Heggland valfartkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

bilete, saknar ein ingress
(→‎Den andre, og siste, kyrkja: la på noen lenker til)
(bilete, saknar ein ingress)
Linje 1: Linje 1:
[[Heggland valfartkyrkje (Fyresdal kommune)|Heggland kyrkje]]
[[Bilde:Heggland gamle kyrkje.jpg|thumb|Tegning av Lensmann Lars Abraham Qvisling, 1845]]
 
[[Bilde:Heggland kyrkjegard 3.jpg|thumb|Heggland kyrkjegard (foto: Olav Momrak-Haugan, 2010)]]
[[Heggland valfartkyrkje (Fyresdal kommune)|Heggland kyrkje]] ligg i Fyresdal i Vest-Telemark.
__NOTOC__
==Den fyrste kyrkja==
==Den fyrste kyrkja==
Den eldste kyrkja meiner ein vart bygd ein gong mellom [[1395]] og [[1526]]. Det var ei stavkyrkje som vart rive i 1670/-71. Alt tyder på at denne og den seinare kyrkja har stade på same plassen. Lenger nord var lenge noko ein kalla "Heglands tufter", nokre murar og ein brønn. Dette kan vere tuftene etter storgarden som har gjeve kyrkja, grenda og soknet namn.
Den eldste kyrkja meiner ein vart bygd ein gong mellom [[1395]] og [[1526]]. Det var ei stavkyrkje som vart rive i 1670/-71. Alt tyder på at denne og den seinare kyrkja har stade på same plassen. Lenger nord var lenge noko ein kalla "Heglands tufter", nokre murar og ein brønn. Dette kan vere tuftene etter storgarden som har gjeve kyrkja, grenda og soknet namn.
Linje 13: Linje 15:


==Valfartkyrkje==
==Valfartkyrkje==
Kyrkja var ei såkalla [[Lovekirke|lovkyrkje]], dei som ikkje kunne kome til kyrkja kunne gjeve gåver når dei var i naud. Ein meiner og at ho opphavleg vart bygd av same grunn. Ho var lenge ei av dei mest namngjetne kyrkjene i [[Telemark]]. Heggland kyrkje var og ei valfartkyrkje. Folk samlast [[Sankthans|St. Hans-natt]] til andakt, bålbrenning, dans kring ein "bedehaug", (denne vart seinare nytta til veggrus), lauging i elva og messe dagen etter. Morgonmat på Brokke gard. Etter reformasjonen vart valfarten til kyrkjene ved dei store ferdselsårene stoppa, men den heldt seg lenge ved kyrkja her og vart stansa fyrst i 1786. Då kyrkja vart rive fann ein på loftet ei mengd krykker som var kome frå folk som var blitt friske.
Kyrkja var ei såkalla [[Lovekirke|lovkyrkje]], dei som ikkje kunne kome til kyrkja kunne gjeve gåver når dei var i naud. Ein meiner og at ho opphavleg vart bygd av same grunn. Ho var lenge ei av dei mest namngjetne kyrkjene i [[Telemark]]. Heggland kyrkje var og ei valfartkyrkje. Folk samlast [[Sankthans|St. Hans-natt]] til andakt, bålbrenning, dans kring ein "bedehaug", (denne vart seinare nytta til veggrus), lauging i elva og messe dagen etter. Morgonmat på Brokke gard. Etter reformasjonen vart valfarten til kyrkjene ved dei store ferdselsårene stoppa, men den heldt seg lenge ved kyrkja her og vart stansa fyrst i 1786. Då kyrkja vart rive fann ein på loftet ei mengd krykker som var kome frå folk som var blitt friske.


Administratorer, Skribenter
12 159

redigeringer