Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 626
redigeringer
(hbr) |
(lenker, avsnitt) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Den unge Hedvig Harboe.jpg|Bildet av den unge Hedvig Harboe, født Sandberg, er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.}}'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] ( | {{thumb|Den unge Hedvig Harboe.jpg|Bildet av den unge Hedvig Harboe, født Sandberg, er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.}}'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831–1899) og [[Ingerine Susanne Sandberg (1835–1921)|Ingerine Susanne]] f. Peterson (1835–1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg, som var sogneprest i Onsøy, Fredrikstad kommune. Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]]. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i [[Moss kommune|Moss]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid. | Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid.<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge «slekten Sandberg 1725 – 1960» tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887. | ||
Hun giftet seg 20 april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] ( | Hun giftet seg 20. april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] (1864–1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved [[Hamar Jernstøperi]] og ved [[Vang i Hedmark|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894. | ||
==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem== | ==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem== | ||
Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt «kvinnekupp». | Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt «kvinnekupp». Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi fru overlege Hedvig Harboe, [[Anna Marie Laurentse Rørholt|Marie Rørholt]] og [[Fredrikke Waaler]]. I tillegg var det [[Oline Holtmoen]] for totalistene. | ||
På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet | Hedvig deltok på en rekke «damemøter» fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr. | ||
På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative, var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet imot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til «at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap. Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref> | |||
==Stemmerettsforeningen== | ==Stemmerettsforeningen== | ||
Hedvig var sentral i å danne stemmerettsforeningen på Hamar. I protokollen til denne foreningen kan vi lese: «Hamar kvindelige diskussions- og stemmeretsforening. Hamar og omegns led af Landskvinnestemmeretsforeningen. Stiftet 14.05.1906, på initiativ av [ | Hedvig var sentral i å danne stemmerettsforeningen på Hamar. I protokollen til denne foreningen kan vi lese: «Hamar kvindelige diskussions- og stemmeretsforening. Hamar og omegns led af Landskvinnestemmeretsforeningen. Stiftet 14.05.1906, på initiativ av [[Fredrikke Marie Qvam|fru Statsminister Qvam]]. Lørdag 17. Mars 1906 kom fru statsminister Qvam til Hamar for om mulig at faa en af byens damer til at staa i spidsen for en eventuell kvind. Stemmeretsforening. Hos fru doktor Harboe havde Fru Q. i dette oiemeden konference med flere damer, af hvilke fru doktor Waaler erklærte seg villig til at danne den nævnte forening.» De navngitte damer er ikke overraskende de samme som var i kommunestyret i Hamar. | ||
Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [ | Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [[Anna Holck (1877–1957)|Anna Holck]] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets. | ||
== Referanser == | == Referanser == |
redigeringer