Hellik Teigen AS: Forskjell mellom sideversjoner

bilder
m (kategorisplitting)
(bilder)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Hellik Teigen AS]]''' er en renovasjons-og gjenvinningsbedrift med hovedkontor på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Selskapet ble etablert i [[1986]], men er en direkte fortsettelse av den skraphandlervirksomheten som [[Hellik Teigen (1875-1953)|Hellik Teigen]] og sønnen Ring Teigen hadde bygd opp siden begynnelsen av 1900-tallet. Firmaet har i dag (2009) 55 ansatte og en omsetning på rundt 400 millioner kroner. I tillegg til virksomheten i Hokksund, har selskapet avdelinger i Bergen, Stavanger, Karmøy, Refsnes, Drammen og Lyngdal. I 2011 hogger bedriften blant annet opp ti av [[Oslo]]s T-banevogner (type T2000).</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hellik Teigen (oeb-203047).jpg|Fragmenteringsanlegget og skraptomta ved Hellik Teigen AS på Loesmoen.|[[Arne Thorkildsen]] (1989)}}
'''[[Hellik Teigen AS]]''' er en renovasjons-og gjenvinningsbedrift med hovedkontor på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Selskapet ble etablert i [[1986]], men er en direkte fortsettelse av den skraphandlervirksomheten som [[Hellik Teigen (1875-1953)|Hellik Teigen]] og sønnen Ring Teigen hadde bygd opp siden begynnelsen av 1900-tallet. Firmaet har i dag (2009) 55 ansatte og en omsetning på rundt 400 millioner kroner. I tillegg til virksomheten i Hokksund, har selskapet avdelinger i [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Karmøy]], [[Refsnes]], [[Drammen]] og [[Lyngdal]]. I 2011 hogde bedriften blant annet opp ti av [[Oslo]]s T-banevogner (type T2000).</onlyinclude>  


==Familiebedriften==
==Familiebedriften==
Linje 6: Linje 7:


===Skraphandler Hellik Teigen===
===Skraphandler Hellik Teigen===
Hellik Kittilsen Teigen, (1875-1953), kom fra gården [[Dokka (Svene)|Dokka]] i [[Svene]]. Han var den første av sju søsken, men kun fire vokste opp. Han møtte [[Bertha Teigen (1880-1967|Bertha Rønningsdalen]] fra Jondalen, og de giftet seg i [[Kongsberg kirke]] i [[1901]]. Like etter flyttet de til Skotselv på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. De fikk seks barn: Borghild, Olav, Ingeborg, Ring, Hermod og Tora.
Hellik Kittilsen Teigen, (1875-1953), kom fra gården [[Dokka (Svene)|Dokka]] i [[Svene]]. Han var den første av sju søsken, men kun fire vokste opp. Han møtte [[Bertha Teigen (1880-1967|Bertha Rønningsdalen]] fra Jondalen, og de giftet seg i [[Kongsberg kirke]] i [[1901]]. Like etter flyttet de til Skotselv på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. De fikk seks barn: Borghild, Olav, Ingeborg, Ring, Hermod og Tora.


Linje 18: Linje 20:


===Brødrene Teigens virksomheter===
===Brødrene Teigens virksomheter===
{{thumb høyre|Hellik Teigen (oeb-205997).jpg|Hellik Teigen sett fra E134.|Arne Thorkildsen (1989)}}
Helliks tre sønner kom alle tidlig inn i skraphandlerbransjen, først som medarbeidere hos faren, men de startet også tidlig egne firmaer.
Helliks tre sønner kom alle tidlig inn i skraphandlerbransjen, først som medarbeidere hos faren, men de startet også tidlig egne firmaer.


Linje 48: Linje 51:


''«Ring Teigen som overtok sin fars firma i 1953. Han overtok derfor også gamle kunder, gamle leverandører og tidligere ansatte, og han viste seg å være flink til å utvikle nye forretningsforbindelser og å ansette nye og dyktige medarbeidere.»''  
''«Ring Teigen som overtok sin fars firma i 1953. Han overtok derfor også gamle kunder, gamle leverandører og tidligere ansatte, og han viste seg å være flink til å utvikle nye forretningsforbindelser og å ansette nye og dyktige medarbeidere.»''  


===Etableringen på Loesmoen===
===Etableringen på Loesmoen===
{{thumb høyre|Hellik Teigen (oeb-203057).jpg|Jernbanesporene ved [[Hellik Teigen AS]] på [[Loesmoen]] ved [[Hokksund]]. Bedriften har eget sidespor fra [[Randsfjordbanen]].|Arne Thorkildsen (1989)}} 
Den store virksomheten gjorde at firmaet fikk behov for større tomteområder, både til lagring og bearbeiding av skrapet. Mange av tomtene i Skotselv lå på leid grunn, og smale veier i Skotselv gjorde transporten uholdbar.  
Den store virksomheten gjorde at firmaet fikk behov for større tomteområder, både til lagring og bearbeiding av skrapet. Mange av tomtene i Skotselv lå på leid grunn, og smale veier i Skotselv gjorde transporten uholdbar.  


Linje 58: Linje 61:


===Fra skraphandel til gjenvinning===
===Fra skraphandel til gjenvinning===
{{thumb høyre|Hellik Teigen (oeb-203054).jpg|Bilfragmenteringsanlegget hos Hellik Teigen.|Arne Thorkildsen (1989)}}
De nye tomteområdene på Loesmoen åpnet muligheter for en mer effektiv bearbeiding av skrapmetall og etter hvert også av annet avfall. Dermed begynte utviklingen fra handel med skrap til industriell bearbeiding og gjenvinning ved hjelp av avansert teknologio.
De nye tomteområdene på Loesmoen åpnet muligheter for en mer effektiv bearbeiding av skrapmetall og etter hvert også av annet avfall. Dermed begynte utviklingen fra handel med skrap til industriell bearbeiding og gjenvinning ved hjelp av avansert teknologio.


Det første steget i denne retningen var innkjøpet av en hydraulisk Lindemann-presse, en såkalt alligatorsaks, som ble kjøpt inn i 1967.
Det første steget i denne retningen var innkjøpet av en hydraulisk Lindemann-presse, en såkalt alligatorsaks, som ble kjøpt inn i 1967, og i 1968 kom 2 heisekraner, Coles fra England og Sennebogen fra Tyskland. Samme år skjedde en storinvestering i en kjempemessig hydraulisk saks fra Becker i Dortmund. Den hadde 500 tonns trykk på kniven og kunne skjære opp lastebiler og jernbanevogner. I 1980 kom en hydraulisk Becker-saks med 1200 tonns trykk. Denne transporten var en sak for seg, og fikk mye oppmerksomhet på den siste etappen gjennom Hokksundsgater.  
 
, og i 1968 kom 2 heisekraner, Coles fra England og Sennebogen fra Tyskland. Samme år skjedde en storinvestering i en kjempemessig hydraulisk saks fra Becker i Dortmund. Den hadde 500 tonns trykk på kniven og kunne skjære opp lastebiler og jernbanevogner. I 1980 kom en hydraulisk Becker-saks med 1200 tonns trykk. Denne transporten var en sak for seg, og fikk mye oppmerksomhet på den siste etappen gjennom Hokksundsgater.  


Å utvikle bedriften på Loesmoen fra å være en lagringsplass for skrap til en gjenvinningsbedrift for så og si alle metaller tok svært lang tid, og har egentlig aldri tatt slutt. Det har sin grunn i innføring av stadig mer effektiv teknologi for separasjon av metaller, metallsøk, bearbeiding av skrap, henting og kjøring av gjenvunnet metall med tog og etterhvert kun med lastebil.
Å utvikle bedriften på Loesmoen fra å være en lagringsplass for skrap til en gjenvinningsbedrift for så og si alle metaller tok svært lang tid, og har egentlig aldri tatt slutt. Det har sin grunn i innføring av stadig mer effektiv teknologi for separasjon av metaller, metallsøk, bearbeiding av skrap, henting og kjøring av gjenvunnet metall med tog og etterhvert kun med lastebil.


Fra 1982 til 1992 holdt Teigen-folk på i sommersesongene i Kirkenes og i Bjørnevatn med riving og opphugging av kjempemessige maskiner og oppsamling av enorme mengder metallskrot etter A/S Sydvaranger.
Fra 1982 til 1992 holdt Teigen-folk på i sommersesongene i Kirkenes og i Bjørnevatn med riving og opphugging av kjempemessige maskiner og oppsamling av enorme mengder metallskrot etter A/S Sydvaranger.
==Fra familieselskap til storkonsern==
     


===Nye generasjoner===
===Nye generasjoner===
 
Sønnen Hellik kom inn i firmaet alt i 1958, bare 18 år gammel, og han begynte snart å ta initiativ til å finne stadig nye metoder for gjenvinning. Broren Geir sluttet seg til i 1963. I 1965 ble Jan Nikkerud ansatt og spilte i mange år viktig som kontor- og innkjøpssjef. Bilfragmentering avløste på mange måter mottaket av jernbanemateriell da massebilismen som oppstod i 1960-årene senere ville gi store mengder kasserte vrak. Allerede i 1977 stod derfor et helt nytt fragmenteringsanlegg ferdig på Loesmoen. For å sikre en så stor investering så var tomta i 1975 utvidet med 22 mål, og konsesjon forelå året etter. Men Ring Teigen eide ennå alle aksjer, og han fortsatte som selvfølgelig sjef. I 1974 hadde han mistet sin kone, Anna Teigen, i en bilulykke, og da trappet han mer eller mindre frivillig ned. Geir var i 1975 i ferd med å trekke seg ut fordi han tok over på odel en stor skogeiendom på Bolkesjø i Telemark fra sin farmor Bertha. Derfor satt Hellik Teigen i ganske ung alder med nesten hele ansvaret for firmaet. Han hadde lært bransjen å kjenne på et tidlig tidspunkt, gått i spissen for å ta i bruk den mest moderne teknologi, knyttet verdifulle kontakter i utlandet og engasjerte seg gjennom mange år i "Norges Råvaregjenvinningsforening". I 1986 gav Ring seg for godt, 80 år gammel. Geir hadde beholdt noe av sitt engasjement, men trakk seg helt ut i 1988. Dermed var Hellik blitt eneeier, men året etter ble bedriften til aksjeselskap. Ved fullført artium i 1984 tok hans sønn, Ring Tore Teigen, (født 1965), plass i firmaet, ble senere partner og kjøpte seg til slutt opp til 80 % av aksjene.
Sønnen Hellik kom inn i firmaet alt i 1958, bare 18 år gammel, og han begynte snart å ta initiativ til å finne stadig nye metoder for gjenvinning. Broren Geir sluttet seg til i 1963. I
1965 ble Jan Nikkerud ansatt og spilte i mange år viktig som kontor- og innkjøpssjef. Bilfragmentering avløste på mange måter mottaket av jernbanemateriell da massebilismen som oppstod i 1960-årene senere ville gi store mengder kasserte vrak. Allerede i 1977 stod derfor et helt nytt fragmenteringsanlegg ferdig på Loesmoen. For å sikre en så stor investering så var tomta i 1975 utvidet med 22 mål, og konsesjon forelå året etter. Men Ring Teigen eide ennå alle aksjer, og han fortsatte som selvfølgelig sjef. I 1974 hadde han mistet sin kone, Anna Teigen, i en bilulykke, og da trappet han mer eller mindre frivillig ned. Geir var i 1975 i ferd med å trekke seg ut fordi han tok over på odel en stor skogeiendom på Bolkesjø i Telemark fra sin farmor Bertha. Derfor satt Hellik Teigen i ganske ung alder med nesten hele ansvaret for firmaet. Han hadde lært bransjen å kjenne på et tidlig tidspunkt, gått i spissen for å ta i bruk den mest moderne teknologi, knyttet verdifulle kontakter i utlandet og engasjerte seg gjennom mange år i "Norges Råvaregjenvinningsforening". I 1986 gav Ring seg for godt, 80 år gammel. Geir hadde beholdt noe av sitt engasjement, men trakk seg helt ut i 1988. Dermed var Hellik blitt eneeier, men året etter ble bedriften til aksjeselskap. Ved fullført artium i 1984 tok hans sønn, Ring Tore Teigen, (født 1965), plass i firmaet, ble senere partner og kjøpte seg til slutt opp til 80 % av aksjene.


===Miljøutfordringene===
===Miljøutfordringene===
Linje 92: Linje 86:
[[Kategori:Etableringer i 1900]]
[[Kategori:Etableringer i 1900]]
[[Kategori:Skraphandlere]]
[[Kategori:Skraphandlere]]
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
173 409

redigeringer