Helge-Rein-By Brug Jernstøberi

Helge-Rein-By Brug Jernstøberi var et jernstøperi i tilknytning til tresliperiet som Helge-Rein-By Brug A/S fikk i drift på Byafossen i daværende Egge kommune (i nåværende Steinkjer kommune) året etter at selskapet var etablert i 1896.

Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918.

Usikkert oppstartsår

 
Denne ovnen, produsert på By, sto i mange år i en av brukets arbeiderboliger, og seinere i administrasjonsbygget. Nå er den på museum.

Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet.

Nytt støperi

Det man med sikkerhet vet, er at støperibygningene brant ned i 1916 og da det nye støyperiet sto ferdig i 1918, men nå som murbygg, var kostnadene kommet opp til om lag 70 000 kroner, som i 2012 tilsvarte i overkant av 1 482 000. I årsmeldingen for 1918 sa man at planene var å produsere ovner i tillegg til det selskapets behov for støpegods til egne maskiner og utstyr, samt at man også så til andre firmas behov for støpegodsartikler.

Faglige støper-forsterkninger

 
Charles Karlsen, glad giver av vaffeljern produsert på By brugs jernstøberi i 1920-åra. Her er han flankert av Maj Britt Gårseth, vaffelsteker Atle Bardal, museets Bodil Østerås og Aud Rein.

I 1920 fikk støperiet faglig påfyll med Olaf Olsen som hadde vært ansatt ved Hamar Jernstøberi og Anund Andersen som kom fra Ulefos Jernstøberi. Olsen bodde i en av brukets boliger på Byabakken fra 1922. I 1924 ervervet han tomt på toppen av Gammelvegen, nå benevnt Reinsvegen 88. Han ble på «Byabruket» til 1940. Andersen som var født i 1890 bodde i forskjellige brukshus til han forlot selskapet i 1936. Ole Bruheim som var på støyperiet fra 1919 og ble på bruket fram til 1973, var født i 1894 og bodde i det som seinere ble Helgesvegen fra ca. 1937.

Modellsnekkere

Allerede i 1897 ble Sakarias Hundlo (1868-1959) ansatt som snekker på bruket. Han ble bedriftens første modellsnekker, og ble på post til 1945. Hundlo var den første til å bygge seg bolig i Gammelvegen; Reinsvegen 32 ble oppført så tidlig som i 1911-1912. Sivert Trøbakk (1891-1974) ble ansatt som snekker sammen med sin far i 1923 og arbeidet som modellsnekker til sin død i 1981.

Dårlige tider

I årsmeldingen for 1928 ble det tatt et tilbakeblikk til 1920 da støperiet hadde ordrer på støping av motorgods for Heimdal Motorfabrik i Molde. Dessuten var man beskjeftiget med ordrer både fra forskjellige bedrifter og private i distriktet. Især så man på støpningen av motorgods som en vekstnæring, men så inntrådte ”den almindelige stagnation”, og selv om man fikk kontakt med et Trondheimsfirma så man ikke noe lys i tunnelen.

Noen spesielle ordrer

Det var nok ingen god flyt i arbeidet, men enkeltarbeider ga likevel grunnlag for fortsatt drift ved støperiet. For eksempel ble det levert 100 stk. sagruller til hr. M. Saursaunet og en propell til Snåsa Dampbåtsamlag i 1920. Et par år seinere fikk man levert en komfyr til arbeiderboligen «Mælen». Diverse vaffeljern, et goro-jern og et kromkakejern til Odd Kjenstadberg. I de følgende åra ble det levert en og annen komfyr, ovn, vaffeljern og kamin.

Opphør i 1930?

Da det ikke skal være funnet noe skriftlig om støperiet på By etter 1930, antas det at virksomheten opphørte det året. Det man vet er at det fortsatt var behov for diverse deler til tresliperiet, og da ble det forarbeidet modeller av snekkerne som ble sendt andre støperi som så utførte støpningen.

Våre kilder sier imidlertid intet om hvilke arbeidsoppgaver de faglærte støperne fortsatte med – etter 1930.


Kilde

  • Grindberg, Even G.: «By Bruk Jernstøperi» i Egge Historielag - Årbok 2012