29 014
redigeringer
utdrag + F2
(Ny kategori:IOGT) |
(utdrag + F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Over-Kallrustad arbeidsstokken 1935.jpg|Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre.|Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Over-Kallrustad arbeidsstokken 1935.jpg|Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre.|Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | ||
'''[[Helga Kalrustad]]''' (født 1. august 1889 på [[Øver-Kallrustad]] i [[Østre Toten]], død s.st. 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden Øver-Kallrustad i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen [[Nordliens Haap]]. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode. | '''[[Helga Kalrustad]]''' (født 1. august 1889 på [[Øver-Kallrustad]] i [[Østre Toten]], død s.st. 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden Øver-Kallrustad i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen [[Nordliens Haap]]. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode.</onlyinclude> | ||
== Familie og arbeid == | == Familie og arbeid == | ||
{{thumb høyre|Over-Kallrustad Helgas dameselskap.jpg|Helga, lengst til venstre, har dameselskap. Bildet er tatt på jordet nedafor tunet på Kallrustad.|Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | {{thumb høyre|Over-Kallrustad Helgas dameselskap.jpg|Helga, lengst til venstre, har dameselskap. Bildet er tatt på jordet nedafor tunet på Kallrustad.|Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | ||
[[Bilde:Nordliens Haap styreprotokoll 1916.jpg|thumb|250px||Utdrag fra styreprotokollen til losje Nordliens Haap. På styremøtet den 16. november 1916 var sak 7 redaksjonen av losjens handskrevne avis: «Til redaktør istedet for Ole Askeli der frasa sig det valtes Helga Kalrustad.» Ole Askeli var Helgas onkel, så vervet ble altså i familien.]] | [[Bilde:Nordliens Haap styreprotokoll 1916.jpg|thumb|250px||Utdrag fra styreprotokollen til losje Nordliens Haap. På styremøtet den 16. november 1916 var sak 7 redaksjonen av losjens handskrevne avis: «Til redaktør istedet for Ole Askeli der frasa sig det valtes Helga Kalrustad.» Ole Askeli var Helgas onkel, så vervet ble altså i familien.]] | ||
Hun var datter av [[Martin Kalrustad|Martin]] (1855-1927) og [[Ottilie Kalrustad]] (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden [[Ner-Kallrustad]], ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia. | <onlyinclude>Hun var datter av [[Martin Kalrustad|Martin]] (1855-1927) og [[Ottilie Kalrustad]] (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden [[Ner-Kallrustad]], ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia.</onlyinclude> | ||
Hun var veslesøstera til [[Hans Kalrudstad]] (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet [[Oskar Fodstad]] (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora [[Lovise Olsen]] (1826-1917), budeia [[Agnethe Hansen]] og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad. | <onlyinclude>Hun var veslesøstera til [[Hans Kalrudstad]] (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet [[Oskar Fodstad]] (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora [[Lovise Olsen]] (1826-1917), budeia [[Agnethe Hansen]] og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad.</onlyinclude> | ||
Hans gifta seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] og tok over garden etter foreldrene, men Helga fortsatte å bo der. Ei stund var hun forlova med [[Kasper Dæhlen]] (1893-1983), men forlovelsen ble brutt. At godt voksne, ugifte døtre bodde hjemme, var ikke uvanlig i første halvdel av 1900-tallet. Blant annet på grannegardene [[Breili]], [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]] og [[Haug (Nordlia)|Haug]] bodde det enslige «tanter», og boretten ble oftest betalt med arbeid, enten i fjøset eller inne. I folketellinga for 1910 opplyses det at Helga Kalrustad var sysselsatt med «husgjerning». | Hans gifta seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] og tok over garden etter foreldrene, men Helga fortsatte å bo der. Ei stund var hun forlova med [[Kasper Dæhlen]] (1893-1983), men forlovelsen ble brutt. At godt voksne, ugifte døtre bodde hjemme, var ikke uvanlig i første halvdel av 1900-tallet. Blant annet på grannegardene [[Breili]], [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]] og [[Haug (Nordlia)|Haug]] bodde det enslige «tanter», og boretten ble oftest betalt med arbeid, enten i fjøset eller inne. I folketellinga for 1910 opplyses det at Helga Kalrustad var sysselsatt med «husgjerning». | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1889]] | [[Kategori:Fødsler i 1889]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1951]] | [[Kategori:Dødsfall i 1951]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:F2]] | ||