Veiledere
3 417
redigeringer
→Eiere: Salget i 1737-1738
(→Eiere: Salget i 1737-1738) |
|||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
[[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette 1 ½ [[Leksikon:Markebol|markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder. | [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette 1 ½ [[Leksikon:Markebol|markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder. | ||
På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før Kristen Hercules var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. | På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før Kristen Hercules var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738. | ||
Den andre komponenten utgjorde 4 ½ bpd smør med [[Leksikon:Bygsel|bygsel]] over hele Haughem og var bondegods, men den var som regel ikke samlet på ei hand. 1615 er brukeren Mikkel Haughem oppført med 3 bpd smør, og i 1624 og 1626 eide den antatte sønnen Søren Haughem (se brukere) 1 ½ hud eller 2 bpd 6 mrk smør, som snart ble skiftet mellom Søren og medarvingene Tjøl Hotvet og Jens Gokstads arvinger. I 1617 betalte Taran [[Døvik (Våle gnr 129)|Døvik]] i Undrumsdal skatt av 1 bpd 6 mrk smør i Haughem, og 1620-1623 betalte hennes sønn Mikkel Iversen på Døvik skatt av 1 bpd smør, før han i 1624 skattet av 2 ½ bpd smør. Summen av bondegodset i 1624 blir da 6 mrk smør for høy, og det spørs om ikke Mikkel Iversens part er unøyaktig oppgitt, og at den skulle være 2 bpd 6 mrk smør, noe den også er angitt å være på 1630-tallet. Dermed satt Haughem-folket og Døvik-folket med hver sin halvpart av bondegodset, og med navnet Mikkel som fellesnevner, er det ikke utenkelig at det var slektskap mellom Haughem og Døvik, men det lar seg ikke gjøre å være mer konkret. | Den andre komponenten utgjorde 4 ½ bpd smør med [[Leksikon:Bygsel|bygsel]] over hele Haughem og var bondegods, men den var som regel ikke samlet på ei hand. 1615 er brukeren Mikkel Haughem oppført med 3 bpd smør, og i 1624 og 1626 eide den antatte sønnen Søren Haughem (se brukere) 1 ½ hud eller 2 bpd 6 mrk smør, som snart ble skiftet mellom Søren og medarvingene Tjøl Hotvet og Jens Gokstads arvinger. I 1617 betalte Taran [[Døvik (Våle gnr 129)|Døvik]] i Undrumsdal skatt av 1 bpd 6 mrk smør i Haughem, og 1620-1623 betalte hennes sønn Mikkel Iversen på Døvik skatt av 1 bpd smør, før han i 1624 skattet av 2 ½ bpd smør. Summen av bondegodset i 1624 blir da 6 mrk smør for høy, og det spørs om ikke Mikkel Iversens part er unøyaktig oppgitt, og at den skulle være 2 bpd 6 mrk smør, noe den også er angitt å være på 1630-tallet. Dermed satt Haughem-folket og Døvik-folket med hver sin halvpart av bondegodset, og med navnet Mikkel som fellesnevner, er det ikke utenkelig at det var slektskap mellom Haughem og Døvik, men det lar seg ikke gjøre å være mer konkret. | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken. | Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken. | ||
=Brukere= | =Brukere= | ||