Skribenter
30 164
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Opprettet artikkel.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hauketo]]''', gård med gnr. 186/1, Øvre Prinsdals vei 1. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før Mosseveien ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, [[Fredrikshaldske kongevei|Den Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom tunet. | '''[[Hauketo]]''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før Mosseveien ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, [[Fredrikshaldske kongevei|Den Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom tunet. | ||
I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhandel her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra omkring 1720, mens det yngste er et sveitserhus fra sent 1800-tall. Svalganghuset ble lenge brukt som hvilested for veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei. Deres hester fikk hvile i stallen i driftsbygningen, som til sent i 1960-årene lå på motsatt side av Øvre Prinsdals vei. Ved siden av driftsbygningen lå dessuten en gammel smie, som også ble revet før 1970. | I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhandel her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra omkring 1720, mens det yngste er et sveitserhus fra sent 1800-tall. Svalganghuset ble lenge brukt som hvilested for veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei. Deres hester fikk hvile i stallen i driftsbygningen, som til sent i 1960-årene lå på motsatt side av Øvre Prinsdals vei. Ved siden av driftsbygningen lå dessuten en gammel smie, som også ble revet før 1970. | ||