Heggedal Uldvarefabriker: Forskjell mellom sideversjoner

Heggedal Uldvarefabriker A/S, bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i Heggedal sentrum fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den første verdenskrig ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved Kistefoss. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av Fredfoss Uldvarefabrik i Vestfossen og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal. Heggedal Uldvarefabrik ble opprettet som et aksjeselskap med en aksjekapital på 400 000 kroner. Larsson eide selv alle aksjene og fungerte både som styre og administrerende direktør. Ullvarefabrikken produserte blant annet frakke- og kåpestoff, dress- og draktstoff i kardegarn og kamgarn. Anlegget omfattet både karderi, ullspinneri, veveri, fargeri og appretur (avdeling for etterbehandling).

I tillegg til norsk ull ble det kjøpt ull fra Storbritannia, Australia og New Zealand. Dessuten ble gamle ullfiller blandet i ulla. Disse var samlet av «fillekremmere» som reiste rundt. Fra 1925 hadde fabrikken eget fabrikkutsalg i Heggedal, i Vollenveien 194 (der Asker Møbeltapetserverksted holder til i dag). Produktene ble ellers levert til konfeksjonsfabrikker rundt om i landet. I slutten av mellomkrigstiden arbeidet nærmere 200 personer ved bedriften. I 1952 var tallet redusert til 102 ansatte. Konkurransen fra utenlandsk konfeksjonsindustri gjorde at fabrikken i Heggedal ble nedlagt i 1958. Lokalene rommer nå flere firmaer, se Heggedal Fabrikker.

[[Kategori:Næringsliv]]

[[kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]

{{artikkelkoord|59.7848577|N|10.4325351|Ø}}