4 207
redigeringer
→Oppvåkning
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Helene Ugland.jpg|Helene Ugland}} | <onlyinclude>{{thumb|Helene Ugland.jpg|Helene Ugland}} | ||
'''[[Helene Ugland|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. | '''[[Helene Ugland|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første [[17. mai]]-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.</onlyinclude> | ||
Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» | Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» | ||
== Familiebakgrunn og barndom == | == Familiebakgrunn og barndom == | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Allerede i 1895 reiste Ugland til [[Stockholm]] og holdt foredrag om utilitarismen der en av tilhørerne var den allerede godt kjente svenske agitator, [[Kata Dalstrøm]]. | Allerede i 1895 reiste Ugland til [[Stockholm]] og holdt foredrag om utilitarismen der en av tilhørerne var den allerede godt kjente svenske agitator, [[Kata Dalstrøm]]. | ||
I juli 1896 var Ugland i [[Skien]] der hun holdt foredrag om "Sædelighedssagen" i | I juli 1896 var Ugland i [[Skien]] der hun holdt foredrag om "Sædelighedssagen" i totalavholdslokalet <ref>Bratsberg Amtstidende 9/7/1896</ref>. Noen dager senere holder hun foredrag med samme tema "i methodistkapellet". Hun signerer selv møteannonsen i lokalavisa.<ref>Bratsberg Blad 22/7/1896</ref> | ||
I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | ||
{{ | Hun reiste mye i det trondhjemske i 1898 og ble gang på gang nektet adgang til lokalene der hun skulle holde foredrag. Flere ganger endte det med et foredrag i friluft. Det endte også med at Riksadvokaten ble varslet om hennes sedelighetsforedrag som igjen erklærte dette for en straffbar handling som hun ble pålagt å stoppe. Hun holdt flere typer foredrag. | ||
{{Thumb|Vor første gave.JPG|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomslaget vi kjenner til i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}} | |||
== [[Sulitjelma]] == | == [[Sulitjelma]] == | ||
| Linje 95: | Linje 97: | ||
== Mai 1901 == | == Mai 1901 == | ||
{{ | {{Thumb|1908.jpg|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud (strøk)|Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>. | ||
1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i [[Stockholm]]. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället». | 1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i [[Stockholm]]. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället». | ||
| Linje 111: | Linje 113: | ||
Her kræves kun en ting, den største lære | Her kræves kun en ting, den største lære | ||
at vi forende et må være.}} | at vi forende et må være.}} | ||
{{ | {{Thumb|Valgkampplakat 1911.JPG|Her ser vi Helene Ugland øverst til venstre. Plakaten skal være hentet fra et svensk vittighetsblad. Eier: Arbetarrörelsens Arkiv og Bibliotek, Stockholm''}} | ||
== Svensk og gift == | == Svensk og gift == | ||
[[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort. | [[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort. | ||
{{ | {{Thumb|Djävulens historia.jpg|Helene Ugland skrev denne brosjyren og fikk den utgittpå Frihetsförbundets forlag (Stockholm) i 1908, et forlag som beflittet seg på å gi ut «fritänkarlitteratur» så som ''Hvad är religion'' og ''Hvad er hädelse''}} | ||
== Foreløpig avslutning == | == Foreløpig avslutning == | ||
| Linje 143: | Linje 145: | ||
== "Sulis 1907" == | == "Sulis 1907" == | ||
I [[Nils Gaup]]s film | I [[Nils Gaup (f. 1955)|Nils Gaup]]s film ''[[Sulis 1907]]'' fra 2023 er Helene Ugland viet stor oppmerksomhet.<ref>https://www.nrk.no/nordland/nils-gaup_-sulitjelma-er-en-nokkel-til-a-forsta-den-norske-samfunnsmodellen-1.16582550</ref> Hun blir spilt av [[Alexandra Gjerpen (f. 1985)|Alexandra Gjerpen]]. | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 149: | Linje 151: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Viken, Eyvind: ''Pioner og agitator : et portrett av Helene Ugland'', Falken Forlag [[1991]] | *Viken, Eyvind: ''Pioner og agitator : et portrett av Helene Ugland'', Falken Forlag [[1991]] {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082000086}}. | ||
*''Brand'' 1. mai 1900 | *''Brand'' 1. mai 1900 | ||
* [[Bjørnson, Øyvind]]: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge : På klassekampens grunn''. (1900-1920) bind 2, Oslo 1990 | * [[Bjørnson, Øyvind]]: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge : På klassekampens grunn''. (1900-1920) bind 2, Oslo 1990 | ||