Veiledere
3 417
redigeringer
m
→Bruk II
(→Bruk II: Mer om rettssaken) |
m (→Bruk II) |
||
| Linje 179: | Linje 179: | ||
Etter skiftet etter mora i 1732 løste Per umiddelbart inn søstrene Sissel og Maris parter i Haughem, til sammen 9 9/11 mrk smør. Kjøpesummen er ikke oppgitt, men ved samme tid lånte Per 60 rd av Helvigs farbror Helge Trulsen på [[Haugan (Stokke gnr 50)|Haugan i Stokke]]. Da [[Christen Herculessen Barchmann]]s arvinger i 1737 solgte sin part i Haughem, kjøpte Per de 18 mrk smør som heftet ved hans halvdel av Haughem for 42 ½ rd. Året etter løste han inn til sammen 13 ⅘ mrk smør fra broren Sven Amundsen [[Pukkestad (Sandefjord gnr 119)|Pukkestad]] og svogeren Ola Knutsen [[Haugan (Sandefjord gnr 120)|Stub]] for 46 rd, inkludert fem års landskyld til broren Sven Amundsen d.y., som Sven Amundsen d.e. var formynder for. I forbindelse med dette kjøpet lånte Per 85 rd av Kristen Kristensen på [[Bugården (Sandefjord gnr )|Bugården]] mot pant i vel 1 bpd smør i Haughem, og det tidligere lånet hos den da avdøde Helge Trulsen var vel da innfridd på forhånd. Lånet hos Kristen Kristensen ble innfridd i 1745, samtidig som Per solgte halve bruket (1 ½ bpd smør) til sønnen Hans Persen for 200 rd. Per fortsatte som bruker av en tilsvarende part, men da som delvis leilending, ettersom enkelte av søsknene ennå satt med parter i Haughem. Fordi sønnen ikke kunne betale de siste 60 rd av kjøpesummen, skulle riktignok Per på livstid fortsette å så ei tønne korn på sønnens bruk. | Etter skiftet etter mora i 1732 løste Per umiddelbart inn søstrene Sissel og Maris parter i Haughem, til sammen 9 9/11 mrk smør. Kjøpesummen er ikke oppgitt, men ved samme tid lånte Per 60 rd av Helvigs farbror Helge Trulsen på [[Haugan (Stokke gnr 50)|Haugan i Stokke]]. Da [[Christen Herculessen Barchmann]]s arvinger i 1737 solgte sin part i Haughem, kjøpte Per de 18 mrk smør som heftet ved hans halvdel av Haughem for 42 ½ rd. Året etter løste han inn til sammen 13 ⅘ mrk smør fra broren Sven Amundsen [[Pukkestad (Sandefjord gnr 119)|Pukkestad]] og svogeren Ola Knutsen [[Haugan (Sandefjord gnr 120)|Stub]] for 46 rd, inkludert fem års landskyld til broren Sven Amundsen d.y., som Sven Amundsen d.e. var formynder for. I forbindelse med dette kjøpet lånte Per 85 rd av Kristen Kristensen på [[Bugården (Sandefjord gnr )|Bugården]] mot pant i vel 1 bpd smør i Haughem, og det tidligere lånet hos den da avdøde Helge Trulsen var vel da innfridd på forhånd. Lånet hos Kristen Kristensen ble innfridd i 1745, samtidig som Per solgte halve bruket (1 ½ bpd smør) til sønnen Hans Persen for 200 rd. Per fortsatte som bruker av en tilsvarende part, men da som delvis leilending, ettersom enkelte av søsknene ennå satt med parter i Haughem. Fordi sønnen ikke kunne betale de siste 60 rd av kjøpesummen, skulle riktignok Per på livstid fortsette å så ei tønne korn på sønnens bruk. | ||
Ved skiftet etter broren Pål Amundsens i 1752 arvet Per en del av hans part i Haughem, og ved to skjøter i 1753 og 1754 løste han inn nye parter fra søsknene for til sammen 30 rd. Matematikken går ikke helt opp, men etter dette ser det ut til at Per eide 1 ½ bpd smør, for høsten 1759 solgte han de to yngste sønnene Amund og Mikkel hver 18 mrk smør for 250 rd. Begge betalte 120 rd kontant og fikk utsettelse på resten av beløpet på betingelse av at Per skulle fortsette som bruker på livstid. Vi kan anta at salget var et planlagt trekk av Per for å sikre de to sønnene et utkomme, men trekket falt ikke i god jord hos eldstesønnen Hans, som mente at han burde hatt førsterett til å kjøpe. Tre dager før julaften 1759 stevnet han faren og brødrene for retten, og 30. april 1760 var det duket for odelsrettssak på Haughem, der også mora Helvig Davidsdatter og de tre søstrene måtte forklare seg om hva de visste om saken. Per Amundsen møtte, men var så skrøpelig at han ikke kunne «tale noget forstaaeligt ord».<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, tingbok nr. 24 (1757-1763), fol. 167b | Ved skiftet etter broren Pål Amundsens i 1752 arvet Per en del av hans part i Haughem, og ved to skjøter i 1753 og 1754 løste han inn nye parter fra søsknene for til sammen 30 rd. Matematikken går ikke helt opp, men etter dette ser det ut til at Per eide 1 ½ bpd smør, for høsten 1759 solgte han de to yngste sønnene Amund og Mikkel hver 18 mrk smør for 250 rd. Begge betalte 120 rd kontant og fikk utsettelse på resten av beløpet på betingelse av at Per skulle fortsette som bruker på livstid. Vi kan anta at salget var et planlagt trekk av Per for å sikre de to sønnene et utkomme, men trekket falt ikke i god jord hos eldstesønnen Hans, som mente at han burde hatt førsterett til å kjøpe. Tre dager før julaften 1759 stevnet han faren og brødrene for retten, og 30. april 1760 var det duket for odelsrettssak på Haughem, der også mora Helvig Davidsdatter og de tre søstrene måtte forklare seg om hva de visste om saken. Per Amundsen møtte, men var så skrøpelig at han ikke kunne «tale noget forstaaeligt ord».<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, tingbok nr. 24 (1757-1763), fol. 167b-169a.</ref> | ||
I retten tilbød Hans brødrene å løse saken ved et forlik, der Amund og Mikkel skulle betale Hans 100 rd for hans odelsrett til det omtvistede jordegodset. Amund og Mikkel foreslo på sin side at overdragelsene skulle annulleres, og at de heller skulle gjennomføres etter farens død, ved at Amund og Mikkel skulle godtgjøre dødsboet med samme beløp som de nå hadde betalt (totalt 500 rd). Bakgrunnen for dette forslaget var at de ville motbevise Hans' oppfatning om at kjøpesummene i skjøtene var fiktive, og at Amund og Mikkel i realiteten hadde fått jordegodset altfor billig. Amund og Mikkel forlangte imidlertid å få kjøpesummene avkortet med 6 rd for hvert av de tolv åra de begge hadde tjent foreldrene (totalt 144 rd), noe foreldrene hadde gått med på. | I retten tilbød Hans brødrene å løse saken ved et forlik, der Amund og Mikkel skulle betale Hans 100 rd for hans odelsrett til det omtvistede jordegodset. Amund og Mikkel foreslo på sin side at overdragelsene skulle annulleres, og at de heller skulle gjennomføres etter farens død, ved at Amund og Mikkel skulle godtgjøre dødsboet med samme beløp som de nå hadde betalt (totalt 500 rd). Bakgrunnen for dette forslaget var at de ville motbevise Hans' oppfatning om at kjøpesummene i skjøtene var fiktive, og at Amund og Mikkel i realiteten hadde fått jordegodset altfor billig. Amund og Mikkel forlangte imidlertid å få kjøpesummene avkortet med 6 rd for hvert av de tolv åra de begge hadde tjent foreldrene (totalt 144 rd), noe foreldrene hadde gått med på. | ||
Hans kunne akseptere at overdragelsene skulle annulleres og siden gjennomføres på nytt for 500 rd, men avkortningene kunne han ikke akseptere. Han viste til at Amund og Mikkel hadde fått klær, mat og forpleining av foreldrene, og at tjenestefolk på slike vilkår normalt ikke ble godtgjort med mer enn 4 rd årlig, og videre mente han at tjenestetida skulle settes til ti år. | Hans kunne akseptere at overdragelsene skulle annulleres og siden gjennomføres på nytt for 500 rd, men avkortningene kunne han ikke akseptere. Han viste til at Amund og Mikkel hadde fått klær, mat og forpleining av foreldrene, og at tjenestefolk på slike vilkår normalt ikke ble godtgjort med mer enn 4 rd årlig, og videre mente han at tjenestetida skulle settes til ti år. [[Leksikon:Prokurator|Prokurator]] Brandt, som førte saken for Hans, prosederte dessuten på at ... | ||
Barn: | Barn: | ||