322 873
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(flytter NHL-lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Allerede i 1804 viser innberetninger fra embetsmenn om Hauge at hans lære hadde tilhengere over så og si hele landet. Tre av [[eidsvollsmenn]]ene var haugianere, og innen 1830 hadde bevegelsen vokst seg stor. [[Eiker]], [[Drammen]], [[Stavanger]] og [[Bergen]] hadde de sterkeste haugianske miljøene, men også mange andre steder satte bevegelsen tydelig spor etter seg. Det var i stor grad en bondebevegelsen. I byene var det også mange tilhengere, men det dreide seg da for det meste om innflyttere fra landet. | Allerede i 1804 viser innberetninger fra embetsmenn om Hauge at hans lære hadde tilhengere over så og si hele landet. Tre av [[eidsvollsmenn]]ene var haugianere, og innen 1830 hadde bevegelsen vokst seg stor. [[Eiker]], [[Drammen]], [[Stavanger]] og [[Bergen]] hadde de sterkeste haugianske miljøene, men også mange andre steder satte bevegelsen tydelig spor etter seg. Det var i stor grad en bondebevegelsen. I byene var det også mange tilhengere, men det dreide seg da for det meste om innflyttere fra landet. | ||
Fra 1830-åra fikk de større politisk innflytelse, og jobba særlig for avskaffelse av [[konventikkelplakaten]], men engasjerte seg også i andre saker. De sto i opposisjon til embetsmannsstanden. I [[Den norske kirke]] tok prestene avstand fra bevegelsen fram til 1850-åra. Den begynte så å skifte karakter, og ble etter hvert tatt opp i [[indremisjon]]- og [[misjon]]sbevegelsen. En betydelig andel av de gjenværende haugianerne gikk inn i [[Normisjon|Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] på begynnelsen av 1900-tallet, og bevegelsen hadde etter dette ikke lenger noe selvstendig liv. | Fra 1830-åra fikk de større politisk innflytelse, og jobba særlig for avskaffelse av [[konventikkelplakaten]], noe som lyktes i 1842, men engasjerte seg også i andre saker. De sto i opposisjon til embetsmannsstanden. I [[Den norske kirke]] tok prestene avstand fra bevegelsen fram til 1850-åra. Den begynte så å skifte karakter, og ble etter hvert tatt opp i [[indremisjon]]- og [[misjon]]sbevegelsen. En betydelig andel av de gjenværende haugianerne gikk inn i [[Normisjon|Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] på begynnelsen av 1900-tallet, og bevegelsen hadde etter dette ikke lenger noe selvstendig liv. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||