Hedvig Harboe
Bakgrunn
Hedvig Harboe ble født på Furnes i Hedmark i 1867. Hennes foreldre var cand. teol. Ole Rømer Aagard Sandberg (1831 – 1889) og Ingerine Susanne f. Peterson (1835 – 1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg som var sogneprest i Onsøy (Fredrikstad kommune). Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i Vang. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i Moss. Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte Storhamar gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne Marie Rørholt har tilknytning til. Hedevig var absolutt blant Hamars kondisjonerte.
Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk ”Udmærket godt” i kristendomskunnskap og flid. Ifølge ”slekten Sandberg 1725 – 1960” tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.
Hun giftet seg 20 april 1893 med Lorenz Konradin Harboe(1864-1932),privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved Hamar Jernstøperi og ved Vangs og Furnes sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.
Politisk deltagelse og kommunestyremedlem
Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt ”kvinnekupp”. Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi fru overlege Hedvig Harboe, Marie Rørholt og Fredrikke Waaler. I tillegg var det Oline Holtmoen for totalistene. Hedevig deltok på en rekke ”damemøter” fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr. På bakgrunn av opplysningene om Hedevigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedevig og de konservative damene hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet mot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til ”at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark”. Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap.
Stemmerettsforeningen
Hedvig var sentral i å danne stemmerettsforeningen på Hamar. I protokollen til denne foreningen kan vi lese: ”Hamar kvindelige diskussions- og stemmeretsforening. Hamar og omegns led af Landskvinnestemmeretsforeningen. Stiftet 14.05.1906, på initiativ av fru Statsminister Qvam. ” Lørdag 17. Mars 1906 kom fru statsminister Qvam til Hamar for om mulig at faa en af byens damer til at staa i spidsen for en eventuell kvind. Stemmeretsforening. Hos fru doktor Harboe havde Fru Q. i dette oiemeden konference med flere damer, af hvilke fru doktor Waaler erklærte seg villig til at danne den nævnte forening.” De navngitte damer er ikke overraskende de samme som var i kommunestyret i Hamar.
Hedvig Harboe døde 21.03.1955 i Oslo etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som advokat(?). Anna Holck skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.
Det vil komme en ny og utvidet versjon av denne teksten i løpet av 2012.