Hebraisk: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Hebraisk]]''' ({{nyn.}}/{{bokm.}}/{{da.}}) eller ''hebræisk'' ({{da.}}; {{sv.}} ''hebreiska'') er eit språk som hører til den vestsemittiske greina av [[afroasiatiske språk]]. Sptåket, som er nærmast i slekt med akkadisk og [[arameisk]], var språket til hebrearane og er i si eldste litterære form (''bibleks hebraisk'') hovudspråket i den [[jødedom|jødiske]] ''Tenákh'' eller ''[[Den hebraiske bibelen]]'', som i lett omarbeidd form svarar til det [[kristendom|kristne]] [[Det gamle testamentet|Gamle testamentet]]. Rabbinsk hebraisk er hovudspråket i ''[[Misjná]]'', som utgjer grunnstammen i ''[[Talmúd]]'', og har elles vore mykje i bruk som liturgisk, akademisk og litterært språk blant både [[portugisarjødar]] og [[asjkenazím]] framover mot nyare tid. Moderne [[israel]]sk hebraisk har utgangspunkt i rabbinsk hebraisk med ein god del påverknad frå blant anna [[jiddisch]]. I Noreg er hebraisk først og fremst bruka som liturgisk språk i [[jødedommen]] og i varierande grad som dagligspråk blant [[nasjonale minoritetar|den nasjonale minoriteten]] [[jødar]]; og i tillegg spelar språket ei viss rolle innanfor [[kristendommen]] &mdash; dels som grunnspråk for Det gamle testamentet, og dels som akademisk disiplin &mdash; det siste kanskje særlig i [[evangelisk-luthersk kristendom]]. </onlyinclude>
'''[[Hebraisk]]''' ({{nyn.}}/{{bokm.}}/{{da.}}) eller ''hebræisk'' ({{da.}}; {{sv.}} ''hebreiska'') er eit språk som hører til den vestsemittiske greina av [[afroasiatiske språk]]. Sptåket, som er nærmast i slekt med akkadisk og [[arameisk]], var språket til hebrearane og er i si eldste litterære form (''bibleks hebraisk'') hovudspråket i den [[jødedom|jødiske]] ''Tenákh'' eller ''[[Den hebraiske bibelen]]'', som i lett omarbeidd form svarar til det [[kristendom|kristne]] [[Det gamle testamentet|Gamle testamentet]]. Rabbinsk hebraisk er hovudspråket i ''[[Misjná]]'', som utgjer grunnstammen i ''[[Talmúd]]'', og har elles vore mykje i bruk som liturgisk, akademisk og litterært språk blant både [[portugisarjødar]] og [[asjkenazím]] framover mot nyare tid. Moderne [[israel]]sk hebraisk har utgangspunkt i rabbinsk hebraisk med ein god del påverknad frå blant anna [[jiddisch]]. I Noreg er hebraisk først og fremst bruka som liturgisk språk i [[jødedommen]] og i varierande grad som dagligspråk blant [[nasjonale minoritetar|den nasjonale minoriteten]] [[jødar]]; og i tillegg spelar språket ei viss rolle innanfor [[kristendommen]] &mdash; dels som grunnspråk for Det gamle testamentet, og dels som akademisk disiplin &mdash; det siste kanskje særlig i [[evangelisk-luthersk kristendom]]. </onlyinclude>


[[kategori:jødedom]]
[[kategori:jødisk religion]]
[[kategori:jødisk historie og kultur]]
[[kategori:jødisk historie og kultur]]
[[kategori:kristendom]]
[[kategori:kristendom]]
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer