekke. Barn:
#Anne Maria (1783-1784).
#Anne Maria (1785-1787).
#Fredrik (1787-1810).
#Johannes (1789-1854), ble bruker på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] etter foreldrene.
#Jens (1794-1872), bruker på [[Øvre Tørstad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Tørstad]].
#Lars (1796-1811).
#Gunhild Maria (1798-1866), gift 1819 med Johannes Jakobsen, bruker på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal.


==Bruk II-b==
==Bruk II-b==
Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745 til 1779, da det igjen ble føyd sammen med bruk II-a.
Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745.


'''''Per Amundsen''''' (ca. 1683-1760), omtalt under bruk II, var i navnet bruker til sin død. I praksis må bruket ha blitt drevet av svigersønnen Ola Hansen og sønnene Amund og Mikkel.
'''''Per Amundsen''''' (ca. 1683-1760), omtalt under bruk II, var i navnet bruker til sin død. I praksis må bruket ha blitt drevet av svigersønnen Ola Hansen (se bruk I-a) og sønnene Amund og Mikkel.


'''''Amund Persen''''' (1730-1773) overtok som bruker etter farens død. Som nevnt under bruk II kjøpte Amund og broren Mikkel i 1760 bruket av farens dødsbo for 500 rd, etter at et tilsvarende kjøp i 1759 var blitt annullert etter at den eldste broren Hans gikk til rettssak. I [[Leksikon:Ekstraskatten 1762|ekstraskatt]]-hovedmanntallet fra november 1762 står Amund som bruker, mens medeieren Mikkel er oppført som tjenestedreng. Søstera Ragnhild var tjenestepike, mens mora Helvig Davidsdatter hadde opphold. I 1764 kjøpte Mikkel et annet bruk på Haughem, og i 1766 ble Ragnhild gift og flyttet vekk. Dermed var det behov for flere hender til gårdsarbeidet, og så ble Amund gift 1767 med '''''Mari Iversdatter''''' (1738-1806) fra [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. Hun ble gift (2) 1774 med enkemann Nils Halvorsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal og flyttet dit.
'''''Amund Persen''''' (1730-1773) overtok som bruker etter farens død. Som nevnt under bruk II kjøpte Amund og broren Mikkel i 1760 bruket av farens dødsbo for 500 rd, etter at et tilsvarende kjøp i 1759 var blitt annullert etter at den eldste broren Hans gikk til rettssak. I [[Leksikon:Ekstraskatten 1762|ekstraskatt]]-hovedmanntallet fra november 1762 står Amund som bruker, mens medeieren Mikkel er oppført som tjenestedreng. Søstera Ragnhild var tjenestepike, mens mora Helvig Davidsdatter hadde opphold. I 1764 kjøpte Mikkel et annet bruk på Haughem, og i 1766 ble Ragnhild gift og flyttet vekk. Dermed var det behov for flere hender til gårdsarbeidet, og så ble Amund gift 1767 med '''''Mari Iversdatter''''' (1738-1806) fra [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. Hun ble gift (2) 1774 med enkemann Nils Halvorsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal og flyttet dit.
Linje 252: Linje 301:
#Helge (♂) (1772-1772).
#Helge (♂) (1772-1772).


Det var Amunds brødre Hans og Mikkel som i fellesskap fikk tilslaget på Amunds 1 ½ bpd smør i Haughem ved auksjonen 16. oktober 1773. De skulle betale 500 ¼ rd og forplikte seg til å yte opphold til deres gamle mor, enten hun ville bo på gården eller ikke. Men så viste det seg at Hans ikke kunne skaffe penger til å betale for sin halvdel, og så ble de enige om at Mikkel skulle betale det hele og være eneeier. Heller ikke Mikkel kunne bla opp hele kjøpesummen, men som formynder for sin 4-årige brorsønn Per Amundsen lånte han dennes farsarv på snaut 140 rd og dessuten 280 rd av Hans Rasmussen på Natvall. Disse pantene ble avlyst henholdsvis 1781 og 1778. I 1779 lot nemlig Mikkel broren Hans få kjøpe de 1 ½ bpd smør for 600 rd, og dermed var Hans eier av hele den halvdelen av Haughem som her er kalt bruk II. Mikkel forbeholdt seg imidlertid retten til å bruke kvernbruket som lå til dette bruket, selv om det skulle være brorens eiendom, slik at de skulle male hvert sitt jevndøgn. Mikkel skulle også ha forkjøpsrett for 600 rd, dersom Hans noen gang skulle selge.
Det var Amunds brødre Hans og Mikkel som i fellesskap fikk tilslaget på Amunds 1 ½ bpd smør i Haughem ved auksjonen 16. oktober 1773. De skulle betale 500 ¼ rd og forplikte seg til å yte opphold til deres gamle mor, enten hun ville bo på gården eller ikke. Men så viste det seg at Hans ikke kunne skaffe penger til å betale for sin halvdel, og så ble de enige om at Mikkel skulle betale det hele og være eneeier. Heller ikke Mikkel kunne bla opp hele kjøpesummen, men som formynder for sin 4-årige brorsønn Per Amundsen lånte han dennes farsarv på snaut 140 rd og dessuten 280 rd av Hans Rasmussen på Natvall. Disse pantene ble avlyst henholdsvis 1781 og 1778. I 1779 lot nemlig Mikkel broren Hans få kjøpe de 1 ½ bpd smør for 600 rd, og dermed var Hans eier av hele den halvdelen av Haughem som her er kalt bruk II. Mikkel forbeholdt seg imidlertid retten til å bruke kvernbruket som lå til dette bruket, selv om det skulle være brorens eiendom, slik at de skulle male hvert sitt jevndøgn. Mikkel skulle også ha forkjøpsrett for 600 rd, dersom Hans noen gang skulle selge. Hans (se bruk II-a) var eier til 1787, da han solgte for 600 rd til sønnen Anders Hansen.


'''''Anders Hansen''''' (1754-1804) fra bruk II-a kjøpte 1787 dette bruket av faren Hans Persen for 600 rd. Faren og søsknene skulle ha forkjøpsrett, dersom det ble aktuelt for Anders å selge. Som sin far lånte han av prost [[Andreas Schelven|Schelvens]] myndling Nils Clausen Bugge. Lånet på 450 rd ble innfridd i 1794. Anders hadde da antakelig tatt opp et annet lån; i alle fall lånte han 1799 398 rd av Mikkel Mattissen på [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]]. Dette lånet ble innfridd i 1807. Gift 1790 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Anne Katrine Hansdatter''''' (1766-1835) fra [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal, som ble gift på nytt med neste bruker. Barn:
#Hans (f. 1790).
#Helene Maria (1792-1792).
#Nils (f. 1793).
#Hans (1795-1818).
#Mari Andrea (f. 1797).
#Abraham (1799-1818).
#Anders (f. 1802).
#Else Maria (1804-1805).
'''''Andreas Andersen''''' (1780-1861) fra [[Nordre Sverstad (Sandefjord gnr 45)|Nordre Sverstad]]. Gift 1807 med Anders Hansens enke '''''Anne Katrine Hansdatter''''' (1766-1835). Barn:
#Anders (1807-1808).
#Anders (1810-1811).
==Foreløpig uplasserte brukere==
Brukerne vil bli plassert når bruksstrukturen etter 1800 blir klar.
'''''Anders Olsen''''' (f. 1771) fra Øvre Torrestad. Gift 1798 med '''''Anne Hansdatter''''' (f. 1776) fra Bø. Barn:
#Ola (f. 1798).
#Hans (f. 1800).
#Mattis (1803-1803).
#Mattis (f. 1804).
#Anders (f. 1806).
'''''Ola Mikkelsen''''' (f. 1767) fra Øvre Torrestad. Gift 1794 med '''''Mari Hansdatter''''' (f. 1774) fra Mellom Skalberg. Barn:
#Mikkel (f. 1796).
#Hans (f. 1798).
#Anne Maria (f. 1800).
#Nils (f. 1802).
#Kari Sibille (f. 1804).
#Tolv (f. 1807).


==Bnr. 3: Bjørndalen nordre==
==Bnr. 3: Bjørndalen nordre==
Linje 302: Linje 382:
#Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann.
#Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann.
#Thor (1915-1994), se nedenfor.
#Thor (1915-1994), se nedenfor.
{{thumb|Bjørndalen_Haughem_150613.JPG|Bjørndalen (2015).|Kristian Hunskaar}}


'''''Thor Sulland''''' (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført [[Hypotekbanken|Hypotekbankens]] tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med '''''Ruth Olsen''''' (1914-1984), datter av  Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord.
'''''Thor Sulland''''' (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført [[Hypotekbanken|Hypotekbankens]] tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med '''''Ruth Olsen''''' (1914-1984), datter av  Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord.
Linje 309: Linje 391:
'''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof.
'''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof.


'''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av Bjørndalsveien i 1959 og 1961. Barn:
'''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av [[Bjørndalsveien (Sandefjord)|Bjørndalsveien]] i 1959 og 1961. Barn:
#Ottar (f. 1946).
#Ottar (f. 1946).
#Torbjørn (f. 1948), se nedenfor.
#Torbjørn (f. 1948), se nedenfor.
Linje 331: Linje 413:
#Kristoffer (f. 1713), tvilling med et dødfødt barn, kanskje identisk med 11-åringen Kristoffer Larsen som i 1726 er nevnt som ungt mannskap på Haughem.
#Kristoffer (f. 1713), tvilling med et dødfødt barn, kanskje identisk med 11-åringen Kristoffer Larsen som i 1726 er nevnt som ungt mannskap på Haughem.


'''''Lars Olsen''''' (1726-1785). Gift 1757 med '''''Idde Torsdatter''''' (1726-1793). Barn:
#Ola (1757-1758).
#Ola (1759-1760).
#Anne Lisbet (f. 1761).
#Ola (1764-1764).
#Anders (f. 1766).
'''''Anders Simensen''''' (f. 1748). Gift 1772 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Kristine Hansdatter''''' (f. 1749). Barn:
#Simen (f. 1772).
#Hans (f. 1774).
#Abraham (1777-1777).
#Abraham (1779-1779).
#Pernille (1781-1787).
#Ola (f. 1785).
#Pernille (f. 1787).
#Andreas (f. 1790).
'''''Lars Andersen''''' (ca. 1726-1790). Gift 1776 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Live Børgesdatter''''' (1734-1791). Lars og Live Haughem-eie var faddere for et barn født på Hønsvall i Kodal i 1779.
'''''Lars Markussen''''' (f. 1771). Gift 1796 med '''''Gunhild Mattisdatter''''' (f. ca. 1761). Barn:
#Mattis (1796-1801).
#Søren (f. 1799).


==Bjørndalen==
==Bjørndalen==
Linje 355: Linje 459:
#Anders (1740-1740).
#Anders (1740-1740).
#Mikkel (1742-1742).
#Mikkel (1742-1742).
#Kristen (1743-1771), tambur og innerst på [[Korterød (Stokke gnr 102)|Korterød]].
#Kristen (1743-1771), tambur og innerst på [[Korterød (Stokke gnr 102)|Korterød]]. Hans datter Inger ble født 1765 på Bjørndalen.
#Anders (1745-1745).
#Anders (1745-1745).
#Anders (1747-1789), bodde på [[Skjelbred (Stokke gnr 114)|Skjelbred]] i Skjee.
#Anders (1747-1789), bodde på [[Skjelbred (Stokke gnr 114)|Skjelbred]] i Skjee.
Linje 370: Linje 474:


'''''Rasmus Davidsen''''' (ca. 1705-1773) [...]
'''''Rasmus Davidsen''''' (ca. 1705-1773) [...]
'''''Søren Hansen''''' (ca. 1756-1801) fra [[Gjein (Stokke gnr 123)|Gjein]] i Skjee. Gift 1784 i Stokke med '''''Lene Eriksdatter''''' (1756-1803) fra [[Øvre Løke (Stokke gnr 118)|Øvre Løke]] i Skjee. Barn:
#Sibille (1784-1785).
#Sibille (1786-1790).
#Erik (f. 1790).
#Hans (f. 1790).
#Kristen (f. 1793).
#Søren (1793-1794).
#Søren (f. 1795).
#Simen (1798-1802).
'''''Ola Guttormsen''''' (f. ca. 1763). Gift 1794 i Andebu med '''''Edel Hansdatter''''' (f. 1776) fra [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal. Barn:
#Guttorm (f. 1795).
#Hans (f. 1797).
#Pål (f. 1799).
#Ola (f. 1801).
#Anne Helene (f. 1804).
#Mattis (1805-1882).
#Hans (1807-1809).
#Hans (f. 1810).
#Elen Andrea (f. 1813).
#Johannes (f. 1815).
#Peder (f. 1818).
==Kjerva==
[Kort historikk.]
'''''Ola Olsen''''' (ca. 1757-1819) bodde her i 1792. Gift 1791 med '''''Pernille Henriksdatter''''' (ca. 1761-1831). Barn:
#Anne Maria (1792-1792).
#Ola (f. 1793).
#Hans (f. 1797).
'''''Fredrik Hansen''''' (1757-1830). Gift (1) 1785 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Anne Abrahamsdatter''''' (1765-1794). Gift (2) 1797 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Kristine Ellefsdatter''''' (1764-1830). Barn (1-5 i første ekteskap, 6-8 i annet ekteskap):
#Hans (f. 1786).
#Abraham (1788-1788).
#Anne Maria (f. 1789).
#Abraham (f. 1792).
#Anders (1794-1794).
#Anders (ca. 1798-1798).
#Anders (f. 1799).
#Fredrik (f. 1802).
'''''Henrik Andersen''''' (f. 1770). Gift 1797 i [[Hedrum prestegjeld|Hedrum]] med '''''Gunhild Maria Jensdatter''''' (f. ca. 1773). Barn:
#Anders (1797-før 1801).
#Per (f. 1797).
#Anders (f. 1799).
#Ola (f. 1801).
#Johannes (1804-1805).
#Inger Maria (f. 1806).


==Drangedal==
==Drangedal==
Linje 385: Linje 538:
#Frans (1784-1785).
#Frans (1784-1785).


==Kjerva==
'''''Halvor Jonsen''''' (f. ca. 1737). Skoleholder. Gift (1) 1774 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Anne Larsdatter''''' (ca. 1751-1785). Gift (2) 1785 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Berte Kristensdatter''''' (1743-1800) fra Gjerla i Skjee. Gift (3) 1801 med '''''Anne Olsdatter''''' (f. ca. 1761). Barn i første ekteskap:
[Kort historikk.]
#Kari (f. 1775).
 
#Jon (f. 1777).
'''''Ola Olsen''''' bodde her i 1792. Gift med '''''Pernille Henriksdatter'''''. Barn:
#Anders (f. 1779).
#Anne Maria (f. 1792).
#Anne (f. 1782).
#Per (1784-1785).


'''''Søren Mogensen Høeg'''''. Gift med '''''Marte Maria Olsdatter'''''.


=Referanser og fotnoter=
=Referanser og fotnoter=
Linje 398: Linje 553:


[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
{{artikkelkoord|59.19960367|N|10.17384765|Ø}}
[[Kategori:Sandar]]
[[Kategori:Garder]]
{{F2}}
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.19906|N|10.16961|Ø}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
173 395

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/663401...2037324»