Veiledere, Administratorer
173 291
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Bruk II-a) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (34 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Haughem | | navn = Haughem | ||
| bilde = | | bilde = Haughem_150613.JPG | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).{{byline|[[Kristian Hunskaar]]}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = | | sted = | ||
| sokn = [[Sandar | | sokn = [[Sandar prestegjeld|Sandar]] | ||
| kommune = [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] | | kommune = [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] | ||
| fylke = [[Vestfold]] | | fylke = [[Vestfold]] | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = Matrikkelgård | | type = Matrikkelgård | ||
| gateadr = | | gateadr = [[Kodalveien (Sandefjord)|Kodalveien]] | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord]] | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Haughem_150613.JPG|Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).|[[Kristian Hunskaar]]}}</includeonly> | ||
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord kommune]]. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer|løpenr.]] 507–518. </onlyinclude> | |||
Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal. | |||
=Navn= | =Navn= | ||
De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av ''haug'' (haug) og ''hæmr'', der siste ledd er en sammendragning av ''háeimr'', som igjen er en sammensetning av enten adjektivet ''hár'' (høy) eller substantivet ''há'' (høyde) og ''heimr'' (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ([[Hem (Sandefjord gnr 161)|Hem]]), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet ''haug'', som på sett og vis er «smør på flesk». | <onlyinclude>De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av ''haug'' (haug) og ''hæmr'', der siste ledd er en sammendragning av ''háeimr'', som igjen er en sammensetning av enten adjektivet ''hár'' (høy) eller substantivet ''há'' (høyde) og ''heimr'' (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ([[Hem (Sandefjord gnr 161)|Hem]]), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet ''haug'', som på sett og vis er «smør på flesk».</onlyinclude> | ||
Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (''bjórn'')og ikke et av mannsnavnene Bjørn (''Bjórn'') eller Bjarne (''Bjarni''). | Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (''bjórn'')og ikke et av mannsnavnene Bjørn (''Bjórn'') eller Bjarne (''Bjarni''). | ||
=Skyld= | =Skyld= | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
Av [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem. | Av [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem. | ||
=Generell historie= | =Generell historie= | ||
| Linje 47: | Linje 45: | ||
I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og [[Leksikon:Sperre|sperrer]]. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og [[Leksikon:Smålast|smålast]], og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer. | I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og [[Leksikon:Sperre|sperrer]]. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og [[Leksikon:Smålast|smålast]], og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer. | ||
=Eiere= | =Eiere= | ||
[[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette | [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette drøyt 2 [[Leksikon:Markebol|markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder. | ||
På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738. | På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738. | ||
| Linje 88: | Linje 85: | ||
Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II). | Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II). | ||
==Bruk I== | ==Bruk I== | ||
| Linje 148: | Linje 144: | ||
'''''Fredrik Hansen''''' (ca. 1718-1759) fra [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] fikk som ovenfor nevnt skjøte av Hans Mattissen på ⅛ av Haughem (18 mrk smør) for 120 rd i 1742. Fredrik var da ungkar og soldat ved major Rømers livkompani, og han fikk låne 90 rd av major Kristoffer Klein på [[Øvre Gokstad (Sandefjord gnr 117|Øvre Gokstad]] til kjøpet. I 1748 flyttet han hjem til Svines. Haughem-parten beholdt han til 1754, muligens som underbruk, da han solgte for 120 rd. Gift 1743 med '''''Gunhild Jensdatter''''' (ca. 1723-1806). Barn: | '''''Fredrik Hansen''''' (ca. 1718-1759) fra [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] fikk som ovenfor nevnt skjøte av Hans Mattissen på ⅛ av Haughem (18 mrk smør) for 120 rd i 1742. Fredrik var da ungkar og soldat ved major Rømers livkompani, og han fikk låne 90 rd av major Kristoffer Klein på [[Øvre Gokstad (Sandefjord gnr 117|Øvre Gokstad]] til kjøpet. I 1748 flyttet han hjem til Svines. Haughem-parten beholdt han til 1754, muligens som underbruk, da han solgte for 120 rd. Gift 1743 med '''''Gunhild Jensdatter''''' (ca. 1723-1806). Barn: | ||
#Mari (1745-1811), gift 1773 med Kristoffer Nilsen, bruker på [[Hørdalen (Sandefjord gnr 23)|Hørdalen]]. | #Mari (1745-1811), gift 1773 med Kristoffer Nilsen, bruker på [[Hørdalen (Sandefjord gnr 23)|Hørdalen]]. | ||
#Hans (1746-1824), | #Hans (1746-1824), brukte 1795-1798 bruk II-a, men bodde ellers på [[Vestre Gallis (Andebu gnr 100)|Vestre Gallis]] i Kodal, [[Øvre Torrestad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Torrestad]] og [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]]. | ||
#Barbro (1748-1819), bodde hos broren Fredrik på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]], men ble som gammel pike gift 1806 med Nils Mikkelsen på [[Sandar prestegård (Sandefjord gnr 43)|Kjelberg]]. | #Barbro (1748-1819), bodde hos broren Fredrik på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]], men ble som gammel pike gift 1806 med Nils Mikkelsen på [[Sandar prestegård (Sandefjord gnr 43)|Kjelberg]]. | ||
#Ingeborg (1750-1750). | #Ingeborg (1750-1750). | ||
| Linje 219: | Linje 215: | ||
Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør). | Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør). | ||
'''''Amund Svensen''''' (ca. 1644-ca. 1730) fra [[Nedre | '''''Amund Svensen''''' (ca. 1644-ca. 1730) fra [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]] kjøpte i 1674 eller 1675 2 bpd 6 mrk smør i Haughem av Iver Mikkelsen på [[Mellom Hem (Våle gnr 144)|Mellom Hem]] i Undrumsdal og slo seg straks ned som bruker på halve Haughem. Han figurerer som bruker ennå i 1726, selv om han da var svært gammel og i praksis må ha overlatt gårdsarbeidet til yngre folk. Gift med '''''Jøran Madsdatter''''' (d. 1731). Det ble skiftet etter Amund 8.-9. november 1730 og etter Jøran 24. januar og 6. februar 1732, men skiftene er tapt. Ved disse skiftene ble jordegodset på 2 bpd 6 smør fordelt med 9 9/11 mrk smør til hver av de fire gjenlevende sønnene og 4 10/11 mrk smør til hver av de tre døtrene. Barn: | ||
#Mads (ca. 1677-før 1730), var i 1701 båtsmann på flåten. Han nevnes ikke i skiftene etter sine barnløse søsken i 1752 og 1753 og kan derfor ikke ha hatt etterslekt. Fordeling av jordegods for øvrig tyder på at Mads var død allerede før det ble skiftet etter foreldrene i 1730 og 1731. | #Mads (ca. 1677-før 1730), var i 1701 båtsmann på flåten. Han nevnes ikke i skiftene etter sine barnløse søsken i 1752 og 1753 og kan derfor ikke ha hatt etterslekt. Fordeling av jordegods for øvrig tyder på at Mads var død allerede før det ble skiftet etter foreldrene i 1730 og 1731. | ||
#Sissel (ca. 1679-1752), gift (1) 1715 med Truls Davidsen fra [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]] og (2) 1717 med Kristoffer Hansen, bruker på [[Store Var (Stokke gnr 31)|Store Var]] i Stokke. | #Sissel (ca. 1679-1752), gift (1) 1715 med Truls Davidsen fra [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]] og (2) 1717 med Kristoffer Hansen, bruker på [[Store Var (Stokke gnr 31)|Store Var]] i Stokke. | ||
| Linje 257: | Linje 253: | ||
Først i 1779 fikk Hans omsider hånd om den andre halvparten av farens tidligere bruk, da han kjøpte bruk II-b av broren Mikkel for 600 rd. Mikkel satte som vilkår at han skulle ha forkjøpsrett, dersom Hans ønsket å selge, og at han skulle få bruke kvernbruket på bruk II-b halve året. Hans hadde på sin side ikke rede penger til å betale Mikkel, og lånet hos Nils Clausen Bugge ble derfor økt til 686 rd. Sammen med sønnene eide Hans nå halve Haughem, og slik varte det til 1787, da den eldste sønnen Anders fikk kjøpe bruk II-b for 600 rd. Samtidig fikk Hans skjøte på barnas arveparter etter Ingeborg Iversdatter for 181 ¼ rd, slik at han eide bruk II-a alene. Han utstedte en ny pantobligasjon til Nils Clausen Bugge på 236 rd, mens det tidligere lånet ble slettet. Mot slutten av 1788 ble lånet hos Nils Clausen Bugge innfridd, men i stedet måtte Hans låne 247 rd av Kristoffer Pålsen på [[Gjervåg (Tjøme gnr 6)|Gjervåg]] på Tjøme. | Først i 1779 fikk Hans omsider hånd om den andre halvparten av farens tidligere bruk, da han kjøpte bruk II-b av broren Mikkel for 600 rd. Mikkel satte som vilkår at han skulle ha forkjøpsrett, dersom Hans ønsket å selge, og at han skulle få bruke kvernbruket på bruk II-b halve året. Hans hadde på sin side ikke rede penger til å betale Mikkel, og lånet hos Nils Clausen Bugge ble derfor økt til 686 rd. Sammen med sønnene eide Hans nå halve Haughem, og slik varte det til 1787, da den eldste sønnen Anders fikk kjøpe bruk II-b for 600 rd. Samtidig fikk Hans skjøte på barnas arveparter etter Ingeborg Iversdatter for 181 ¼ rd, slik at han eide bruk II-a alene. Han utstedte en ny pantobligasjon til Nils Clausen Bugge på 236 rd, mens det tidligere lånet ble slettet. Mot slutten av 1788 ble lånet hos Nils Clausen Bugge innfridd, men i stedet måtte Hans låne 247 rd av Kristoffer Pålsen på [[Gjervåg (Tjøme gnr 6)|Gjervåg]] på Tjøme. | ||
Hans var blitt gift (2) 1777 med '''''Oline Olsdatter''''' (ca. 1749). Det er uvisst hvor hun var fra, men husmannen Ola Olsen, som bodde vekselvist på Løken under [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]] og Bjørndalen under Haughem, var hennes bror. Hans Pedersen døde i mars 1789, og det ble snart klart at det ikke var tilstrekkelige midler i boet til å berge jordegodset, som ble taksert til 450 rd, for enka og barna. Til slutt ble skiftet gjort opp 21. november 1789 med snaut 146 rd til deling, og arvingene beholdt bare 4 5/16 mrk smør av jordegodset. Resten ble auksjonert bort (se nedenfor), men plassen Bjørndalen med tilliggende jord og skog skulle holdes utenfor, slik at Oline Olsdatter skulle kunne bo der på livstid. Foruten dødfødte barn i 1758 og 1778 hadde Hans og hustruene følgende barn (1-4 i første ekteskap og 5-6 i annet ekteskap): | Hans var blitt gift (2) 1777 med '''''Oline Olsdatter''''' (ca. 1749-1802). Det er uvisst hvor hun var fra, men husmannen Ola Olsen, som bodde vekselvist på Løken under [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]] og Bjørndalen under Haughem, var hennes bror. Hans Pedersen døde i mars 1789, og det ble snart klart at det ikke var tilstrekkelige midler i boet til å berge jordegodset, som ble taksert til 450 rd, for enka og barna. Til slutt ble skiftet gjort opp 21. november 1789 med snaut 146 rd til deling, og arvingene beholdt bare 4 5/16 mrk smør av jordegodset. Resten ble utlagt til kreditorene og siden auksjonert bort (se nedenfor), men plassen Bjørndalen med tilliggende jord og skog skulle holdes utenfor, slik at Oline Olsdatter skulle kunne bo der på livstid. Foruten dødfødte barn i 1758 og 1778 hadde Hans og hustruene følgende barn (1-4 i første ekteskap og 5-6 i annet ekteskap): | ||
#Idde (f. 1751). | #Idde (1751-1824), gift 1776 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med Ola Jørgensen (f. 1751), se nedenfor. | ||
#Anders (1754-1804). | #Anders (1754-1804), se bruk II-b. | ||
#Iver ( | #Iver (1760-1834), se nedenfor. | ||
#Per (f. 1764). | #Per (f. 1764). | ||
#Hans (f. 1780). | #Hans (f. 1780). | ||
#Ingeborg (f. 1784). | #Ingeborg (f. 1784). | ||
Ved auksjon 8. september 1791 fikk '''''Matias Berg''''' på [[Tufte (Stokke gnr 10)|Tufte]] i Stokke tilslaget på 1 bpd 7 9/16 mrk smør i Haughem for 515 rd. Han klarte imidlertid ikke å betale innen fristen, og Anders Anundsen på [[Hønsø (Tjøme gnr 23)|Hønsø]], som var kurator for kreditoren Kristoffer Pålsen, forlangte ny auksjon. Den ble holdt 29. november samme år og ble en durabelig budkamp mellom Knut Hansen på [[Skravestad (Sandefjord gnr 67)|Skravestad]] og Mikkel Persen på Haughem, der de to på slutten la på én og én riksdaler. Til slutt var det '''''Knut Hansen''''' som fikk tilslaget for 511 rd, og skjøtet ble utstedt vinteren 1792. Knut Hansen døde senere samme år, men hadde da inngått muntlig avtale med Matias Berg om at sistnevnte skulle få kjøpe parten for 550 rd. Knut Hansens arvinger fulgte opp dette og ga Matias Berg skjøte i januar 1794. Han hadde ikke intensjon om å bli sittende lenge som eier, og samme sommer solgte han 18 mrk smør videre til '''''Tjøstolv Madsen''''' på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke for 450 rd. De resterende 13 9/16 mrk smør hadde han et par uker tidligere solgt til Hans Persens sønn Iver, som også løste inn sine søskens arveparter, alt til en takst på 25 rd pr mrk smør. Tjøstolv Madsen solgte 1795 sine 18 mrk smør for 480 rd til Hans Fredriksen, som bosatte seg her. Vi vender nå tilbake til brukerhistorikken: | |||
'''''Ola Jørgensen''''' (f. 1751) var født [[Solberg (Ramnes gnr 131)|Solberg]] i Fon, men oppvokst på [[Tveiten (Sem gnr 4)|Tveiten]] i Sem. Gift 1776 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med Hans Persens datter '''''Idde Hansdatter''''' (1751-1824). De bodde først noen år hos hans foreldre på Tveiten, og omkring 1785 bodde de i [[Stathelle]]. Fra 1791 sees de å bo på Haughem, trolig som leilendinger på dette bruket. Men en gang etter 1794 ser det ut til Ola har reist vekk, og det er ikke spor av ham siden. Idde ble imidlertid boende på Haughem til sin død. I [[folketellinga 1801]] er hun registrert som gift kvinne i broren Ivers husstand. Barn: | |||
#Ingeborg Maria (f. 1776). Ved skiftet etter Anne Nilsdatter på [[Vestre Gjennestad (Stokke gnr 107)|Vestre Gjennestad]] i Skjee i 1780 er det opplyst, at Anne før sin død hadde gitt sin halvsøsterdatter Idde Hansdatters datter Ingeborg Maria noen sølvspenner i gave. Ingeborg Maria bodde på Haughem da hun ble konfirmert i 1793, men kjennes ikke siden. | |||
#Anne Katrine (f. 1779), bodde på Haughem da hun ble konfirmert i 1795, men kjennes ikke siden. | |||
#Jens (f. 1781), bodde på Haughem i 1801, men kjennes ikke siden. | |||
#Abelone (1785-1801). | |||
#Helene Maria (1791-1792). | |||
#Jørgen (f. 1794). | |||
'''''Iver Hansen''''' (1760-1834), sønn av Hans Persen, ble 1794 altså eier av halve bruket (18 mrk smør). Han måtte låne 298 rd av Matias Berg for å finansiere kjøpet. Resten bygslet han nok av eieren Tjøstolv Madsen på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke, men da Tjøstolv i 1795 solgte sin part til Hans Fredriksen, valgte Iver senere samme år å selge sin halvpart i to deler til den samme Hans Fredriksen og dennes bror Fredrik Fredriksen på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] for til sammen 500 rd. Lånet hos Matias Berg ble da innfridd. Det er uvisst om Iver nå flyttet vekk, eller om han ble boende til huse på Haughem. I 1799 fikk han i alle fall skjøte for 480 rd av Hans Fredriksen på den halvparten av bruket som Hans hadde kjøpt av Tjøstolv Madsen. I skjøtet er det nevnt at handelen hadde hatt et forspill i [[Leksikon:Forlikskommisjon|forlikskommisjonen]]. Ennå eide imidlertid Hans Fredriksen og Fredrik Fredriksen 9 mrk smør hver, som de muligens hadde til underbruk til brukene sine på [[Øvre Torrestad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Torrestad]] og Svines, slik at Iver ble sittende som eier og bruker av ⅛ av Haughem. | |||
Et utenomekteskapelig forhold til Barbro Maria Fredriksdatter fra [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] resulterte 1794 i en sønn Ola, som imidlertid døde bare dagen gammel. Iver ble derimot gift 1801 med '''''Anne Andersdatter''''' (1776-1845) fra [[Haugtuft (Sandefjord gnr 24)|Haugtuft]], hvis mor og stefar ved tida for giftermålet bodde på Kottet under [[Nordre From (Sandefjord gnr 56)|Nordre From]]. Barn: | |||
#Ingeborg Maria (f. 1802). | |||
#Anders (1804-1809). | |||
#Inger Maria (f. 1807). | |||
'''''Hans Fredriksen''''' (1746-1824) var født på Haughem (bruk I-a), men oppvokst på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]]. Han hadde bodd vel ti år på [[Vestre Gallis (Andebu gnr 100)|Vestre Gallis]] i Kodal, før han i 1795 kjøpte halvparten av dette bruket (18 mrk smør) av Tjøstolv Madsen på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke for 480 rd og flyttet hit. Senere samme år kjøpte han ytterligere 9 mrk smør av Iver Hansen, samtidig som broren Fredrik Fredriksen på Svines kjøpte de siste 9 mrk smør. Hans og Fredrik betalte 250 rd hver. Hans lånte 200 rd av Hans Tolvsen på [[Vestre Bergan (Sandefjord gnr 31)|Vestre Bergan]] og 40 rd av myndlingene hans (barna til Gullik Tolvsen på [[Hotvet (Sandefjord gnr 16)|Hotvet]]) mot pant i 1 bpd 3 mrk smør i Haughem. Den parten som Hans hadde kjøpt av Tjøstolv Madsen, solgte han 1799 til Iver Hansen (se over) for 480 rd. Lånet fra 1795 ble da innfridd, og Hans flyttet i stedet til [[Øvre Torrestad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Torrestad]], men beholdt en part på 9 mrk smør her. Siden kom han til Svines, der han og kona døde. Gift 1783 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Pernille Jonsdatter''''' (1760-1841) fra [[Brekke (Stokke gnr 16)|Brekke]] i Stokke. Hans og Pernilles eldste barn ble født på Brekke. Barn: | |||
#Anne Maria (1783-1784). | |||
#Anne Maria (1785-1787). | |||
#Fredrik (1787-1810). | |||
#Johannes (1789-1854), ble bruker på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] etter foreldrene. | |||
#Jens (1794-1872), bruker på [[Øvre Tørstad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Tørstad]]. | |||
#Lars (1796-1811). | |||
#Gunhild Maria (1798-1866), gift 1819 med Johannes Jakobsen, bruker på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal. | |||
==Bruk II-b== | ==Bruk II-b== | ||
Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745 | Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745. | ||
'''''Per Amundsen''''' (ca. 1683-1760), omtalt under bruk II, var i navnet bruker til sin død. I praksis må bruket ha blitt drevet av svigersønnen Ola Hansen (se bruk I-a) og sønnene Amund og Mikkel. | '''''Per Amundsen''''' (ca. 1683-1760), omtalt under bruk II, var i navnet bruker til sin død. I praksis må bruket ha blitt drevet av svigersønnen Ola Hansen (se bruk I-a) og sønnene Amund og Mikkel. | ||
| Linje 279: | Linje 301: | ||
#Helge (♂) (1772-1772). | #Helge (♂) (1772-1772). | ||
Det var Amunds brødre Hans og Mikkel som i fellesskap fikk tilslaget på Amunds 1 ½ bpd smør i Haughem ved auksjonen 16. oktober 1773. De skulle betale 500 ¼ rd og forplikte seg til å yte opphold til deres gamle mor, enten hun ville bo på gården eller ikke. Men så viste det seg at Hans ikke kunne skaffe penger til å betale for sin halvdel, og så ble de enige om at Mikkel skulle betale det hele og være eneeier. Heller ikke Mikkel kunne bla opp hele kjøpesummen, men som formynder for sin 4-årige brorsønn Per Amundsen lånte han dennes farsarv på snaut 140 rd og dessuten 280 rd av Hans Rasmussen på Natvall. Disse pantene ble avlyst henholdsvis 1781 og 1778. I 1779 lot nemlig Mikkel broren Hans få kjøpe de 1 ½ bpd smør for 600 rd, og dermed var Hans eier av hele den halvdelen av Haughem som her er kalt bruk II. Mikkel forbeholdt seg imidlertid retten til å bruke kvernbruket som lå til dette bruket, selv om det skulle være brorens eiendom, slik at de skulle male hvert sitt jevndøgn. Mikkel skulle også ha forkjøpsrett for 600 rd, dersom Hans noen gang skulle selge. | Det var Amunds brødre Hans og Mikkel som i fellesskap fikk tilslaget på Amunds 1 ½ bpd smør i Haughem ved auksjonen 16. oktober 1773. De skulle betale 500 ¼ rd og forplikte seg til å yte opphold til deres gamle mor, enten hun ville bo på gården eller ikke. Men så viste det seg at Hans ikke kunne skaffe penger til å betale for sin halvdel, og så ble de enige om at Mikkel skulle betale det hele og være eneeier. Heller ikke Mikkel kunne bla opp hele kjøpesummen, men som formynder for sin 4-årige brorsønn Per Amundsen lånte han dennes farsarv på snaut 140 rd og dessuten 280 rd av Hans Rasmussen på Natvall. Disse pantene ble avlyst henholdsvis 1781 og 1778. I 1779 lot nemlig Mikkel broren Hans få kjøpe de 1 ½ bpd smør for 600 rd, og dermed var Hans eier av hele den halvdelen av Haughem som her er kalt bruk II. Mikkel forbeholdt seg imidlertid retten til å bruke kvernbruket som lå til dette bruket, selv om det skulle være brorens eiendom, slik at de skulle male hvert sitt jevndøgn. Mikkel skulle også ha forkjøpsrett for 600 rd, dersom Hans noen gang skulle selge. Hans (se bruk II-a) var eier til 1787, da han solgte for 600 rd til sønnen Anders Hansen. | ||
'''''Anders Hansen''''' (1754-1804) fra bruk II-a kjøpte 1787 dette bruket av faren Hans Persen for 600 rd. Faren og søsknene skulle ha forkjøpsrett, dersom det ble aktuelt for Anders å selge. Som sin far lånte han av prost [[Andreas Schelven|Schelvens]] myndling Nils Clausen Bugge. Lånet på 450 rd ble innfridd i 1794. Anders hadde da antakelig tatt opp et annet lån; i alle fall lånte han 1799 398 rd av Mikkel Mattissen på [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]]. Dette lånet ble innfridd i 1807. Gift 1790 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Anne Katrine Hansdatter''''' (1766-1835) fra [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal, som ble gift på nytt med neste bruker. Barn: | |||
#Hans (f. 1790). | |||
#Helene Maria (1792-1792). | |||
#Nils (f. 1793). | |||
#Hans (1795-1818). | |||
#Mari Andrea (f. 1797). | |||
#Abraham (1799-1818). | |||
#Anders (f. 1802). | |||
#Else Maria (1804-1805). | |||
'''''Andreas Andersen''''' (1780-1861) fra [[Nordre Sverstad (Sandefjord gnr 45)|Nordre Sverstad]]. Gift 1807 med Anders Hansens enke '''''Anne Katrine Hansdatter''''' (1766-1835). Barn: | |||
#Anders (1807-1808). | |||
#Anders (1810-1811). | |||
==Foreløpig uplasserte brukere== | |||
Brukerne vil bli plassert når bruksstrukturen etter 1800 blir klar. | |||
'''''Anders Olsen''''' (f. 1771) fra Øvre Torrestad. Gift 1798 med '''''Anne Hansdatter''''' (f. 1776) fra Bø. Barn: | |||
#Ola (f. 1798). | |||
#Hans (f. 1800). | |||
#Mattis (1803-1803). | |||
#Mattis (f. 1804). | |||
#Anders (f. 1806). | |||
'''''Ola Mikkelsen''''' (f. 1767) fra Øvre Torrestad. Gift 1794 med '''''Mari Hansdatter''''' (f. 1774) fra Mellom Skalberg. Barn: | |||
#Mikkel (f. 1796). | |||
#Hans (f. 1798). | |||
#Anne Maria (f. 1800). | |||
#Nils (f. 1802). | |||
#Kari Sibille (f. 1804). | |||
#Tolv (f. 1807). | |||
==Bnr. 3: Bjørndalen nordre== | ==Bnr. 3: Bjørndalen nordre== | ||
| Linje 328: | Linje 382: | ||
#Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann. | #Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann. | ||
#Thor (1915-1994), se nedenfor. | #Thor (1915-1994), se nedenfor. | ||
{{thumb|Bjørndalen_Haughem_150613.JPG|Bjørndalen (2015).|Kristian Hunskaar}} | |||
'''''Thor Sulland''''' (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført [[Hypotekbanken|Hypotekbankens]] tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med '''''Ruth Olsen''''' (1914-1984), datter av Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord. | '''''Thor Sulland''''' (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført [[Hypotekbanken|Hypotekbankens]] tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med '''''Ruth Olsen''''' (1914-1984), datter av Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord. | ||
| Linje 335: | Linje 391: | ||
'''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof. | '''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof. | ||
'''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av Bjørndalsveien i 1959 og 1961. Barn: | '''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av [[Bjørndalsveien (Sandefjord)|Bjørndalsveien]] i 1959 og 1961. Barn: | ||
#Ottar (f. 1946). | #Ottar (f. 1946). | ||
#Torbjørn (f. 1948), se nedenfor. | #Torbjørn (f. 1948), se nedenfor. | ||
| Linje 363: | Linje 419: | ||
#Ola (1764-1764). | #Ola (1764-1764). | ||
#Anders (f. 1766). | #Anders (f. 1766). | ||
'''''Anders Simensen''''' (f. 1748). Gift 1772 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Kristine Hansdatter''''' (f. 1749). Barn: | |||
#Simen (f. 1772). | |||
#Hans (f. 1774). | |||
#Abraham (1777-1777). | |||
#Abraham (1779-1779). | |||
#Pernille (1781-1787). | |||
#Ola (f. 1785). | |||
#Pernille (f. 1787). | |||
#Andreas (f. 1790). | |||
'''''Lars Andersen''''' (ca. 1726-1790). Gift 1776 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Live Børgesdatter''''' (1734-1791). Lars og Live Haughem-eie var faddere for et barn født på Hønsvall i Kodal i 1779. | |||
'''''Lars Markussen''''' (f. 1771). Gift 1796 med '''''Gunhild Mattisdatter''''' (f. ca. 1761). Barn: | '''''Lars Markussen''''' (f. 1771). Gift 1796 med '''''Gunhild Mattisdatter''''' (f. ca. 1761). Barn: | ||
#Mattis (1796-1801). | #Mattis (1796-1801). | ||
#Søren (f. 1799). | #Søren (f. 1799). | ||
==Bjørndalen== | ==Bjørndalen== | ||
| Linje 392: | Linje 459: | ||
#Anders (1740-1740). | #Anders (1740-1740). | ||
#Mikkel (1742-1742). | #Mikkel (1742-1742). | ||
#Kristen (1743-1771), tambur og innerst på [[Korterød (Stokke gnr 102)|Korterød]]. | #Kristen (1743-1771), tambur og innerst på [[Korterød (Stokke gnr 102)|Korterød]]. Hans datter Inger ble født 1765 på Bjørndalen. | ||
#Anders (1745-1745). | #Anders (1745-1745). | ||
#Anders (1747-1789), bodde på [[Skjelbred (Stokke gnr 114)|Skjelbred]] i Skjee. | #Anders (1747-1789), bodde på [[Skjelbred (Stokke gnr 114)|Skjelbred]] i Skjee. | ||
| Linje 430: | Linje 497: | ||
#Johannes (f. 1815). | #Johannes (f. 1815). | ||
#Peder (f. 1818). | #Peder (f. 1818). | ||
==Kjerva== | |||
[Kort historikk.] | |||
'''''Ola Olsen''''' (ca. 1757-1819) bodde her i 1792. Gift 1791 med '''''Pernille Henriksdatter''''' (ca. 1761-1831). Barn: | |||
#Anne Maria (1792-1792). | |||
#Ola (f. 1793). | |||
#Hans (f. 1797). | |||
'''''Fredrik Hansen''''' (1757-1830). Gift (1) 1785 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Anne Abrahamsdatter''''' (1765-1794). Gift (2) 1797 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Kristine Ellefsdatter''''' (1764-1830). Barn (1-5 i første ekteskap, 6-8 i annet ekteskap): | |||
#Hans (f. 1786). | |||
#Abraham (1788-1788). | |||
#Anne Maria (f. 1789). | |||
#Abraham (f. 1792). | |||
#Anders (1794-1794). | |||
#Anders (ca. 1798-1798). | |||
#Anders (f. 1799). | |||
#Fredrik (f. 1802). | |||
'''''Henrik Andersen''''' (f. 1770). Gift 1797 i [[Hedrum prestegjeld|Hedrum]] med '''''Gunhild Maria Jensdatter''''' (f. ca. 1773). Barn: | |||
#Anders (1797-før 1801). | |||
#Per (f. 1797). | |||
#Anders (f. 1799). | |||
#Ola (f. 1801). | |||
#Johannes (1804-1805). | |||
#Inger Maria (f. 1806). | |||
==Drangedal== | ==Drangedal== | ||
| Linje 445: | Linje 538: | ||
#Frans (1784-1785). | #Frans (1784-1785). | ||
'''''Halvor Jonsen''''' | '''''Halvor Jonsen''''' (f. ca. 1737). Skoleholder. Gift (1) 1774 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Anne Larsdatter''''' (ca. 1751-1785). Gift (2) 1785 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Berte Kristensdatter''''' (1743-1800) fra Gjerla i Skjee. Gift (3) 1801 med '''''Anne Olsdatter''''' (f. ca. 1761). Barn i første ekteskap: | ||
#Kari (f. 1775). | |||
#Jon (f. 1777). | |||
#Anders (f. 1779). | |||
#Anne (f. 1782). | |||
#Per (1784-1785). | |||
'''''Søren Mogensen Høeg'''''. Gift med '''''Marte Maria Olsdatter'''''. | '''''Søren Mogensen Høeg'''''. Gift med '''''Marte Maria Olsdatter'''''. | ||
=Referanser og fotnoter= | =Referanser og fotnoter= | ||
| Linje 472: | Linje 553: | ||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | [[Kategori:Sandefjord kommune]] | ||
{{artikkelkoord|59. | [[Kategori:Sandar]] | ||
[[Kategori:Garder]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.19906|N|10.16961|Ø}} | |||