Helikoptre på Kjeller flyplass

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
LN-BAD på Kjeller sommeren 1934 klar for take-off.
Helikopter PK-X1. PK står for initialene til konstruktøren Paul Kjølseth.
Paul Kjølseth oberstløytnant faksimile i avisen Samhold 1960.
Helikopter PK X-1. Foto Pål Næss.
Helikopter PK X2. Foto Arve Stensrud.

Helikoptre var stasjonert på Kjeller flyplass fra 1934. Kjeller flyfabrikk gjorde også forsøk med å utvikle egenproduserte helikoptre. Senere ble vedlikehold av helikoptre en vesentlig del av fabrikkens virksomhet.

Autogiro

Allerede i 1934 var et eksemplar av forløperen autogiro stasjonert ved flyplassen. Autogiro var en mellomting mellom fly og helikopter – en nyskapning innen fly og flyging, utviklet av spanjolen Juan de la Cierva. Luftfartøyet ble bygd av den engelske flyfabrikken Avro, som skulle produsere flyene på lisens. Til erstatning for vingene hadde autogiroen en trebladet rotor. Ved oppstart ble en del av motorkraften overført til rotoren som etter hvert kom opp i 180 til 190 omdreininger pr minutt. Motoren ble så koplet fra rotoren og det ble gitt full gass forover. Løftet fra rotoren gjorde at flyet kunne lette fra bakken etter svært kort distanse. Flyets bevegelser i luften ble også kontrollert av rotoren og ikke ved bruk av haleror. Autogiroen ble vist ved en rekke arrangementer rundt i landet, men allerede i 1935 ble fartøyet solgt og overført til Sverige.

Utvikling av egenprodusert helikopter

Etter andre verdenskrig ble det lagt ned en betydelig innsats i å utvikle et egenprodusert helikopter. I årene 1952-1966 ble det gjort et omfattende utviklingsarbeid etter et initiativ fra oberstløytnant Paul Kjølseth. Ideen var å lage et enkelt helikopter som var lett å manøvrere. Prototypen PK X1 var et enseters helikopter med sveiset stålrørskropp. Det ble drevet av en Rangermotor fra et Fairchild skolefly, og hadde en enkel remdrevet transmisjon. Rotorbladene av laminert tre ble tilvirket på fabrikkens eget snekkerverksted - et meget avansert stykke arbeid.

PK X1 ble prøvefløyet med såpass godt resultat at det ble besluttet å gå i gang med en ny og større prototyp med betegnelsen PK X2. Dette ble bygget helt i aluminium, og skulle ha en beregnet løftekapasitet på 800 kg. Motoren ble anskaffet som et lån fra en amerikansk general. Den var av typen T 58-GE, av samme type som senere ble brukt i redningshelikoptrene SEA KING. Dessverre oppsto en del vibrasjonsproblemer man ikke fikk fjernet, og under en prøveflukt 9. februar 1966 falt det ned og ble ødelagt. Prosjektet ble deretter oppgitt, men hadde likevel ikke vært helt bortkastet. Da Luftforsvaret i 1965 innlemmet den nye helikoptertypen BELL UH-1B, fikk man god nytte av erfaringene fra utviklingsarbeidet med PK X1 og PK X2.

BELL helikoptrene

Helikoptertypen BELL UH-1B var i bruk i årene 1965-1994. Flyfabrikken hadde ansvaret for overhaling av motor og skrog. I 1995 overtok helikoptre av typen BELL 412.

Redningshelikoptre

Typen SEA KING ble innført i 1975. Også for disse har flyfabrikken hatt ansvaret for overhaling av motor og skrog.

Egil Johnsbråten

Egil Johnsbråten (1940-) startet ved Kjeller Flyfabrikk i 1957. Han kom tidlig inn arbeidet med helikoptre, og deltok i arbeidet med prototypen PK X2. Videre hadde han ansvaret for oppbygging og drift av motortestcellene ("prøvebukkene") for motorene til Bell UHIB og Sea King samt motorene til firemotorsflyene C 130 Herkules og P3B Orion.

Galleri

Kilder

  • Fra tre og duk til jet og elektronikk. Flyverkstedene på Kjeller 1916-1976.
  • Muntlige kilder
    • Opplysninger fra Egil Johnsbråten.


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.