Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 216
redigeringer
m
→Liv og virke
(→Liv og virke: elev ved Aars og Voss) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Helga Eng tok middelskoleeksamen som privatist i 1897, og i 1903 tok hun examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter etter forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | Helga Eng tok middelskoleeksamen som privatist i 1897, og i 1903 tok hun examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter etter forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | ||
Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen | Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved universitetet i Kristiania 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | ||
Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen hun igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk. | Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen hun igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk. | ||