276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang. | ||
{{ | {{Thumb|Vor første gave.JPG|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomslaget vi kjenner til i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}} | ||
== [[Sulitjelma]] == | == [[Sulitjelma]] == | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
== Mai 1901 == | == Mai 1901 == | ||
{{ | {{Thumb|1908.jpg|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud (strøk)|Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>. | ||
1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i [[Stockholm]]. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället». | 1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i [[Stockholm]]. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället». | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
Her kræves kun en ting, den største lære | Her kræves kun en ting, den største lære | ||
at vi forende et må være.}} | at vi forende et må være.}} | ||
{{ | {{Thumb|Valgkampplakat 1911.JPG|Her ser vi Helene Ugland øverst til venstre. Plakaten skal være hentet fra et svensk vittighetsblad. Eier: Arbetarrörelsens Arkiv og Bibliotek, Stockholm''}} | ||
== Svensk og gift == | == Svensk og gift == | ||
[[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort. | [[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort. | ||
{{ | {{Thumb|Djävulens historia.jpg|Helene Ugland skrev denne brosjyren og fikk den utgittpå Frihetsförbundets forlag (Stockholm) i 1908, et forlag som beflittet seg på å gi ut «fritänkarlitteratur» så som ''Hvad är religion'' og ''Hvad er hädelse''}} | ||
== Foreløpig avslutning == | == Foreløpig avslutning == | ||