Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6) (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 06:51
, 7. aug. 2023→Tidlige registreringer: lenke
(Bilde og internlenke) |
(→Tidlige registreringer: lenke) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå. | År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå. | ||
En minneberetning av [[Arne Lund]] bekrefter det man kan lese ut av tinglysningene: at Karl Kluften ''«for egen regning bygget opp husene på eiendommen»'' og solgte til baker Stenberg som drev bakeriet en kortere tid.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> I 1902 var det trolig slutt for baker Stenberg, og noen år senere er han registrert som baker og postbud i Søndre Land.<ref>{{folketelling|pf01036449005023|Martin Stenberg|1910|Søndre Land herred}}</ref> | En minneberetning av [[Arne Lund (1900–1991)|Arne Lund]] bekrefter det man kan lese ut av tinglysningene: at Karl Kluften ''«for egen regning bygget opp husene på eiendommen»'' og solgte til baker Stenberg som drev bakeriet en kortere tid.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> I 1902 var det trolig slutt for baker Stenberg, og noen år senere er han registrert som baker og postbud i Søndre Land.<ref>{{folketelling|pf01036449005023|Martin Stenberg|1910|Søndre Land herred}}</ref> | ||
Bygdeboka forteller at neste baker på stedet var Torkild Grønnerud, som sluttet i 1904.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 663</ref> Ifølge Arne Lund var baker Grønnerud fra Gjøvik, og flyttet tilbake dit. Grønnerud bodde på Gjøvik resten av livet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520624_29_142_1 Oppland Arbeiderblad 24.juni 1952]</ref> | Bygdeboka forteller at neste baker på stedet var Torkild Grønnerud, som sluttet i 1904.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 663</ref> Ifølge Arne Lund var baker Grønnerud fra Gjøvik, og flyttet tilbake dit. Grønnerud bodde på Gjøvik resten av livet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520624_29_142_1 Oppland Arbeiderblad 24.juni 1952]</ref> | ||