Helle Thorvald Munch-Møller

Helle Thorvald Munch-Møller, vanligvis kalt Helle Møller (27.07.1872-14.05.1935) var lege. Han vokste opp i Kristiania, men virka mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Østfold.

Fra Norges Læger

Han var sønn av Thorvald Fredrik Owen Møller og Johanne Nathalia Munch. 25. juli 1912 gifta han seg med Aagot Martine Olsen fra Fredrikstad. Bror av Ingeborg Møller Far til Signe Møller Forsberg og Thorvald Munch-Møller.

Oppvekst og barndom

Helle vokste opp i Oscars gate 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Biljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til Niels Collett Vogt.[1] Ludvig O. Ravensberg fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" [2]

Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk og begge foreldrene slet psykisk. Faren utvikla stadig kraftigere raserianfall til han i til slutt ble en fare for omgivelsene sine. Han døde på Gaustad sykehus i 1879, da Helle var sju, og søsteren bare ett år gammel.

Også mora slet med angst og depresjon, noe som prega Helles og Ingeborgs barndomshjem. Oftest satt Nathalie hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at barna mest forholdt seg til barnepiken Maja.[3]

På tross at det var seks år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:

Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.[4]

 
Klassebilde. Helle står som nr. 2 fra høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.

Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.  

Etter at faren deres døde, ble moras depresjon stadig tyngre. Da hun til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.[5]

Helle avla middelskoleeksamen ved Oslo katedralskole i 1888, og artium i 1890.[6]

Galleri

  1. Nils Collett Vogt, Fra gutt til mann, Aschehoug, Oslo 1932. Mal:Bokhylla
  2. Inger Alver Gløersen, Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg, Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. Mal:Bokhylla Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.
  3. Terje Christensen, En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge. Antropos 2008. Side 210-211 Mal:Bokhylla]
  4. Terje Christensen, En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge. Antropos 2008. Side 210-211 Mal:Bokhylla]
  5. Terje Christensen, En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge. Antropos 2008. Side 213 Mal:Bokhylla]
  6. ( Lenke til riktig versjon av boka med riktig mal )