Veiledere
3 417
redigeringer
m
→Bruk II: Omformuleringer
m (→Bruk II) |
m (→Bruk II: Omformuleringer) |
||
| Linje 181: | Linje 181: | ||
Ved skiftet etter broren Pål Amundsens i 1752 arvet Per en del av hans part i Haughem, og ved to skjøter i 1753 og 1754 løste han inn nye parter fra søsknene for til sammen 30 rd. Matematikken går ikke helt opp, men etter dette ser det ut til at Per eide 1 ½ bpd smør, for høsten 1759 solgte han de to yngste sønnene Amund og Mikkel hver 18 mrk smør for 250 rd. Begge betalte 120 rd kontant og fikk utsettelse på resten av beløpet på betingelse av at Per skulle fortsette som bruker på livstid. Vi kan anta at salget var et planlagt trekk av Per for å sikre de to sønnene et utkomme, men trekket falt ikke i god jord hos eldstesønnen Hans, som mente at han burde hatt førsterett til å kjøpe. Tre dager før julaften 1759 stevnet han faren og brødrene for retten, og 30. april 1760 var det duket for odelsrettssak på Haughem, der også mora Helvig Davidsdatter og de tre søstrene måtte forklare seg om hva de visste om saken. Per Amundsen møtte, men var så skrøpelig at han ikke kunne «tale noget forstaaeligt ord».<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, tingbok nr. 24 (1757-1763), fol. 167b ff.</ref> | Ved skiftet etter broren Pål Amundsens i 1752 arvet Per en del av hans part i Haughem, og ved to skjøter i 1753 og 1754 løste han inn nye parter fra søsknene for til sammen 30 rd. Matematikken går ikke helt opp, men etter dette ser det ut til at Per eide 1 ½ bpd smør, for høsten 1759 solgte han de to yngste sønnene Amund og Mikkel hver 18 mrk smør for 250 rd. Begge betalte 120 rd kontant og fikk utsettelse på resten av beløpet på betingelse av at Per skulle fortsette som bruker på livstid. Vi kan anta at salget var et planlagt trekk av Per for å sikre de to sønnene et utkomme, men trekket falt ikke i god jord hos eldstesønnen Hans, som mente at han burde hatt førsterett til å kjøpe. Tre dager før julaften 1759 stevnet han faren og brødrene for retten, og 30. april 1760 var det duket for odelsrettssak på Haughem, der også mora Helvig Davidsdatter og de tre søstrene måtte forklare seg om hva de visste om saken. Per Amundsen møtte, men var så skrøpelig at han ikke kunne «tale noget forstaaeligt ord».<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, tingbok nr. 24 (1757-1763), fol. 167b ff.</ref> | ||
I retten tilbød Hans brødrene å løse saken ved et forlik, der Amund og Mikkel skulle betale Hans 100 rd for hans odelsrett til det omtvistede jordegodset. Amund og Mikkel foreslo på sin side at overdragelsene skulle annulleres, og at de heller skulle gjennomføres | I retten tilbød Hans brødrene å løse saken ved et forlik, der Amund og Mikkel skulle betale Hans 100 rd for hans odelsrett til det omtvistede jordegodset. Amund og Mikkel foreslo på sin side at overdragelsene skulle annulleres, og at de heller skulle gjennomføres etter farens død, ved at Amund og Mikkel skulle godtgjøre dødsboet med samme beløp som de nå hadde betalt (totalt 500 rd). Bakgrunnen for dette forslaget var at de ville motbevise Hans' oppfatning om at kjøpesummene i skjøtene var fiktive, og at Amund og Mikkel i realiteten hadde fått jordegodset altfor billig. Amund og Mikkel forlangte imidlertid å få kjøpesummene avkortet med 6 rd for hvert av de 12 åra de begge hadde tjent foreldrene (totalt 144 rd), noe foreldrene hadde akseptert. | ||
Barn: | Barn: | ||