Helikoptre på Kjeller flyplass: Forskjell mellom sideversjoner

 

'''Helikoptere''' har vært et viktig innslag i Kjellers historie. Allerede i [[1934]] var et eksemplar av forløperen autogiro stasjonert der, se  https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Medinasigaretten_og_Norges_første_autogiro. Etter krigen ble det lagt ned en betydelig innsats i å utvikle et egenprodusert helikopter. Senere utgjorde helikoptervedlikehold et vesentlig innslag i flyfabrikkens virksomhet.  

Autogiro var en mellomting mellom fly og helikopter – en nyskapning innen fly og flyging, utviklet av spanjolen Juan de la Cierva. Luftfartøyet ble bygd av den engelske flyfabrikken Avro, som skulle produsere flyene på lisens. Til erstatning for vingene hadde autogiroen en trebladet rotor. Ved oppstart ble en del av motorkraften overført til rotoren som etter hvert kom opp i 180 til 190 omdreininger pr minutt. Motoren ble så koplet fra rotoren og det ble gitt full gass forover. Løftet fra rotoren gjorde at flyet kunne lette fra bakken etter svært kort distanse. Flyets bevegelser i luften ble også kontrollert av rotoren og ikke ved bruk av haleror. Autogiroen ble vist ved en rekke arrangementer rundt i landet, men allerede i [[1935]] ble fartøyet solgt og overført til [[Sverige]].

I årene [[1952]]-[[1966]] ble det gjort et omfattende utviklingsarbeid etter et initiativ fra oberstløytnant [[Paul Kjølseth]]. Ideen var å lage et enkelt helikopter som var lett å manøvrere. Prototypen PK X1 var et enseters helikopter med sveiset stålrørskropp. Det ble drevet av en Rangermotor fra et Fairchild skolefly, og hadde en enkel remdrevet transmisjon. Rotorbladene av laminert tre ble tilvirket på fabrikkens eget snekkerverksted - et meget avansert stykke arbeid.

PK X1 ble prøvefløyet med såpass godt resultat at det ble besluttet å gå i gang med en ny og større prototyp med betegnelsen PK X2. Dette ble bygget helt i aluminium, og skulle ha en beregnet løftekapasitet på 800 kg. Motoren ble anskaffet som et lån fra en amerikansk general. Den var av typen T 58-GE, av samme type som senere ble brukt i redningshelikoptrene SEA KING. Dessverre oppsto en del vibrasjonsproblemer man ikke fikk fjernet, og under en prøveflukt 9. februar [[1966]] falt det ned og ble ødelagt. Prosjektet ble deretter oppgitt, men hadde likevel ikke vært helt bortkastet. Da [[Luftforsvaret]] i [[1965]] innlemmet den nye helikoptertypen BELL UH-1B fikk man god nytte av erfaringene fra utviklingsarbeidet med  PK X1  og PK X2.

Helikoptertypen BELL UH-1B var i bruk i årene 1965-1994. Flyfabrikken hadde ansvaret for overhaling av motor og skrog. I [[1995]] overtok helikoptere av typen BELL 412.

== Redningshelikoptere ==

Egil Johnsbråten (1940-) har bidratt til denne fremstillingen med sin inngående kunnskap om fly- og helikoptervedlikehold. Egil startet ved Kjeller Flyfabrikk i 1957. Han kom tidlig inn arbeidet med helikoptere, og deltok i arbeidet med prototypen PK X2. Videre hadde han ansvaret for oppbygging og drift av motortestcellene ("prøvebukkene") for motorene til Bell UHIB og Sea King samt motorene til firemotorsflyene C 130 Herkules og P3B Orion.

 

*Muntlig kilde: Egil Johnsbråten.

Egil Johnsbråten E.PNG|Egil Johnsbråten(1940-) fra Strømmen kom tidlig med i utviklingen av helikoptere på Kjeller.

[[Kategori:Kjellerhistorien]]