Haughem (Sandefjord gnr 3): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =
| bgfarge      =
| navn          = Haughem
| navn          = Haughem
| bilde        =  
| bilde        = Haughem_150613.JPG
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).{{byline|[[Kristian Hunskaar]]}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 10: Linje 10:
| utskilt      =  
| utskilt      =  
| sted          =
| sted          =
| sokn          = [[Sandar sokn|Sandar]]
| sokn          = [[Sandar prestegjeld|Sandar]]
| kommune      = [[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
| kommune      = [[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
| fylke        = [[Vestfold]]
| fylke        = [[Vestfold]]
Linje 18: Linje 18:
| bruk          =  
| bruk          =  
| type          = Matrikkelgård
| type          = Matrikkelgård
| gateadr      =  
| gateadr      = [[Kodalveien (Sandefjord)|Kodalveien]]
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}


{{thumb|Haughem_150613.JPG|beskrivelse|fotograf/kilde}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Haughem_150613.JPG|Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).|[[Kristian Hunskaar]]}}</includeonly>
 
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord kommune]]. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer|løpenr.]] 507–518. </onlyinclude>
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord]] kommune. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer|løpenr.]] 507–518.


Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal.
Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal.


=Navn=
=Navn=
De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av ''haug'' (haug) og ''hæmr'', der siste ledd er en sammendragning av ''háeimr'', som igjen er en sammensetning av enten adjektivet ''hár'' (høy) eller substantivet ''há'' (høyde) og ''heimr'' (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ([[Hem (Sandefjord gnr 161)|Hem]]), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet ''haug'', som på sett og vis er «smør på flesk».
<onlyinclude>De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av ''haug'' (haug) og ''hæmr'', der siste ledd er en sammendragning av ''háeimr'', som igjen er en sammensetning av enten adjektivet ''hár'' (høy) eller substantivet ''há'' (høyde) og ''heimr'' (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ([[Hem (Sandefjord gnr 161)|Hem]]), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet ''haug'', som på sett og vis er «smør på flesk».</onlyinclude>


Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (''bjórn'')og ikke et av mannsnavnene Bjørn (''Bjórn'') eller Bjarne (''Bjarni'').
Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (''bjórn'')og ikke et av mannsnavnene Bjørn (''Bjórn'') eller Bjarne (''Bjarni'').


=Skyld=
=Skyld=
Linje 39: Linje 36:


Av [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem.
Av [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem.


=Generell historie=
=Generell historie=
Linje 49: Linje 45:


I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og [[Leksikon:Sperre|sperrer]]. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og [[Leksikon:Smålast|smålast]], og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer.
I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og [[Leksikon:Sperre|sperrer]]. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og [[Leksikon:Smålast|smålast]], og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer.


=Eiere=
=Eiere=
Linje 61: Linje 56:


Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken.
Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken.


=Brukere=
=Brukere=
Linje 91: Linje 85:


Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II).
Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II).


==Bruk I==
==Bruk I==
Linje 123: Linje 116:
#Mikkel (1745-1801), kom også til [[Øvre Anholt (Stokke gnr 110)|Anholt]] i Skjee.
#Mikkel (1745-1801), kom også til [[Øvre Anholt (Stokke gnr 110)|Anholt]] i Skjee.
#Hans (1750-1753).
#Hans (1750-1753).


==Bruk I-a==
==Bruk I-a==
Linje 195: Linje 187:
#Eli Maria (f. 1784).
#Eli Maria (f. 1784).
#Mattis (f. 1787).
#Mattis (f. 1787).


==Bruk I-b==
==Bruk I-b==
Linje 220: Linje 211:


'''''Mattis Mikkelsen''''' (1749-1836), sønn av den tidligere brukeren Mikkel Mattissen, var største partseier med vel 10 ½ mrk smør, og i 1772 løste han ut sine seks medeiere for drøyt 125 rd og ble eier av denne fjerdeparten av Haughem. Pengene skaffet han til veie ved å låne 118 rd av Tolv Trulsen på [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]]. Kanskje hadde han da allerede drevet bruket noen år, sin unge alder til tross. Mattis ble gift 1775 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Margrete Hansdatter''''' (1753-1798), enke etter Hans Abrahamsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal, og dit flyttet Mattis. Ei stund hadde han parten i Haughem til underbruk, men i 1776 solgte han for 375 rd til Mikkel Persen (se bruk I-a).
'''''Mattis Mikkelsen''''' (1749-1836), sønn av den tidligere brukeren Mikkel Mattissen, var største partseier med vel 10 ½ mrk smør, og i 1772 løste han ut sine seks medeiere for drøyt 125 rd og ble eier av denne fjerdeparten av Haughem. Pengene skaffet han til veie ved å låne 118 rd av Tolv Trulsen på [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]]. Kanskje hadde han da allerede drevet bruket noen år, sin unge alder til tross. Mattis ble gift 1775 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Margrete Hansdatter''''' (1753-1798), enke etter Hans Abrahamsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal, og dit flyttet Mattis. Ei stund hadde han parten i Haughem til underbruk, men i 1776 solgte han for 375 rd til Mikkel Persen (se bruk I-a).


==Bruk II==
==Bruk II==
Linje 253: Linje 243:
#Amund (1730-1773), se bruk II-b.
#Amund (1730-1773), se bruk II-b.
#Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b.
#Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b.


==Bruk II-a==
==Bruk II-a==
Linje 297: Linje 286:
#Lars (1796-1811).
#Lars (1796-1811).
#Gunhild Maria (1798-1866), gift 1819 med Johannes Jakobsen, bruker på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal.
#Gunhild Maria (1798-1866), gift 1819 med Johannes Jakobsen, bruker på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal.


==Bruk II-b==
==Bruk II-b==
Linje 328: Linje 316:
#Anders (1807-1808).
#Anders (1807-1808).
#Anders (1810-1811).
#Anders (1810-1811).


==Foreløpig uplasserte brukere==
==Foreløpig uplasserte brukere==
Linje 395: Linje 382:
#Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann.
#Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann.
#Thor (1915-1994), se nedenfor.
#Thor (1915-1994), se nedenfor.
{{thumb|Bjørndalen_Haughem_150613.JPG|Bjørndalen (2015).|Kristian Hunskaar}}


'''''Thor Sulland''''' (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført [[Hypotekbanken|Hypotekbankens]] tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med '''''Ruth Olsen''''' (1914-1984), datter av  Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord.
'''''Thor Sulland''''' (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført [[Hypotekbanken|Hypotekbankens]] tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med '''''Ruth Olsen''''' (1914-1984), datter av  Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord.
Linje 402: Linje 391:
'''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof.
'''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof.


'''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av Bjørndalsveien i 1959 og 1961. Barn:
'''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av [[Bjørndalsveien (Sandefjord)|Bjørndalsveien]] i 1959 og 1961. Barn:
#Ottar (f. 1946).
#Ottar (f. 1946).
#Torbjørn (f. 1948), se nedenfor.
#Torbjørn (f. 1948), se nedenfor.
Linje 409: Linje 398:


'''''Torbjørn Horntvedt''''' (f. 1948), sønn av foregående, fikk 1982 skjøte på bnr. 3, 4, 10, 11, 13, 14 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av mora for kr. 343 000,-. Søsknene skulle ha rett til hver sin tomt på eiendommen.
'''''Torbjørn Horntvedt''''' (f. 1948), sønn av foregående, fikk 1982 skjøte på bnr. 3, 4, 10, 11, 13, 14 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av mora for kr. 343 000,-. Søsknene skulle ha rett til hver sin tomt på eiendommen.


==Bnr. 4: Haughem (Bjørndalen nordre)==
==Bnr. 4: Haughem (Bjørndalen nordre)==
Linje 417: Linje 405:


Eiendommen følger ved senere overdragelser bnr. 3 og er i nyere tid sammenføyet med denne.
Eiendommen følger ved senere overdragelser bnr. 3 og er i nyere tid sammenføyet med denne.


=Husmenn=
=Husmenn=
Linje 448: Linje 435:
#Mattis (1796-1801).
#Mattis (1796-1801).
#Søren (f. 1799).
#Søren (f. 1799).


==Bjørndalen==
==Bjørndalen==
Linje 567: Linje 553:


[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
{{artikkelkoord|59.19960367|N|10.17384765|Ø}}
[[Kategori:Sandar]]
[[Kategori:Garder]]
{{F2}}
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.19906|N|10.16961|Ø}}
Veiledere, Administratorer
173 291

redigeringer