Veiledere
3 417
redigeringer
m
Regnefeil
m (Regnefeil) |
|||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
=Eiere= | =Eiere= | ||
[[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette | [[Biskop Eysteins jordebok|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette drøyt 2 [[Leksikon:Markebol|markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder. | ||
På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738. | På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738. | ||