Helge-Rein-By Brug Jernstøberi: Forskjell mellom sideversjoner

m
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Støyperiet på By.jpg|Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918.|Ukjent}}
<onlyinclude>{{thumb|Støyperiet på By.jpg|Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918.|[[Martin Knoph]]/[[Egge historielag]]|1955}}
'''[[Helge-Rein-By Brug Jernstøberi]]''' var et jernstøperi  i tilknytning til tresliperiet som [[Helge-Rein-By Brug A/S]] fikk i drift på [[Byafossen]] (i nåværende [[Steinkjer kommune]]) året etter at selskapet var etablert i [[1896]]. </onlyinclude>
'''[[Helge-Rein-By Brug Jernstøberi]]''' var et jernstøperi  i tilknytning til tresliperiet som [[Helge-Rein-By Brug|Helge-Rein-By Brug A/S]] fikk i drift på [[Byafossen]] i daværende [[Egge kommune]] (i nåværende [[Steinkjer kommune]]) året etter at selskapet var etablert i [[1896]]. </onlyinclude>


== Usikkert oppstartsår ==
== Usikkert oppstartsår ==
{{thumb|Ovn fra By Brugs Jernstøberi..jpg|Denne ovnen, produsert på By, sto i mange år i en av brukets arbeiderboliger, og seinere i administrasjonsbygget. Nå er den på museum.}}
{{thumb|Ovn fra By Brugs Jernstøberi..jpg|Denne ovnen, produsert på By, sto i mange år i en av brukets arbeiderboliger, og seinere i administrasjonsbygget. Nå er den på museum.}}
<onlyinclude>Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet.</onlyinclude>   
<onlyinclude>Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet.</onlyinclude>   
== Nytt støperi ==
== Nytt støperi ==


Det man med sikkerhet vet, er at støperibygningene brant ned i [[1916]] og da det nye støyperiet sto ferdig i [[1918]], men nå som murbygg, var kostnadene kommet opp til om lag 70 000 kroner, som i [[2012]] tilsvarte i overkant av 1 482 000. I årsmeldingen for 1918 sa man at planene var å produsere ovner i tillegg til det selskapets behov for støpegods til egne maskiner og utstyr, samt at man også så til andre firmas behov for støpegods-artikler.
Det man med sikkerhet vet, er at støperibygningene brant ned i [[1916]] og da det nye støyperiet sto ferdig i [[1918]], men nå som murbygg, var kostnadene kommet opp til om lag 70 000 kroner, som i [[2012]] tilsvarte i overkant av 1 482 000. I årsmeldingen for 1918 sa man at planene var å produsere ovner i tillegg til det selskapets behov for støpegods til egne maskiner og utstyr, samt at man også så til andre firmas behov for støpegodsartikler.


== Faglige støper-forsterkninger ==
== Faglige støper-forsterkninger ==
{{thumb|Spandabel æresmedlem - Charles Karlsen.jpg|[[Charles Karlsen]], glad giver av vaffeljern produsert på By brugs jernstøberi i 1920-åra. Her er han flankert av Maj Britt Gårseth, vaffelsteker Atle Bardal, museets [[Bodil Østerås]] og Aud Rein.}}
{{thumb|Spandabel æresmedlem - Charles Karlsen.jpg|[[Charles Karlsen]], glad giver av vaffeljern produsert på By brugs jernstøberi i 1920-åra. Her er han flankert av Maj Britt Gårseth, vaffelsteker Atle Bardal, museets [[Bodil Østerås]] og Aud Rein.}}
I [[1920]] fikk støperiet faglig påfyll med [[Olaf Olsen (jernstøper)|Olaf Olsen]] som hadde vært ansatt ved [[Hamar Jernstøberi]] og Anund Andersen som kom fra [[Ulefos Jernstøberi]]. Olsen bodde i en av brukets boliger på Byabakken fra [[1922]]. I [[1924]] ervervet han tomt på toppen av Gammelvegen, nå benevnt [[Reinsvegen (Steinkjer)|Reinsvegen]] 88. Han ble på ”Byabruket” til [[1940]]. Andersen som var født i [[1890]] bodde i forskjellige brukshus til han forlot selskapet i [[1936]]. Ole Bruheim som var på støyperiet fra [[1919]] og ble på bruket fram til [[1973]], var født i [[1894]] og bodde i det som seinere ble [[Helgesvegen]] fra ca. 1937.
I [[1920]] fikk støperiet faglig påfyll med [[Olaf Olsen (jernstøper)|Olaf Olsen]] som hadde vært ansatt ved [[Hamar Jernstøberi]] og Anund Andersen som kom fra [[Ulefos Jernværk|Ulefos Jernstøberi]]. Olsen bodde i en av brukets boliger på Byabakken fra [[1922]]. I [[1924]] ervervet han tomt på toppen av Gammelvegen, nå benevnt [[Reinsvegen (Steinkjer)|Reinsvegen]] 88. Han ble på «Byabruket» til [[1940]]. Andersen som var født i [[1890]] bodde i forskjellige brukshus til han forlot selskapet i [[1936]]. Ole Bruheim som var på støyperiet fra [[1919]] og ble på bruket fram til [[1973]], var født i [[1894]] og bodde i det som seinere ble [[Helgesvegen]] fra ca. 1937.


== Modellsnekkere ==
== Modellsnekkere ==
Linje 40: Linje 41:


*Grindberg, Even G.: «By Bruk Jernstøperi» i ''Egge Historielag - Årbok 2012''
*Grindberg, Even G.: «By Bruk Jernstøperi» i ''Egge Historielag - Årbok 2012''
 
[[Kategori:Metallvareproduksjonssteder]]
 
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Egge]]
[[Kategori:Egge]]
[[Kategori:Metallindustri]]
[[Kategori:Industri og handverk]]
[[Kategori:Byafossen]]
[[Kategori:Byafossen]]
[[Kategori:Etableringer i 1897]]
[[Kategori:Etableringer i 1897]]
[[Kategori:Opphør i 1930-åra]]
[[Kategori:Opphør i 1930-åra]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}