Skribenter
53 300
redigeringer
Nye kilder - nye avsnitt - det kommer mer.
(korr.) |
(Nye kilder - nye avsnitt - det kommer mer.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Helene Ugland|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Nedenes]] i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | '''[[Helene Ugland|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Nedenes]] i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | ||
Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 | Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» </onlyinclude> | ||
== Familiebakgrunn og barndom == | == Familiebakgrunn og barndom == | ||
Helene Ugland var datter av småbruker og arbeider Hans Andersen Ravnåsen (1839-1912) og Ingeborg Henriksdatter Lille Augland (1840-1887). Faren var gift tre ganger, og Helene hadde to helsøsken og fem halvsøsken.<ref>Fiane, E. 1990 side 256.</ref> | Helene Ugland var datter av småbruker og arbeider Hans Andersen Ravnåsen (1839-1912) og Ingeborg Henriksdatter Lille Augland (1840-1887). Faren var gift tre ganger, og Helene hadde to helsøsken og fem halvsøsken.<ref>Fiane, E. 1990 side 256.</ref> | ||
I følge Arbeiderbevegelsens historie var Helene Ugland født og oppvokst i et «religiøst, borgerlig miljø» i Froland.<ref>Bjørnson, Ø. 1990 side 42.</ref> Iallfall «borgerlig» er et lite dekkende uttrykk. Familien drev [[småbruk|småbruket]] Lille Augland (gnr. 28 bnr. 2, Froland). Ved siden av småbruket drev faren på skogsarbeid, og var dessuten sesongarbeider ved saga og høvleriet ved [[Froland verk]]. | I følge verket ''Arbeiderbevegelsens historie'' var Helene Ugland født og oppvokst i et «religiøst, borgerlig miljø» i Froland.<ref>Bjørnson, Ø. 1990 side 42.</ref> Iallfall «borgerlig» er et lite dekkende uttrykk. Familien drev [[småbruk|småbruket]] Lille Augland (gnr. 28 bnr. 2, Froland). Ved siden av småbruket drev faren på skogsarbeid, og var dessuten sesongarbeider ved saga og høvleriet ved [[Froland verk]]. | ||
Som barn måtte også Helene delta i det daglige arbeidet i heimen. Men på en måte var hun privilegert; hun fikk lov til og benyttet seg av farens bøker, og gjorde det med stor glede. Lesing ble hennes store interesse, noe som også «smittet over» i det å skrive små dikt. I 1887 – da Helene var 10 år, døde mora. Fire år seinere gifta faren seg med ei ungjente, bare 10 år eldre enn henne selv. Helene ble en fremmed i egen heim, hun ville ut, lære mer, bli til noe. | Som barn måtte også Helene delta i det daglige arbeidet i heimen. Men på en måte var hun privilegert; hun fikk lov til og benyttet seg av farens bøker, og gjorde det med stor glede. Lesing ble hennes store interesse, noe som også «smittet over» i det å skrive små dikt. I 1887 – da Helene var 10 år, døde mora. Fire år seinere gifta faren seg med ei ungjente, bare 10 år eldre enn henne selv. Helene ble en fremmed i egen heim, hun ville ut, lære mer, bli til noe. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Oppvåkning == | == Oppvåkning == | ||
Selv forteller hun i en petit i ''Brand'' (organ for de svenske ungsosialistene siden 1898), den 1. mai 1901 at det var på seminariet at den politiske oppvåkningen fant sted. Etter en meget kort lærerkarriere brøt hun over tvert og egnet seg til sosialistisk agitasjon. Mye tyder på at hun var påvirket av Bernstein og Kautskys brosjyre fra det som er blitt kjent som Erfurt-programmet. Dessuten forstår vi at hun studerte Jeremy Bentam og John Stuart Mills utilitaristiske tanker om å «(…) maksimere velferd, for å gjøre det til det ledende prinsipp for handling». | Selv forteller hun i en petit i ''Brand'' (organ for de svenske ungsosialistene siden 1898), den [[1. mai]] 1901 at det var på seminariet at den politiske oppvåkningen fant sted. Etter en meget kort lærerkarriere brøt hun over tvert og egnet seg til sosialistisk agitasjon. Mye tyder på at hun var påvirket av Bernstein og Kautskys brosjyre fra det som er blitt kjent som Erfurt-programmet. Dessuten forstår vi at hun studerte Jeremy Bentam og John Stuart Mills utilitaristiske tanker om å «(…) maksimere velferd, for å gjøre det til det ledende prinsipp for handling». | ||
Allerede i 1895 reiste Ugland til [[Stockholm]] og holdt foredrag om utilitarismen der en av tilhørerne var den allerede godt kjente svenske agitator, Kata Dalstrøm. | Allerede i 1895 reiste Ugland til [[Stockholm]] og holdt foredrag om utilitarismen der en av tilhørerne var den allerede godt kjente svenske agitator, [[Kata Dalstrøm]]. | ||
I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | ||
{{thumb høyre|Vor første gave.JPG|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomsforbundet i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}} | {{thumb høyre|Vor første gave.JPG|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomsforbundet i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}} | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Et tidligere forsøk på å ta seg opp til gruvesamfunnet, der ledelsen satte alt inn på å holde politiske agitatorer lengst mulig unna «sine arbeidere», hadde ikke ført til mer enn et par foredrag, i Hanken og Giken. Nå skulle hun inn i Sulitjelma. | Et tidligere forsøk på å ta seg opp til gruvesamfunnet, der ledelsen satte alt inn på å holde politiske agitatorer lengst mulig unna «sine arbeidere», hadde ikke ført til mer enn et par foredrag, i Hanken og Giken. Nå skulle hun inn i Sulitjelma. | ||
Og etter en tid tok hun revansje. Båt fra [[Finneid]] over Nedrevann og Øvrevann til Skjønnstu. Hun smøg seg videre opp til gruvebyen, tedde seg som en ulv. Så hun noe mistenkelig kastet hun seg ned; smøg seg fram mellom steiner og kratt. «Umeå-Pelle» visste beskjed; Helene var på vei. Det visste verket også, men Umeå-Pelle og hans kamerater gjemte henne på loftet i Storbrakka, sammen med vegglus og annet utøy. I hele ti dager oppholdte hun seg blant slusken i Sulitjelma, som også gikk under betegnelsen «Lapplands Helvete». | Og etter en tid tok hun revansje. Båt fra [[Finneid]] over Nedrevann og Øvrevann til Skjønnstu. Hun smøg seg videre opp til gruvebyen, tedde seg som en ulv. Så hun noe mistenkelig kastet hun seg ned; smøg seg fram mellom steiner og kratt. «Umeå-Pelle» visste beskjed; Helene var på vei. Det visste verket også, men Umeå-Pelle og hans kamerater gjemte henne på loftet i Storbrakka, sammen med vegglus og annet utøy. I hele ti dager oppholdte hun seg blant slusken i Sulitjelma, som også gikk under betegnelsen «Lapplands Helvete» - navnsatt av Kata Dalstrøm. | ||
Klokka tre på natta ble hun loset fram til sitt første agitasjonsmøte. Minst 300 mann ofret nattesøvnen og møtte i gruvegangen. Disse harde menn, sto musestille og ventet på å få høre hva denne kvinnen hadde å fortelle: «Er ikke dere like mye verd, som stigerne og direktørene? Nei, dere er mer verdt. Forstår dere det? Det er dere og de skitne kraftige nevene deres som har verdi for utsugerne (…)». | Klokka tre på natta ble hun loset fram til sitt første agitasjonsmøte. Minst 300 mann ofret nattesøvnen og møtte i gruvegangen. Disse harde menn, sto musestille og ventet på å få høre hva denne kvinnen hadde å fortelle: «Er ikke dere like mye verd, som stigerne og direktørene? Nei, dere er mer verdt. Forstår dere det? Det er dere og de skitne kraftige nevene deres som har verdi for utsugerne (…)». | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
Om denne konkrete rapporten fikk uheldige konsekvenser for Helene vet vi ikke, men slike rapporter ble det etter hvert mange av mot unge Helene. | Om denne konkrete rapporten fikk uheldige konsekvenser for Helene vet vi ikke, men slike rapporter ble det etter hvert mange av mot unge Helene. | ||
== Arbeidernes kvindeforening == | |||
I et referat i Socialdemokraten den 9. februar 1900 sto et referat under tittelen «Kvinderne kommer» . Helene haddde holdt foredrag i forbindelse med stiftelsen av Arbeidernes kvindeforening på Grorud, der hun skal ha vært særs aktiv i åra 1899-1900. På det første møtet var det bare mødt noen få, neste gang kom det om lag 20, og så løsnet det skikkelig på tredje møte med en stor skare interesserte kvinner. På alle møtene betonet hun betydningen av «socialismen». Sosialismen var universalmiddelet til «(...)opnaaelsen af fuldt ut retfærdige samfundsforholde». 34 kvinner tegnet seg som medlem av foreningen som sluttet seg til «[[Arbeiderpartiet]]s kvindeforenings love». | |||
Foreningens første styre ser ut til å ha vært Karen Johnsen, Anna Nilsen og Alette Johansen. | |||
Da foerningen holdt møte omkring innføring av offentlig prostitusjon, var Helene en av innlederne der hun i følge Socialdemokraten av 16. februar 1900 skal ha forfektet: «Man talte saa meget om love og vedtægter; men der var visse ting, som var evige og ikke kunde rokkes ved menneskelige foranstaltninger. Blandt disse var naturens love. Blomsternes befrigtede støv reguleres ikke ved vedtægter, og dyrene søgte hinanden i frihed. Også den menneskelige kjærlighed maatte frigjøres fra lov og tvang, og man vilde være paa vei til at fjærne samfundsodet» | |||
== Socialdemokratisk ungdomsforbund == | == Socialdemokratisk ungdomsforbund == | ||
[[Bilde:Social-demokratisk ungdomsforbund.JPG|thumb|Invitasjon til stiftelsesmøte. Avisklipp fra Social-demokraten, scannet fra Eyvind Vikens bok.]]Da [[Jacob Vidnes]], Harald Hansen, [[Anders Buen]] og [[Olav Kringen]] inviterte til stiftelse av et Socialdemokratisk ungdomsforbund i [[Kristiania Arbeidersamfund]] den [[10. januar]] 1901 skal Helene Ugland ha vært en blant de 175 tilhørerne som ble igjen og sa seg interessert i å være med i forbundet. Dette ble forløperen til [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] som ble stiftet tre år seinere og som Jacob Vidnes også har fått æren for. Imidlertid var Helene temmelig «glødd» hin kalde vinterkveld. Underveis hjemover gikk hun nynnende på «Marseillesen» og i løpet av nattetimene meislet hun ut et utkast til «Vor første gave», som [[Christian Holtermann Knudsen]] fikk trykket og gitt den anerkjennende karakteristikk «Ungdommens kampsang». Dessuten skrev hun prologen til foreningens festaften omtrent en måned etter stiftelsesmøtet. | [[Bilde:Social-demokratisk ungdomsforbund.JPG|thumb|Invitasjon til stiftelsesmøte. Avisklipp fra Social-demokraten, scannet fra Eyvind Vikens bok.]]Da [[Jacob Vidnes]], Harald Hansen, [[Anders Buen]] og [[Olav Kringen]] inviterte til stiftelse av et Socialdemokratisk ungdomsforbund i [[Kristiania Arbeidersamfund]] den [[10. januar]] 1901 skal Helene Ugland ha vært en blant de 175 tilhørerne som ble igjen og sa seg interessert i å være med i forbundet. Dette ble forløperen til [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] som ble stiftet tre år seinere og som Jacob Vidnes også har fått æren for. Imidlertid var Helene temmelig «glødd» hin kalde vinterkveld. Underveis hjemover gikk hun nynnende på «Marseillesen» og i løpet av nattetimene meislet hun ut et utkast til «Vor første gave», som [[Christian Holtermann Knudsen]] fikk trykket og gitt den anerkjennende karakteristikk «Ungdommens kampsang». Dessuten skrev hun prologen til foreningens festaften omtrent en måned etter stiftelsesmøtet. | ||