Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Mellomlagring) |
(Utbygging) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Helmer Andersen Gjedeboe]]''' (født [[19. februar]] [[1786]] på [[Geitbuan (Orkdal)|Geitbuan]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[26. september]] [[1854]] på [[Liland (Evenes)|Liland]] i [[Ofoten]]) var gårdbruker, [[underoffiser]], [[Leksikon:Dreier|dreier]], høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet. | '''[[Helmer Andersen Gjedeboe]]''' (født [[19. februar]] [[1786]] på [[Geitbuan (Orkdal)|Geitbuan]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[26. september]] [[1854]] på [[Liland (Evenes)|Liland]] i [[Ofoten]]) var gårdbruker, [[underoffiser]], [[Leksikon:Dreier|dreier]], høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet. | ||
Foreldrene var gardbrukere på Geitbuan, Anders Engelsen fra Geitbuan og Karen Toresdotter fra Sundli. De tok over garden etter Anders' far i 1789. Helmer var nummer tre i en søskenflokk på fem, derav tre brødre som alle i likhet med Helmer skal ha vært underoffiserer. | == Familie == | ||
Foreldrene var gardbrukere på Geitbuan, korporal Anders Engelsen fra Geitbuan og Karen Toresdotter fra Sundli. De tok over garden etter Anders' far i 1789. Helmer var nummer tre i en søskenflokk på fem, derav tre brødre som alle i likhet med Helmer skal ha vært underoffiserer. | |||
Han | Han giftet seg i 1807 med Marie Larsdatter Lykke (Løkke?) (død 1850) trolig innflytter til Trondheim. Hun var tjenestepike hos [[Carsten Wahl]] i byen i 1801. Wahl var forlover ved giftemålet, og han var fadder til flere av parets fem barn. I dødsannonsen fra 1850 kaller Gjedeboe henne for Marie Levanger. Paret har mange etterkommere rundt om i Norge. | ||
Helmer Gjedeboe begynte sin militære karriere i 1804, og var | == Militært og sivilt yrkesliv == | ||
Helmer Gjedeboe begynte sin militære karriere som gevorben soldat i 1804, og var underoffiser ved Trondheims garnison (2. trondhjemske infanteribrigade) til 1818. Han gikk et kurs i København eller Christiania for å lære et nytt ekserserreglement, ble deretter titulert «exercermester» og drev undervisning både for underoffiserer og offiserer. Etter at han avsluttet sin militærtjeneste i 1818, drev han dreieverksted. I 1824 fikk han bevilling som brennevinsbrenner, i 1831 som [[høker]]. Dertil var han igjen i offentlig tjeneste som politibetjent i Trondheim 1838-1850, seinere borger- og brannløytnant og en periode branndirektør i byen. Han holdt fast ved sitt dreier-fag. Det er iallfall fortalt fra hans tid som politi at «slåss nogen paa Øvre Bakklandet, lovet han at komme naar snellen var dreiet ferdig». | |||
På sine gamle dager flytta Gjedeboe til en sønn som var lensmann i [[Evenes kommune|Evenes]] i [[Ofoten]]. | På sine gamle dager flytta Gjedeboe til en sønn som var lensmann i [[Evenes kommune|Evenes]] i [[Ofoten]]. | ||
Gjedeboe gjorde lite ut av seg på | == Eidsvoll 1814 == | ||
Gjedeboe gjorde lite ut av seg under riksforsamlinga på Eidsvoll. Han ser ut til at han fuglte [[Selvstendighetspartiet]] i avstemningene. | |||
I 1929 reiste [[Orkdal ungdomslag]] en bauta til minne om ham på Geitbuan. | I 1929 reiste [[Orkdal ungdomslag]] en bauta til minne om ham på Geitbuan. | ||
==Kilder== | ==Kilder og litetratur== | ||
* {{WP-lenke|Helmer Andersen Gjedeboe|no}} | * {{WP-lenke|Helmer Andersen Gjedeboe|no}} | ||
* [http://snl.no/Helmer_Andersen_Gjedeboe Helmer Andersen Gjedeboe] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Helmer_Andersen_Gjedeboe Helmer Andersen Gjedeboe] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I43950&tree=Eidsvollsmenn Helmer Andersen Gjedeboe] på Eidsvollsmennenes etterkommere | * [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I43950&tree=Eidsvollsmenn Helmer Andersen Gjedeboe] på Eidsvollsmennenes etterkommere | ||
*''Gardtales i Orkdal''. Bind I. Utg. av ei nemnd. Svorkmo 1978. | |||
*[[Koht, Halvdan]]: Artikkel om Gjedeboe i ''Norsk biografisk leksikon'' (1929). | |||
*[[Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1. bind 1. del''. Kristiania 1914. | |||
*Morken, Ola O.: «Minnesteinen i Geitbuan», i ''Årbok for Orkdal'' 1999. | |||
*Skrondal, A.: Orkdalsboka II. Orkanger, Orkdal og Orkland kommuner 1961. (Særlig side 246) | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] |