Veiledere, Administratorer
173 520
redigeringer
lenke til Hamar Husforbund
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke til Hamar Husforbund) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Fra 1897 var hun fast matspaltist i ukebladet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun begynte også å lede [[Norsk Kvindesagsforening]] sine kurs i huslig økonomi for tjenestepiker og unge husmødre. | Fra 1897 var hun fast matspaltist i ukebladet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun begynte også å lede [[Norsk Kvindesagsforening]] sine kurs i huslig økonomi for tjenestepiker og unge husmødre. | ||
I 1904 fikk ble hennes mann, som hun da hadde vært gift med i tre år, forfremma til oberstløytnant og stasjonert i [[Levanger]]. Hun begynte da å drive husholdningskurs der, noe hun gjorde fram til 1908. Paret flytta så til [[Dystingbo]] på Vang i Hedmark. Gården de kjøpte var nabogården til [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]], der [[Hanna Winsnes]] rundt et halvt århundre tidligere hadde drevet i samme bransje som Schønberg Erken. Hun starta opp en husmorskole med kurs på fem måneder og en lærerinneskole i husstell med kurs på ti måneder på Dystingbo. Fra 1924 ble lærerinneskolen toårig. Hun var medgrunnlegger av lokallaget av | I 1904 fikk ble hennes mann, som hun da hadde vært gift med i tre år, forfremma til oberstløytnant og stasjonert i [[Levanger]]. Hun begynte da å drive husholdningskurs der, noe hun gjorde fram til 1908. Paret flytta så til [[Dystingbo]] på Vang i Hedmark. Gården de kjøpte var nabogården til [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]], der [[Hanna Winsnes]] rundt et halvt århundre tidligere hadde drevet i samme bransje som Schønberg Erken. Hun starta opp en husmorskole med kurs på fem måneder og en lærerinneskole i husstell med kurs på ti måneder på Dystingbo. Fra 1924 ble lærerinneskolen toårig. Hun var medgrunnlegger av [[Hamar Husmorforbund|lokallaget av Hjemmenes Vel]], senere [[Norges Husmorforbund]], på [[Hamar]], og hun var også medlem av [[Hamar og Omegn kvinneråd]]. | ||
Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum. | Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. Hun ga ut årlige matalmanakker, med forslag til oppskrifter for hele året. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962). | Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. Hun ga ut årlige matalmanakker, med forslag til oppskrifter for hele året. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962). | ||
I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. | I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||