Heinrich Arnold Thaulow: Forskjell mellom sideversjoner

Mer om Thaulow
Ingen redigeringsforklaring
(Mer om Thaulow)
Linje 4: Linje 4:
Han var født i den dansk-tyske byen [[Slesvig]], men farens slekt kom fra Norge. Hans far Johan Frederik Thaulow var født i [[Kristiansand]] i 1768 og ble amtsforvalter i [[Åbenrå]] i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i [[Holstein]]. H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar Henrik Arnold Thaulow i Kristiansand, og det samme var fetteren [[Henrik Arnold Wergeland]]. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.
Han var født i den dansk-tyske byen [[Slesvig]], men farens slekt kom fra Norge. Hans far Johan Frederik Thaulow var født i [[Kristiansand]] i 1768 og ble amtsforvalter i [[Åbenrå]] i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i [[Holstein]]. H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar Henrik Arnold Thaulow i Kristiansand, og det samme var fetteren [[Henrik Arnold Wergeland]]. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.
<onlyinclude>{{Utdypende artikkel|Sandefjord bad}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Utdypende artikkel|Sandefjord bad}}</onlyinclude>
Thaulow begynte å studere medisin ved universitetet i [[Kiel]], men kom til Norge 22 år gammel og avla i 1833 medisinsk embetseksamen og flyttet samme år til [[Sandefjord]] som byens første faste lege. Der tok han initiativet til opprettelsen av ''[[Sandefjord bad]]''. Seks år senere flyttet han til Modum da han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord. Han ble ansatt som verkslege ved [[Blaafarveværket]] og var også distriktslege i Ringerike legedistrikt, som på den tiden strakte seg fra [[Hønefoss]] til [[Drammen]].</onlyinclude>


Heinrich Thaulow giftet seg i 1834 med Nicoline Andrea Vibe (1807-1885) fra [[Bergen]], datter av amtmann og kammerherre [[Niels Andreas Vibe (1759–1814)|Niels Andreas Vibe]]. Ved [[folketellinga 1865]] bodde de på [[Nyfossum (Modum)|Nyfossum]] på Blaafarveværket med tre døtre og to sønner.
Thaulow begynte å studere medisin ved universitetet i [[Kiel]], men kom til Norge 22 år gammel og avla i 1833 medisinsk embetseksamen ved Universitetet og flyttet samme år til [[Sandefjord]] som byens første faste lege. Der tok han initiativet til opprettelsen av ''[[Sandefjord bad]]'', som åpnet 9. august 1837. I 1839 flyttet han til Modum da han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord, men beholdt aksjemajoriteten mens badet ble drevet av dr. I.T. Ebbesen. Han ble ansatt som verkslege ved [[Blaafarveværket]] og var også distriktslege i Ringerike legedistrikt, som den tiden strakte seg fra [[Hønefoss]] til [[Drammen]].</onlyinclude>


Han investerte i [[1849]] i [[Ringerike Nikkelverk]], og han grunnla kurstedet ''St. Olavs Bad'' i Modum i [[1857]]. Dette ble lagt rundt en kilde som ble sagt hadde legende virkning. I begynnelsen av [[1870-årene]] var nikkelprisene meget høye, noe som gav Thaulow betydelige inntekter. I 1874-75 kjøpte han alle aksjene i Sandefjord Bad, og han fornyet bygningene og utvidet virksomheten både ved Sandefjord Bad og ved St. Olavs Bad (nå Modum Bad). Av ettertiden regnes han som grunnleggeren av det norske badevesenet.
Heinrich Thaulow giftet seg i 1834 med Nicoline Andrea Vibe (1807-1885) fra [[Bergen]], datter av amtmann og kammerherre [[Niels Andreas Vibe (1759–1814)|Niels Andreas Vibe]]. Ved [[folketellinga 1865]] bodde de på [[Nyfossum (Modum)|Nyfossum]] på Blaafarveværket med tre døtre og to sønner. I 1867 tok Thaulow avskjed som lege ved Blaafarveværket og flyttet med sin familie til St. Olafs bad, hvor han bodde til sin død i 1894. Han ble begravet på familiegravstedet ved badet, hvor hans kone noen år tidligere var begravet.


Bestefaren skal ha vært en dyktig portettmaler. Thaulow ønsket selv å bli kunstmaler, men måtte oppgi disse planene da faren fikk økonomiske problemer. Interessen for kunst mistet han dog ikke, og han «oppdaget» flere lokale talenter som han oppmuntret og trodde på. Best kjent var [[Christian Skredsvig]], men også [[Anders Kongsrud]] og [[Andreas E. Diesen]] fikk oppmuntring og støtte av Thaulow. Thaulows brorsønn, [[Frits Thaulow|Frits]], ble også hjulpet frem til maler, og han holdt sin malerskole på St. Olavs Bad på Modum.
Han investerte i [[1849]] i [[Ringerikes Nikkelverk]], og han grunnla kurstedet ''St. Olafs Bad'' i Modum i [[1857]]. Dette ble lagt rundt en kilde som ble sagt å ha legende virkning. I begynnelsen av [[1870-årene]] var nikkelprisene meget høye, noe som gav Thaulow betydelige inntekter. I 1874-75 kjøpte han alle aksjene i Sandefjord Bad, og han fornyet bygningene og utvidet virksomheten både ved Sandefjord Bad og ved St. Olafs Bad (nå Modum Bad). Av ettertiden regnes han som grunnleggeren av det norske badevesenet.
 
Bestefaren skal ha vært en dyktig portettmaler. Thaulow ønsket selv å bli kunstmaler, men måtte oppgi disse planene da faren fikk økonomiske problemer. Interessen for kunst mistet han dog ikke, og han «oppdaget» flere lokale talenter som han oppmuntret og trodde på. Best kjent var [[Christian Skredsvig]], men også [[Anders Kongsrud]] og [[Andreas E. Diesen]] fikk oppmuntring og støtte av Thaulow. Thaulows brorsønn, [[Frits Thaulow|Frits]], ble også hjulpet frem til maler, og han holdt sin malerskole på St. Olafs Bad på Modum. Heinrich Arnold Thaulow var selv en habil tegner og har etterlatt seg en stor mengde tenginger og akvareller, som nå tilhører [[Thaulow-museet]] på [[Norsk Folkemuseum]]. I sin tid i Sandefjord tegnet han en serie landskapsprospektet som ble trykt og solgt ved badet. Han var også selv arkitekt for mange av bygningene som ble oppført ved badene i Sandefjord og på Modum.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 20: Linje 21:
|utgivelsesår=1978}}
|utgivelsesår=1978}}
* {{folketelling|pf01038090007118|Heinrik A. Thaulow|1865|Modum prestegjeld}}
* {{folketelling|pf01038090007118|Heinrik A. Thaulow|1865|Modum prestegjeld}}
* Gade, F.G.: ''Heinrich Arnold Thaulow 1809 – 1894. Blade af det norske Badevæsens Historie. Kristiania, Aschehougs Boghandel 1908.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Skribenter
465

redigeringer