Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Han var sønn av fabrikant Salomon Goldschmidt (1823–1902) og Julie von Portheim (1828–1894). | Han var sønn av fabrikant Salomon Goldschmidt (1823–1902) og Julie von Portheim (1828–1894). | ||
Den 27. mars 1887 ble han gift med [[Amélie Köhne (1861–1929)|Amélie Köhne]] (1861–1929), som var datter av grosserer Moritz Köhne (1839–1880) og Flora Cohn (1842–1901). De fikk sønnen [[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)|Victor Moritz Goldschmidt]], som regnes som en av de | Den 27. mars 1887 ble han gift med [[Amélie Köhne (1861–1929)|Amélie Köhne]] (1861–1929), som var datter av grosserer Moritz Köhne (1839–1880) og Flora Cohn (1842–1901). De fikk sønnen [[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)|Victor Moritz Goldschmidt]], som regnes som en av de fremste norske geologene. | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
{{thumb|Oscars gate 43 i Oslo.JPG|I 1910 bodde familien Goldschmidt i Oscars gate 43 i Kristiania.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Oscars gate 43 i Oslo.JPG|I 1910 bodde familien Goldschmidt i Oscars gate 43 i Kristiania.|Chris Nyborg|2013}} | ||
Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania. | Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha, var [[Böhmen]] en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania. | ||
Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 43 i Kristiania. | Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 43 i Kristiania. | ||
Ansettelsen av Goldschmidt bidro til at man fikk et godt vitenskapelig miljø innen kjemi i Kristiania. Han arbeida særlig med organisk kjemi, og var særlig kjent for anvendelse av fysikalsk-kjemiske metoder innen feltet. Men han arbeida også med uorganisk og fysikalsk kjemi, og ikke minst var han kjent som en svært god foreleser. Da det var tid for å gå av for aldersgrensa overtalte | Ansettelsen av Goldschmidt bidro til at man fikk et godt vitenskapelig miljø innen kjemi i Kristiania. Han arbeida særlig med organisk kjemi, og var særlig kjent for anvendelse av fysikalsk-kjemiske metoder innen feltet. Men han arbeida også med uorganisk og fysikalsk kjemi, og ikke minst var han kjent som en svært god foreleser. Da det var tid for å gå av for aldersgrensa overtalte universitetet ham til å bli, og han gikk av med pensjon først i 1929, da han var 72 år gammel. | ||
Samme år som han gikk av døde hans kone. Sammen med sønnen Victor Goldschmidt, som hadde blitt ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi ved Universitetet i Kristiania i 1914, flytta han til Göttingen i Tyskland. Der hadde Victor Goldschmidt fått et professorat på et nytt geokjemisk institutt. | Samme år som han gikk av døde hans kone. Sammen med sønnen Victor Goldschmidt, som hadde blitt ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi ved Universitetet i Kristiania i 1914, flytta han til Göttingen i Tyskland. Der hadde Victor Goldschmidt fått et professorat på et nytt geokjemisk institutt. | ||
I 1935 hadde forfølgelsen og trakasseringa av jøder i Tyskland nådd slike høyder at Victor Goldschmidt fant det utålelig, og han søkte om å få tilbake sitt professorat i Oslo. Det fikk han, og faren ble med tilbake hit til landet. De kom seg ut mens det fortsatt var lov for jøder å flytte ut, men de mista nesten alt de eide, ettersom flyktninger bare | I 1935 hadde forfølgelsen og trakasseringa av jøder i Tyskland nådd slike høyder at Victor Goldschmidt fant det utålelig, og han søkte om å få tilbake sitt professorat i Oslo. Det fikk han, og faren ble med tilbake hit til landet. De kom seg ut mens det fortsatt var lov for jøder å flytte ut, men de mista nesten alt de eide, ettersom flyktninger bare fikk ta med seg ti tyske mark ut av landet. | ||
Heinrich Goldschmidt var medlem av [[Videnskaps-Selskapet i Christiania]], og av flere utenlandske vitenskapsselskaper. I 1911 mottok han [[St. Olavs Orden]] som ridder av 1. klasse. | Heinrich Goldschmidt var medlem av [[Videnskaps-Selskapet i Christiania]], og av flere utenlandske vitenskapsselskaper. I 1911 mottok han [[St. Olavs Orden]] som ridder av 1. klasse. | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{hbr1-1|pf01036392070535|Heinrich Jacob | * {{hbr1-1|pf01036392070535|Heinrich Jacob Goldschmidt}}. | ||
* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{Mendelsohn 1987}}. | * {{Mendelsohn 1987}}. | ||
Linje 41: | Linje 41: | ||
{{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Heinrich Jacob}} | {{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Heinrich Jacob}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Kjemikere]] | [[Kategori:Kjemikere]] | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1857]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1937]] | [[Kategori:Dødsfall i 1937]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |