Veiledere, Administratorer
173 395
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kjerva) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Haughem | | navn = Haughem | ||
| bilde = | | bilde = Haughem_150613.JPG | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).{{byline|[[Kristian Hunskaar]]}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = | | sted = | ||
| sokn = [[Sandar | | sokn = [[Sandar prestegjeld|Sandar]] | ||
| kommune = [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] | | kommune = [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] | ||
| fylke = [[Vestfold]] | | fylke = [[Vestfold]] | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = Matrikkelgård | | type = Matrikkelgård | ||
| gateadr = | | gateadr = [[Kodalveien (Sandefjord)|Kodalveien]] | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord]] | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Haughem_150613.JPG|Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).|[[Kristian Hunskaar]]}}</includeonly> | ||
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord kommune]]. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer|løpenr.]] 507–518. </onlyinclude> | |||
Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal. | Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal. | ||
=Navn= | =Navn= | ||
De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av ''haug'' (haug) og ''hæmr'', der siste ledd er en sammendragning av ''háeimr'', som igjen er en sammensetning av enten adjektivet ''hár'' (høy) eller substantivet ''há'' (høyde) og ''heimr'' (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ([[Hem (Sandefjord gnr 161)|Hem]]), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet ''haug'', som på sett og vis er «smør på flesk». | <onlyinclude>De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av ''haug'' (haug) og ''hæmr'', der siste ledd er en sammendragning av ''háeimr'', som igjen er en sammensetning av enten adjektivet ''hár'' (høy) eller substantivet ''há'' (høyde) og ''heimr'' (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ([[Hem (Sandefjord gnr 161)|Hem]]), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet ''haug'', som på sett og vis er «smør på flesk».</onlyinclude> | ||
Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (''bjórn'')og ikke et av mannsnavnene Bjørn (''Bjórn'') eller Bjarne (''Bjarni''). | Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (''bjórn'')og ikke et av mannsnavnene Bjørn (''Bjórn'') eller Bjarne (''Bjarni''). | ||
=Skyld= | =Skyld= | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
Av [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem. | Av [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem. | ||
=Generell historie= | =Generell historie= | ||
| Linje 47: | Linje 45: | ||
I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og [[Leksikon:Sperre|sperrer]]. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og [[Leksikon:Smålast|smålast]], og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer. | I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og [[Leksikon:Sperre|sperrer]]. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og [[Leksikon:Smålast|smålast]], og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer. | ||
=Eiere= | =Eiere= | ||
[[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette | [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette drøyt 2 [[Leksikon:Markebol|markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder. | ||
På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738. | På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738. | ||
| Linje 59: | Linje 56: | ||
Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken. | Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken. | ||
=Brukere= | =Brukere= | ||
| Linje 89: | Linje 85: | ||
Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II). | Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II). | ||
==Bruk I== | ==Bruk I== | ||
| Linje 121: | Linje 116: | ||
#Mikkel (1745-1801), kom også til [[Øvre Anholt (Stokke gnr 110)|Anholt]] i Skjee. | #Mikkel (1745-1801), kom også til [[Øvre Anholt (Stokke gnr 110)|Anholt]] i Skjee. | ||
#Hans (1750-1753). | #Hans (1750-1753). | ||
==Bruk I-a== | ==Bruk I-a== | ||
| Linje 193: | Linje 187: | ||
#Eli Maria (f. 1784). | #Eli Maria (f. 1784). | ||
#Mattis (f. 1787). | #Mattis (f. 1787). | ||
==Bruk I-b== | ==Bruk I-b== | ||
| Linje 218: | Linje 211: | ||
'''''Mattis Mikkelsen''''' (1749-1836), sønn av den tidligere brukeren Mikkel Mattissen, var største partseier med vel 10 ½ mrk smør, og i 1772 løste han ut sine seks medeiere for drøyt 125 rd og ble eier av denne fjerdeparten av Haughem. Pengene skaffet han til veie ved å låne 118 rd av Tolv Trulsen på [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]]. Kanskje hadde han da allerede drevet bruket noen år, sin unge alder til tross. Mattis ble gift 1775 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Margrete Hansdatter''''' (1753-1798), enke etter Hans Abrahamsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal, og dit flyttet Mattis. Ei stund hadde han parten i Haughem til underbruk, men i 1776 solgte han for 375 rd til Mikkel Persen (se bruk I-a). | '''''Mattis Mikkelsen''''' (1749-1836), sønn av den tidligere brukeren Mikkel Mattissen, var største partseier med vel 10 ½ mrk smør, og i 1772 løste han ut sine seks medeiere for drøyt 125 rd og ble eier av denne fjerdeparten av Haughem. Pengene skaffet han til veie ved å låne 118 rd av Tolv Trulsen på [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]]. Kanskje hadde han da allerede drevet bruket noen år, sin unge alder til tross. Mattis ble gift 1775 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Margrete Hansdatter''''' (1753-1798), enke etter Hans Abrahamsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal, og dit flyttet Mattis. Ei stund hadde han parten i Haughem til underbruk, men i 1776 solgte han for 375 rd til Mikkel Persen (se bruk I-a). | ||
==Bruk II== | ==Bruk II== | ||
| Linje 251: | Linje 243: | ||
#Amund (1730-1773), se bruk II-b. | #Amund (1730-1773), se bruk II-b. | ||
#Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b. | #Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b. | ||
==Bruk II-a== | ==Bruk II-a== | ||
| Linje 295: | Linje 286: | ||
#Lars (1796-1811). | #Lars (1796-1811). | ||
#Gunhild Maria (1798-1866), gift 1819 med Johannes Jakobsen, bruker på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal. | #Gunhild Maria (1798-1866), gift 1819 med Johannes Jakobsen, bruker på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal. | ||
==Bruk II-b== | ==Bruk II-b== | ||
| Linje 326: | Linje 316: | ||
#Anders (1807-1808). | #Anders (1807-1808). | ||
#Anders (1810-1811). | #Anders (1810-1811). | ||
==Foreløpig uplasserte brukere== | ==Foreløpig uplasserte brukere== | ||
Brukerne vil bli plassert når bruksstrukturen etter 1800 blir klar. | Brukerne vil bli plassert når bruksstrukturen etter 1800 blir klar. | ||
'''''Anders Olsen''''' (f. 1771) fra Øvre Torrestad. Gift 1798 med '''''Anne Hansdatter''''' (f. | '''''Anders Olsen''''' (f. 1771) fra Øvre Torrestad. Gift 1798 med '''''Anne Hansdatter''''' (f. 1776) fra Bø. Barn: | ||
#Ola (f. 1798). | #Ola (f. 1798). | ||
#Hans (f. 1800). | #Hans (f. 1800). | ||
| Linje 337: | Linje 326: | ||
#Mattis (f. 1804). | #Mattis (f. 1804). | ||
#Anders (f. 1806). | #Anders (f. 1806). | ||
'''''Ola Mikkelsen''''' (f. 1767) fra Øvre Torrestad. Gift 1794 med '''''Mari Hansdatter''''' (f. 1774) fra Mellom Skalberg. Barn: | |||
#Mikkel (f. 1796). | |||
#Hans (f. 1798). | |||
#Anne Maria (f. 1800). | |||
#Nils (f. 1802). | |||
#Kari Sibille (f. 1804). | |||
#Tolv (f. 1807). | |||
==Bnr. 3: Bjørndalen nordre== | ==Bnr. 3: Bjørndalen nordre== | ||
| Linje 385: | Linje 382: | ||
#Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann. | #Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann. | ||
#Thor (1915-1994), se nedenfor. | #Thor (1915-1994), se nedenfor. | ||
{{thumb|Bjørndalen_Haughem_150613.JPG|Bjørndalen (2015).|Kristian Hunskaar}} | |||
'''''Thor Sulland''''' (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført [[Hypotekbanken|Hypotekbankens]] tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med '''''Ruth Olsen''''' (1914-1984), datter av Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord. | '''''Thor Sulland''''' (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført [[Hypotekbanken|Hypotekbankens]] tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med '''''Ruth Olsen''''' (1914-1984), datter av Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord. | ||
| Linje 392: | Linje 391: | ||
'''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof. | '''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof. | ||
'''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av Bjørndalsveien i 1959 og 1961. Barn: | '''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av [[Bjørndalsveien (Sandefjord)|Bjørndalsveien]] i 1959 og 1961. Barn: | ||
#Ottar (f. 1946). | #Ottar (f. 1946). | ||
#Torbjørn (f. 1948), se nedenfor. | #Torbjørn (f. 1948), se nedenfor. | ||
| Linje 399: | Linje 398: | ||
'''''Torbjørn Horntvedt''''' (f. 1948), sønn av foregående, fikk 1982 skjøte på bnr. 3, 4, 10, 11, 13, 14 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av mora for kr. 343 000,-. Søsknene skulle ha rett til hver sin tomt på eiendommen. | '''''Torbjørn Horntvedt''''' (f. 1948), sønn av foregående, fikk 1982 skjøte på bnr. 3, 4, 10, 11, 13, 14 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av mora for kr. 343 000,-. Søsknene skulle ha rett til hver sin tomt på eiendommen. | ||
==Bnr. 4: Haughem (Bjørndalen nordre)== | ==Bnr. 4: Haughem (Bjørndalen nordre)== | ||
| Linje 407: | Linje 405: | ||
Eiendommen følger ved senere overdragelser bnr. 3 og er i nyere tid sammenføyet med denne. | Eiendommen følger ved senere overdragelser bnr. 3 og er i nyere tid sammenføyet med denne. | ||
=Husmenn= | =Husmenn= | ||
| Linje 432: | Linje 429: | ||
#Pernille (f. 1787). | #Pernille (f. 1787). | ||
#Andreas (f. 1790). | #Andreas (f. 1790). | ||
'''''Lars Andersen''''' (ca. 1726-1790). Gift 1776 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Live Børgesdatter''''' (1734-1791). Lars og Live Haughem-eie var faddere for et barn født på Hønsvall i Kodal i 1779. | |||
'''''Lars Markussen''''' (f. 1771). Gift 1796 med '''''Gunhild Mattisdatter''''' (f. ca. 1761). Barn: | '''''Lars Markussen''''' (f. 1771). Gift 1796 med '''''Gunhild Mattisdatter''''' (f. ca. 1761). Barn: | ||
#Mattis (1796-1801). | #Mattis (1796-1801). | ||
#Søren (f. 1799). | #Søren (f. 1799). | ||
==Bjørndalen== | ==Bjørndalen== | ||
| Linje 540: | Linje 538: | ||
#Frans (1784-1785). | #Frans (1784-1785). | ||
'''''Halvor Jonsen''''' | '''''Halvor Jonsen''''' (f. ca. 1737). Skoleholder. Gift (1) 1774 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Anne Larsdatter''''' (ca. 1751-1785). Gift (2) 1785 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Berte Kristensdatter''''' (1743-1800) fra Gjerla i Skjee. Gift (3) 1801 med '''''Anne Olsdatter''''' (f. ca. 1761). Barn i første ekteskap: | ||
#Kari (f. 1775). | |||
#Jon (f. 1777). | |||
#Anders (f. 1779). | |||
#Anne (f. 1782). | |||
#Per (1784-1785). | |||
'''''Søren Mogensen Høeg'''''. Gift med '''''Marte Maria Olsdatter'''''. | '''''Søren Mogensen Høeg'''''. Gift med '''''Marte Maria Olsdatter'''''. | ||
| Linje 550: | Linje 553: | ||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | [[Kategori:Sandefjord kommune]] | ||
{{artikkelkoord|59. | [[Kategori:Sandar]] | ||
[[Kategori:Garder]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.19906|N|10.16961|Ø}} | |||