Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 184
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Om professor Helga Eng) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}} | {{thumb høyre|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. | '''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet. | Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet. | ||
Helga Eng middelskoleeksamen som privatist i 1897, og i 1903 tok hun examen artium, deretter etter forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | Helga Eng tok middelskoleeksamen som privatist i 1897, og i 1903 tok hun examen artium, deretter etter forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | ||
Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn. 25. januar 1913 disputerte Helga Eng for den filosofiske doktorgrad. Hun var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen Abstrakte ''begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. 25. januar 1913 disputerte Helga Eng for den filosofiske doktorgrad. Hun var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | ||
Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen hun igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka Nutidspædagogik. Kunstpædagogik, som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse. I 1926 utkom Barnetegning, hennes kanskje mest kjente verk. | Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen hun igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk. | ||
I 1925 fikk Helga Eng en stilling som psykolog ved Oslo fag- og forskoler og fra 1932 ved Oslo arbeidskontors psykotekniske institutt. Hun testet søkernes egnethet for ulike yrker, samtidig som hun utarbeidet prøver og drev forskning innenfor testpsykologien. Hun skrev også en rekke artikler om psykoteknikk. Samtidig underviste hun i pedagogikk ved Oslo lærerskole 1922-1927 og 1932-1936, og foreleste i pedagogisk psykologi ved universitetet fra 1932. | I 1925 fikk Helga Eng en stilling som psykolog ved Oslo fag- og forskoler og fra 1932 ved Oslo arbeidskontors psykotekniske institutt. Hun testet søkernes egnethet for ulike yrker, samtidig som hun utarbeidet prøver og drev forskning innenfor testpsykologien. Hun skrev også en rekke artikler om psykoteknikk. Samtidig underviste hun i pedagogikk ved Oslo lærerskole 1922-1927 og 1932-1936, og foreleste i pedagogisk psykologi ved universitetet fra 1932. | ||