Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 248
redigeringer
Helge Ingstad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kilder: setter inn bilde
m (→Liv og virke) |
(→Kilder: setter inn bilde) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Ingstad Vikingskiphuset Bygdøy.jpg|Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|Ingstad Vikingskiphuset Bygdøy.jpg|Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.|Stig Rune Pedersen}} | ||
Helge Ingstad ble født i Meråker, men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1905 var han bosatt i Bergen, da faren bla stadsingeniør i byen. | Helge Ingstad ble født i [[Meråker]], men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1905 var han bosatt i Bergen, da faren bla stadsingeniør i byen. Ved folketellingen i 1910 er familien oppført på adressen Kalvedalsveien 10. Ingstad tok examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]] i 1918, og begynte deretter å studere jus i Kristiania. Han ble cand. jur. i 1922. | ||
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk. | Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Etter at Nordøst-Grønland under [[Grønlandssaken]] ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på [[Svalbard]], en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann). | Etter at Nordøst-Grønland under [[Grønlandssaken]] ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på [[Svalbard]], en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann). | ||
Ingstad ble internasjonalt kjent for å ha ledet åtte arkeologiske ekspedisjoner i årene 1961–68 til L'Anse aux Meadows på | Ingstad ble internasjonalt kjent for å ha ledet åtte arkeologiske ekspedisjoner i årene 1961–68 til L'Anse aux Meadows på Newfoundland i Candada sammen med kona Anne Stine. De fant blant annet flere torvbygde langhus og typisk norrøne gjenstander, og støttet av C-14 dateringer kunne de dermed påvise en førkolumbisk, norrøn boplass i Nord-Amerika. Oppdagelsene var først omstridt, men fikk senere allmen anerkjennelse. Ingstad dokumenterte selv oppdagelsene med film og foto, i tillegg til flere publikasjoner fra ekteparets side. | ||
Ingstad ble tildelt [[Gunnerusmedaljen]] i 1985, og utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1965, fikk kommandørkorset i 1970 og storkorset i 1991. | Ingstad ble tildelt [[Gunnerusmedaljen]] i 1985, og utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1965, fikk kommandørkorset i 1970 og storkorset i 1991. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
{{sitat|Han gjennomlevde hele 1900-tallet. Han ble født før det begynte, og døde etter at det ebbet ut. Han førte sitt eventyrlige målbevisste og vitenskapelige banebrytende liv i et paradoksalt parløp med verdenshistoriens mest omskiftelige epoke: I levende live ble han et monument over en samtid han aldri levde i takt med. Nasjonens helter tilhørte 1800-tallet da Helge Ingstad var gutt. Selv ble han alle gutters helt med "Pelsjegerliv" i 1931. Siden ble han en av få nordmenn av internasjonal betydning, og vant gradvis høyere ry under flere tiårs vedvarende inntog av nye helter i vår mediebevissthet.}} | {{sitat|Han gjennomlevde hele 1900-tallet. Han ble født før det begynte, og døde etter at det ebbet ut. Han førte sitt eventyrlige målbevisste og vitenskapelige banebrytende liv i et paradoksalt parløp med verdenshistoriens mest omskiftelige epoke: I levende live ble han et monument over en samtid han aldri levde i takt med. Nasjonens helter tilhørte 1800-tallet da Helge Ingstad var gutt. Selv ble han alle gutters helt med "Pelsjegerliv" i 1931. Siden ble han en av få nordmenn av internasjonal betydning, og vant gradvis høyere ry under flere tiårs vedvarende inntog av nye helter i vår mediebevissthet.}} | ||
I 2001, to måneder før Ingstad døde, ble et minnesmerke over Anne Stine og Helge Ingstad, utført av Nils Aas, avduket av kong Harald utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Minnesmerket har teksten ''De oppdaget vikingenes Amerika''. | I 2001, to måneder før Ingstad døde, ble et minnesmerke over Anne Stine og Helge Ingstad, utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]], avduket av kong Harald utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Minnesmerket har teksten ''De oppdaget vikingenes Amerika''. | ||
Helge Ingstad er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham. | Helge Ingstad er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham. | ||
En av Sjøforsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen | En av Sjøforsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen var navngitt etter Ingstad; F-313 ''KNM «Helge Ingstad»'' (i tjeneste fra 2009 til 2018). | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
{{thumb|Helge Ingstad av Vebjørn Sand Frognerseteren.JPG|[[Vebjørn Sand]]s portrettmaleri av Helge Ingstad, slik det henger på Frognerseteren hovedrestaurant.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
*Aftenposten 30. mars 2001: minneord over Helge Ingstad av Jan E. Hansen. | *Aftenposten 30. mars 2001: minneord over Helge Ingstad av Jan E. Hansen. | ||
*{{Preusfotograf|3826|Helge Ingstad}} | *{{Preusfotograf|3826|Helge Ingstad}} | ||