Paul Kjølseth (1921–2006)
Paul Kjølseth (født 5. april 1921, død 1. mai 2006) ble født som bondesønn på Toten. Etter innsats i de norske utestyrkene under andre verdenskrig fortsatte han sitt yrkesaktive liv i Luftforsvaret, der han ble oberst og hadde lederposisjoner i Luftforsvarets Forsyningskommando.
Bakgrunn og oppvekst
Paul Kjølseth var født og oppvokst på farsgarden Skaugerud, som på denne tiden lå i Vestre Toten kommune. Han var født 5.april 1921[1] av foreldre Gudbrand og Tora Kjølseth; sjølfolkene på garden. Paul var deres yngste sønn. Hans onkel (eldste bror til Gudbrand Kjølseth) het også Paul Kjølseth (1853–1905).
Mot slutten av 1930-tallet studerte Paul Kjølseth motor- og maskinteknikk ved Göteborgs Tekniska Institut (GTI), men hadde et opphold i studiene og var hjemme på Toten våren 1940.
Andre verdenskrig
Opplysninger i denne delen av hentet fra nedtegnelser som Paul Kjølseth gjorde i 1995, og som kom på trykk i 2008.[2]
Flukt til Sverige 1941
Den praktikanttjenesten Kjølseth hadde ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker våren 1940 falt bort ved krigsutbruddet. Han tok midlertidig arbeid med tømmertransport, men planla å flykte til Sverige og derfra videre til Storbritannia for å gjøre militær innsats.
I mars 1941 fant Paul Kjølseth tiden inne for å komme seg til Sverige. Han tok tog til Bjørkelangen, gikk alene på ski østover og kom etter en tur på 8 timer i kontakt med lokalbefolkning på svensk side. Han tok tog til sitt gamle studiested Gøteborg, men meldte også fra til norske eksilmyndigheter og ble registrert som flyktning nr. 2615 i legasjonens flyktningkartotek.[3]
Etter å ha lest på spreng (eget utsagn) avla han ingeniøreksamen ved GTI i juni 1941.
Fra Sverige til Storbritannia 1941-1942
Paul Kjølseth gjorde to forsøk på å få slutte seg til de norske utestyrkene i Storbritannia; ett mislykket og et som etter hvert ga resultat.
I november 1941 hadde den norske legasjonen ordnet det slik at fiskeskøyta Erik skulle frakte nordmenn fra Gøteborg til England. På første del av turen hersket det optimisme blant Paul Kjølseth og de andre om bord, men så blåste det opp til orkan, Erik ble drevet østover igjen og landet i den svenske skjærgården etter ca en uke i sjøen.
Paul Kjølseth mønstret på som smører i maskinen på M/T Rigmor, en av kvarstadbåtene, altså norske skip som svenske myndigheter hadde beslaglagt.[4] Svensk høyesterett friga båtene, og ti norske skip, blant dem M/T Rigmor, forlot Gøteborg havn 31.mars 1942. Midt på dagen 1.april ble de oppdaget av tyske fly, og ifølge Kjølseth «kom først en tysk Heinkel 111 og litt etter to til.» En bombe slo et stort hull i skipssiden, og alle om bord gikk i livbåtene. Båter fra den britiske marine kom etter hvert til unnsetning, og Paul Kjølseth og de andre ble tatt ombord i HMS Eskimo og brakt til havn nord for Edinburgh. I de norske eksilmyndighetenes ankomstregister er han registrert inn 3.april 1942.[5]
Militær opplæring og tjeneste i England 1942-1944
Kjølseth tjenestegjorde i den norske 331-skvadronen. Den første tiden var på Orknøyene og det han betegnet som en forblåst slette uten et eneste tre. Alt i mai 1942 ble skvadronen flyttet sørover til Essex. Fra høsten 1942 fikk Kjølseth teknisk opplæring i nærheten av Wolverhampton, og han var godt fornøyd med opplegget: «Kurset var meget godt lagt opp og ga en meget grundig innføring i alt fra kompliserte hydrauliske systemer på firemotors bombefly til platereparasjoner, og det fantes et rikholdig utvalg av RAF’s flytyper.» Paul Kjølseth gikk ut som bestemann av 73 deltakere.
Fra november 1943 ble 331-skvadronen organisert inn i en større enhet (NW 132). Der tjenestegjorde Paul Kjølseth som overordnet skrogmekaniker.[6]
Frankrike, Belgia og Nederland 1944-1945
NW 132 ga flystøtte til de britisk/kanadiske styrkene under invasjonen av Normandie i juni 1944. Paul Kjølseth tilhørte det flybårne partiet som ble brakt etter til Normandie og var med på å bygge opp en flybase der. Sine erfaringer derfra har han senere formidlet til deltakere på Aktive Fredsreiser.
Senere på året var den norske gruppen de første allierte soldater som inntok byen Lille nord i Frankrike og ble mottatt med jubel. «Fra Lille gikk turen over grensen til Belgia hvor vi overtok en tysk flyplass, Grimbergen utenfor Bryssel.»
I desember 1944 dro de til Nederland og overtok først en tysk flyplass ved Bergen op Zoom, og på nyåret 1945 en feltflyplass i Schijdel i nærheten av Nijmegen. Senere på vinteren fløy hele 331-skvadronen til Wales for en hvileperiode, og Paul Kjølseth ble i Storbritannia fram til tyskernes kapitulasjon. Da sørget den britiske marine for transport tilbake til Norge. «Opp Oslofjorden møtte vi stadig snekker med flagg og folk som vinket til oss», og 18.mai 1945 var Paul Kjølseth tilbake i Oslo.
Etter 1945
Utdannelse og familie
I 1946 ble Paul Kjølseth tatt opp ved University of Minnesota for å studere til flyingeniør. Han avla eksamen som Bachelor of Aeronautical Engineering i 1948 og Master of Science degree i 1950.[7]
I august 1948 feiret Paul Kjølseth bryllup med Eva født Børresen.[8] Ekteparet fikk en datter og en sønn.
I Luftforsvaret
Fra 1950 hadde Paul Kjølseth forskjellige stillinger i Luftforsvaret, først og fremst på Kjeller. I 1963 ble han utnevnt til oberst og sjef for Inspeksjonsseksjonen i LFK (daværende Luftforsvarets Forsyningskommando). Fra 1965 var han sjef for Verkstedseksjonen samme sted.
Paul Kjølseth ble tildelt Krigsmedaljen, Haakon VII 70 års medalje, Deltakermedaljen og flere britiske medaljer.
Helikopterutvikling
Kjølseths interesse for helikopter var utviklet under studiet i USA, og han forsøkte å gå videre med dette:
«Vi hadde tro på helikopteret vi produserte på Kjeller på 50-tallet. Mitt utgangspunkt var at vi skulle lage et helikopter som var enkelt å produsere, samtidig som det var lett å kontrollere under flyging» sa Kjølseth i et intervju.[9]
Under hans ledelse ble det produsert to prototyper:
PK X-1 i 1955 og PK X-2 i 1962.
Forsøkene med norsk helikopter var banebrytende, men det kom aldri lenger enn til prototypstadiet.
Siste del av livet
I 1979 gikk Paul Kjølseth av for aldersgrensen. Han startet da firmaet Aero Consult A/S, et rådgivende ingeniørfirma i flyteknikk.[10]
Han «fortsatte å løse tekniske problemer gjennom hele sin pensjonisttilværelse», forklarte hans enke Eva Kjølseth.[11]
Paul Kjølseth døde på Akershus Universitetssykehus 1.mai 2006.[12]
Han hadde beholdt tilknytningen til Toten i alle år, og ble begravet på Ås kirkegård på Bøverbru, ved kirken der han var døpt 85 år tidligere.
Referanser
- ↑ Digitalarkivet Vestre Toten prestekontor Klokkerbok nr.12, 1909-1928, s.75
- ↑ Paul Kjølseth: «Mine opplevelser under 2.verdenskrig» i Mjøsmuseets årbok 2008 side 145-157
- ↑ Riksarkivet: kartotek fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor
- ↑ Eirik Veum: Det svenske sviket : 1940-1945, Kagge forlag 2016, side 234-255
- ↑ Digitalarkivet Forsvarets Overkommando, ankomstregister
- ↑ Scramble databasen, personsøk Paul Kjølseth
- ↑ Adresseavisen 3.april 1971 side 8
- ↑ Samhold 13.august 1948 side 3
- ↑ Romerikes Blad 25.april 2003 side 59
- ↑ Aftenposten 5.april 1991 side 10
- ↑ Mjøsmuseets årbok 2008, referert tidligere, side 157 Etterord av Eva Kjølseth
- ↑ Oppland Arbeiderblad 5.mai 2006 side 43
Litteratur og kilder
- Paul Kjølseth: «Mine opplevelser under 2.verdenskrig» i Mjøsmuseets årbok 2008 side 145-157
- Eirik Veum: Det svenske sviket : 1940-1945, Kagge forlag 2016
- Aktive Fredsreiser - hjemmeside (besøkt juni 2020)
- Wikipedia (svensk), oppslagsord Göteborgs tekniska institut
- Riksarkivet: kartotek fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor
- Digitalarkivet Vestre Toten prestekontor Klokkerbok nr.12, 1909-1928
- Adresseavisen 1971
- Aftenposten 1991
- Oppland Arbeiderblad 2006
- Romerikes Blad 2003
- Samhold 1948
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |