322 969
redigeringer
Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937) (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 09:37
, 11. mar. 2019→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
{{thumb|Oscars gate 43 i Oslo.JPG|I 1910 bodde familien Goldschmidt i Oscars gate 43 i Kristiania.|Chris Nyborg|2013}} | |||
Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania. | Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania. | ||