Haughem (Sandefjord gnr 3): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord]] kommune. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer|løpenr.]] 507–518.
'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)|Haughem]]''' er [[gårdsnummer|gnr.]] 3 i [[Sandefjord]] kommune. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer|løpenr.]] 507–518.


Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Tørstad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Tørstad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal.
Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104|Brekke]] i Kodal.




Linje 59: Linje 59:


Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken.
Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken.


=Brukere=
=Brukere=
Linje 120: Linje 121:
#Mikkel (1745-1801), kom også til [[Øvre Anholt (Stokke gnr 110)|Anholt]] i Skjee.
#Mikkel (1745-1801), kom også til [[Øvre Anholt (Stokke gnr 110)|Anholt]] i Skjee.
#Hans (1750-1753).
#Hans (1750-1753).


==Bruk I-a==
==Bruk I-a==
Linje 191: Linje 193:
#Eli Maria (f. 1784).
#Eli Maria (f. 1784).
#Mattis (f. 1787).
#Mattis (f. 1787).


==Bruk I-b==
==Bruk I-b==
Linje 215: Linje 218:


'''''Mattis Mikkelsen''''' (1749-1836), sønn av den tidligere brukeren Mikkel Mattissen, var største partseier med vel 10 ½ mrk smør, og i 1772 løste han ut sine seks medeiere for drøyt 125 rd og ble eier av denne fjerdeparten av Haughem. Pengene skaffet han til veie ved å låne 118 rd av Tolv Trulsen på [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]]. Kanskje hadde han da allerede drevet bruket noen år, sin unge alder til tross. Mattis ble gift 1775 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Margrete Hansdatter''''' (1753-1798), enke etter Hans Abrahamsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal, og dit flyttet Mattis. Ei stund hadde han parten i Haughem til underbruk, men i 1776 solgte han for 375 rd til Mikkel Persen (se bruk I-a).
'''''Mattis Mikkelsen''''' (1749-1836), sønn av den tidligere brukeren Mikkel Mattissen, var største partseier med vel 10 ½ mrk smør, og i 1772 løste han ut sine seks medeiere for drøyt 125 rd og ble eier av denne fjerdeparten av Haughem. Pengene skaffet han til veie ved å låne 118 rd av Tolv Trulsen på [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)|Bjørnum]]. Kanskje hadde han da allerede drevet bruket noen år, sin unge alder til tross. Mattis ble gift 1775 i [[Andebu prestegjeld|Andebu]] med '''''Margrete Hansdatter''''' (1753-1798), enke etter Hans Abrahamsen på [[Skoli (Andebu gnr 121)|Skoli]] i Kodal, og dit flyttet Mattis. Ei stund hadde han parten i Haughem til underbruk, men i 1776 solgte han for 375 rd til Mikkel Persen (se bruk I-a).


==Bruk II==
==Bruk II==
Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør).
Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør).


'''''Amund Svensen''''' (ca. 1644-ca. 1730) fra [[Nedre Tørstad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Tørstad]] kjøpte i 1674 eller 1675 2 bpd 6 mrk smør i Haughem av Iver Mikkelsen på [[Mellom Hem (Våle gnr 144)|Mellom Hem]] i Undrumsdal og slo seg straks ned som bruker på halve Haughem. Han figurerer som bruker ennå i 1726, selv om han da var svært gammel og i praksis må ha overlatt gårdsarbeidet til yngre folk. Gift med '''''Jøran Madsdatter''''' (d. 1731). Det ble skiftet etter Amund 8.-9. november 1730 og etter Jøran 24. januar og 6. februar 1732, men skiftene er tapt. Ved disse skiftene ble jordegodset på 2 bpd 6 smør fordelt med 9 9/11 mrk smør til hver av de fire gjenlevende sønnene og 4 10/11 mrk smør til hver av de tre døtrene. Barn:
'''''Amund Svensen''''' (ca. 1644-ca. 1730) fra [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)|Nedre Torrestad]] kjøpte i 1674 eller 1675 2 bpd 6 mrk smør i Haughem av Iver Mikkelsen på [[Mellom Hem (Våle gnr 144)|Mellom Hem]] i Undrumsdal og slo seg straks ned som bruker på halve Haughem. Han figurerer som bruker ennå i 1726, selv om han da var svært gammel og i praksis må ha overlatt gårdsarbeidet til yngre folk. Gift med '''''Jøran Madsdatter''''' (d. 1731). Det ble skiftet etter Amund 8.-9. november 1730 og etter Jøran 24. januar og 6. februar 1732, men skiftene er tapt. Ved disse skiftene ble jordegodset på 2 bpd 6 smør fordelt med 9 9/11 mrk smør til hver av de fire gjenlevende sønnene og 4 10/11 mrk smør til hver av de tre døtrene. Barn:
#Mads (ca. 1677-før 1730), var i 1701 båtsmann på flåten. Han nevnes ikke i skiftene etter sine barnløse søsken i 1752 og 1753 og kan derfor ikke ha hatt etterslekt. Fordeling av jordegods for øvrig tyder på at Mads var død allerede før det ble skiftet etter foreldrene i 1730 og 1731.
#Mads (ca. 1677-før 1730), var i 1701 båtsmann på flåten. Han nevnes ikke i skiftene etter sine barnløse søsken i 1752 og 1753 og kan derfor ikke ha hatt etterslekt. Fordeling av jordegods for øvrig tyder på at Mads var død allerede før det ble skiftet etter foreldrene i 1730 og 1731.
#Sissel (ca. 1679-1752), gift (1) 1715 med Truls Davidsen fra [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]] og (2) 1717 med Kristoffer Hansen, bruker på [[Store Var (Stokke gnr 31)|Store Var]] i Stokke.
#Sissel (ca. 1679-1752), gift (1) 1715 med Truls Davidsen fra [[Solli (Sandefjord gnr 22)|Solli]] og (2) 1717 med Kristoffer Hansen, bruker på [[Store Var (Stokke gnr 31)|Store Var]] i Stokke.
Linje 247: Linje 251:
#Amund (1730-1773), se bruk II-b.
#Amund (1730-1773), se bruk II-b.
#Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b.
#Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b.


==Bruk II-a==
==Bruk II-a==
Linje 275: Linje 280:
#Jørgen (f. 1794).
#Jørgen (f. 1794).


'''''Iver Hansen''''' (1760-1834), sønn av Hans Persen, ble 1794 altså eier av halve bruket (18 mrk smør). Han måtte låne 298 rd av Matias Berg for å finansiere kjøpet. Resten bygslet han nok av eieren Tjøstolv Madsen på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke, men da Tjøstolv i 1795 solgte sin part til Hans Fredriksen, valgte Iver senere samme år å selge sin halvpart i to deler til den samme Hans Fredriksen og dennes bror Fredrik Fredriksen på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] for til sammen 500 rd. Lånet hos Matias Berg ble da innfridd. Det er uvisst om Iver nå flyttet vekk, eller om han ble boende til huse på Haughem. I 1799 fikk han i alle fall skjøte for 480 rd av Hans Fredriksen på den halvparten av bruket som Hans hadde kjøpt av Tjøstolv Madsen. I skjøtet er det nevnt at handelen hadde hatt et forspill i [[Leksikon:Forlikskommisjon|forlikskommisjonen]]. Ennå eide imidlertid Hans Fredriksen og Fredrik Fredriksen 9 mrk smør hver, som de muligens hadde til underbruk til brukene sine på [[Øvre Tørstad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Tørstad]] og Svines, slik at Iver ble sittende som eier og bruker av ⅛ av Haughem.
'''''Iver Hansen''''' (1760-1834), sønn av Hans Persen, ble 1794 altså eier av halve bruket (18 mrk smør). Han måtte låne 298 rd av Matias Berg for å finansiere kjøpet. Resten bygslet han nok av eieren Tjøstolv Madsen på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke, men da Tjøstolv i 1795 solgte sin part til Hans Fredriksen, valgte Iver senere samme år å selge sin halvpart i to deler til den samme Hans Fredriksen og dennes bror Fredrik Fredriksen på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]] for til sammen 500 rd. Lånet hos Matias Berg ble da innfridd. Det er uvisst om Iver nå flyttet vekk, eller om han ble boende til huse på Haughem. I 1799 fikk han i alle fall skjøte for 480 rd av Hans Fredriksen på den halvparten av bruket som Hans hadde kjøpt av Tjøstolv Madsen. I skjøtet er det nevnt at handelen hadde hatt et forspill i [[Leksikon:Forlikskommisjon|forlikskommisjonen]]. Ennå eide imidlertid Hans Fredriksen og Fredrik Fredriksen 9 mrk smør hver, som de muligens hadde til underbruk til brukene sine på [[Øvre Torrestad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Torrestad]] og Svines, slik at Iver ble sittende som eier og bruker av ⅛ av Haughem.


Et utenomekteskapelig forhold til Barbro Maria Fredriksdatter fra [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] resulterte 1794 i en sønn Ola, som imidlertid døde bare dagen gammel. Iver ble derimot gift 1801 med '''''Anne Andersdatter''''' (1776-1845) fra [[Haugtuft (Sandefjord gnr 24)|Haugtuft]], hvis mor og stefar ved tida for giftermålet bodde på Kottet under [[Nordre From (Sandefjord gnr 56)|Nordre From]]. Barn:
Et utenomekteskapelig forhold til Barbro Maria Fredriksdatter fra [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)|Søndre Fevang]] resulterte 1794 i en sønn Ola, som imidlertid døde bare dagen gammel. Iver ble derimot gift 1801 med '''''Anne Andersdatter''''' (1776-1845) fra [[Haugtuft (Sandefjord gnr 24)|Haugtuft]], hvis mor og stefar ved tida for giftermålet bodde på Kottet under [[Nordre From (Sandefjord gnr 56)|Nordre From]]. Barn:
Linje 282: Linje 287:
#Inger Maria (f. 1807).
#Inger Maria (f. 1807).


'''''Hans Fredriksen''''' (1746-1824) var født på Haughem (bruk I-a), men oppvokst på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]]. Han hadde bodd vel ti år på [[Vestre Gallis (Andebu gnr 100)|Vestre Gallis]] i Kodal, før han i 1795 kjøpte halvparten av dette bruket (18 mrk smør) av Tjøstolv Madsen på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke for 480 rd og flyttet hit. Senere samme år kjøpte han ytterligere 9 mrk smør av Iver Hansen, samtidig som broren Fredrik Fredriksen på Svines kjøpte de siste 9 mrk smør. Hans og Fredrik betalte 250 rd hver. Hans lånte 200 rd av Hans Tolvsen på [[Vestre Bergan (Sandefjord gnr 31)|Vestre Bergan]] og 40 rd av myndlingene hans (barna til Gullik Tolvsen på [[Hotvet (Sandefjord gnr 16)|Hotvet]]) mot pant i 1 bpd 3 mrk smør i Haughem. Den parten som Hans hadde kjøpt av Tjøstolv Madsen, solgte han 1799 til Iver Hansen (se over) for 480 rd. Lånet fra 1795 ble da innfridd, og Hans flyttet i stedet til [[Øvre Tørstad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Tørstad]], men beholdt en part på 9 mrk smør her. Siden kom han til Svines, der han og kona døde. Gift 1783 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Pernille Jonsdatter''''' (1760-1841) fra [[Brekke (Stokke gnr 16)|Brekke]] i Stokke. Hans og Pernilles eldste barn ble født på Brekke. Barn:
'''''Hans Fredriksen''''' (1746-1824) var født på Haughem (bruk I-a), men oppvokst på [[Svines (Sandefjord gnr 6)|Svines]]. Han hadde bodd vel ti år på [[Vestre Gallis (Andebu gnr 100)|Vestre Gallis]] i Kodal, før han i 1795 kjøpte halvparten av dette bruket (18 mrk smør) av Tjøstolv Madsen på [[Sjuestok (Stokke gnr 7)|Sjuestok]] i Stokke for 480 rd og flyttet hit. Senere samme år kjøpte han ytterligere 9 mrk smør av Iver Hansen, samtidig som broren Fredrik Fredriksen på Svines kjøpte de siste 9 mrk smør. Hans og Fredrik betalte 250 rd hver. Hans lånte 200 rd av Hans Tolvsen på [[Vestre Bergan (Sandefjord gnr 31)|Vestre Bergan]] og 40 rd av myndlingene hans (barna til Gullik Tolvsen på [[Hotvet (Sandefjord gnr 16)|Hotvet]]) mot pant i 1 bpd 3 mrk smør i Haughem. Den parten som Hans hadde kjøpt av Tjøstolv Madsen, solgte han 1799 til Iver Hansen (se over) for 480 rd. Lånet fra 1795 ble da innfridd, og Hans flyttet i stedet til [[Øvre Torrestad (Sandefjord gnr 1)|Øvre Torrestad]], men beholdt en part på 9 mrk smør her. Siden kom han til Svines, der han og kona døde. Gift 1783 i [[Stokke prestegjeld|Stokke]] med '''''Pernille Jonsdatter''''' (1760-1841) fra [[Brekke (Stokke gnr 16)|Brekke]] i Stokke. Hans og Pernilles eldste barn ble født på Brekke. Barn:
#Anne Maria (1783-1784).
#Anne Maria (1783-1784).
#Anne Maria (1785-1787).
#Anne Maria (1785-1787).
Linje 290: Linje 295:
#Lars (1796-1811).
#Lars (1796-1811).
#Gunhild Maria (1798-1866), gift 1819 med Johannes Jakobsen, bruker på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal.
#Gunhild Maria (1798-1866), gift 1819 med Johannes Jakobsen, bruker på [[Brekke (Andebu gnr 104)|Brekke]] i Kodal.


==Bruk II-b==
==Bruk II-b==
Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745 til 1779, da det igjen ble føyd sammen med bruk II-a.
Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745.


'''''Per Amundsen''''' (ca. 1683-1760), omtalt under bruk II, var i navnet bruker til sin død. I praksis må bruket ha blitt drevet av svigersønnen Ola Hansen (se bruk I-a) og sønnene Amund og Mikkel.
'''''Per Amundsen''''' (ca. 1683-1760), omtalt under bruk II, var i navnet bruker til sin død. I praksis må bruket ha blitt drevet av svigersønnen Ola Hansen (se bruk I-a) og sønnene Amund og Mikkel.
Linje 306: Linje 312:


Det var Amunds brødre Hans og Mikkel som i fellesskap fikk tilslaget på Amunds 1 ½ bpd smør i Haughem ved auksjonen 16. oktober 1773. De skulle betale 500 ¼ rd og forplikte seg til å yte opphold til deres gamle mor, enten hun ville bo på gården eller ikke. Men så viste det seg at Hans ikke kunne skaffe penger til å betale for sin halvdel, og så ble de enige om at Mikkel skulle betale det hele og være eneeier. Heller ikke Mikkel kunne bla opp hele kjøpesummen, men som formynder for sin 4-årige brorsønn Per Amundsen lånte han dennes farsarv på snaut 140 rd og dessuten 280 rd av Hans Rasmussen på Natvall. Disse pantene ble avlyst henholdsvis 1781 og 1778. I 1779 lot nemlig Mikkel broren Hans få kjøpe de 1 ½ bpd smør for 600 rd, og dermed var Hans eier av hele den halvdelen av Haughem som her er kalt bruk II. Mikkel forbeholdt seg imidlertid retten til å bruke kvernbruket som lå til dette bruket, selv om det skulle være brorens eiendom, slik at de skulle male hvert sitt jevndøgn. Mikkel skulle også ha forkjøpsrett for 600 rd, dersom Hans noen gang skulle selge.
Det var Amunds brødre Hans og Mikkel som i fellesskap fikk tilslaget på Amunds 1 ½ bpd smør i Haughem ved auksjonen 16. oktober 1773. De skulle betale 500 ¼ rd og forplikte seg til å yte opphold til deres gamle mor, enten hun ville bo på gården eller ikke. Men så viste det seg at Hans ikke kunne skaffe penger til å betale for sin halvdel, og så ble de enige om at Mikkel skulle betale det hele og være eneeier. Heller ikke Mikkel kunne bla opp hele kjøpesummen, men som formynder for sin 4-årige brorsønn Per Amundsen lånte han dennes farsarv på snaut 140 rd og dessuten 280 rd av Hans Rasmussen på Natvall. Disse pantene ble avlyst henholdsvis 1781 og 1778. I 1779 lot nemlig Mikkel broren Hans få kjøpe de 1 ½ bpd smør for 600 rd, og dermed var Hans eier av hele den halvdelen av Haughem som her er kalt bruk II. Mikkel forbeholdt seg imidlertid retten til å bruke kvernbruket som lå til dette bruket, selv om det skulle være brorens eiendom, slik at de skulle male hvert sitt jevndøgn. Mikkel skulle også ha forkjøpsrett for 600 rd, dersom Hans noen gang skulle selge.


==Bnr. 3: Bjørndalen nordre==
==Bnr. 3: Bjørndalen nordre==
Linje 368: Linje 375:


'''''Torbjørn Horntvedt''''' (f. 1948), sønn av foregående, fikk 1982 skjøte på bnr. 3, 4, 10, 11, 13, 14 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av mora for kr. 343 000,-. Søsknene skulle ha rett til hver sin tomt på eiendommen.
'''''Torbjørn Horntvedt''''' (f. 1948), sønn av foregående, fikk 1982 skjøte på bnr. 3, 4, 10, 11, 13, 14 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av mora for kr. 343 000,-. Søsknene skulle ha rett til hver sin tomt på eiendommen.


==Bnr. 4: Haughem (Bjørndalen nordre)==
==Bnr. 4: Haughem (Bjørndalen nordre)==
Linje 375: Linje 383:


Eiendommen følger ved senere overdragelser bnr. 3 og er i nyere tid sammenføyet med denne.
Eiendommen følger ved senere overdragelser bnr. 3 og er i nyere tid sammenføyet med denne.


=Husmenn=
=Husmenn=
Linje 456: Linje 465:
#Johannes (f. 1815).
#Johannes (f. 1815).
#Peder (f. 1818).
#Peder (f. 1818).
==Kjerva==
[Kort historikk.]
'''''Ola Olsen''''' bodde her i 1792. Gift med '''''Pernille Henriksdatter'''''. Barn:
#Anne Maria (f. 1792).
'''''Fredrik Hansen''''' (f. 1757). Gift (1) 1785 i Stokke med '''''Anne Abrahamsdatter''''' (1765-1794). Gift (2) 1797 i Andebu med '''''Kristine Ellefsdatter'''''. Barn (1-5 i første ekteskap, 6-x i annet ekteskap):
#Hans (f. 1786).
#Abraham (1788-1788).
#Anne Maria (f. 1789).
#Abraham (f. 1792).
#Anders (1794-1794).
#Anders (ca. 1798-1798).
#Anders (1799).
'''''Henrik Andersen'''''. Gift med '''''Gunhild Maria Persdatter'''''.


==Drangedal==
==Drangedal==
Linje 475: Linje 503:
'''''Søren Mogensen Høeg'''''. Gift med '''''Marte Maria Olsdatter'''''.
'''''Søren Mogensen Høeg'''''. Gift med '''''Marte Maria Olsdatter'''''.


==Kjerva==
[Kort historikk.]
'''''Ola Olsen''''' bodde her i 1792. Gift med '''''Pernille Henriksdatter'''''. Barn:
#Anne Maria (f. 1792).
'''''Fredrik Hansen''''' (f. 1757). Gift (1) 1785 i Stokke med '''''Anne Abrahamsdatter''''' (1765-1794). Gift (2) 1797 i Andebu med '''''Kristine Ellefsdatter'''''. Barn (1-5 i første ekteskap, 6-x i annet ekteskap):
#Hans (f. 1786).
#Abraham (1788-1788).
#Anne Maria (f. 1789).
#Abraham (f. 1792).
#Anders (1794-1794).
#Anders (ca. 1798-1798).
#Anders (1799).
'''''Henrik Andersen'''''. Gift med '''''Gunhild Maria Persdatter'''''.


=Referanser og fotnoter=
=Referanser og fotnoter=
Veiledere
3 417

redigeringer