Henrik August Angell (1861–1922): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
I 1905 vart Angell den første norske medlemmen av Den internasjonale olympiske komité, IOC. Truleg var det avgjerande at han eit par år i førevegen hadde vore i Frankrike for å lære franske soldatar å gå på ski.
I 1905 vart Angell den første norske medlemmen av Den internasjonale olympiske komité, IOC. Truleg var det avgjerande at han eit par år i førevegen hadde vore i Frankrike for å lære franske soldatar å gå på ski.


På nyåret i 1918 søkte han permisjon frå stillinga i Hæren, og reiste til Frankrike. Der verva han seg til [[Fremmedlegionen|Framandlegionen]], der han fekk løytnants grad. Norske styresmakter hadde ikkje noko problem med at nordmenn gjekk i fransk teneste. Men sidan Noreg var nøytralt, kunne ein ikkje ha ein norsk oberst i teneste, om enn i permisjon, på fransk side i [[første verdskrigen]]. Han fekk derfor avskil i nåde. Angell var med i sluttkampane på Vestfronten. Etter at våpenkvila kom i november 1918 var han redd for å få garnisonstjeneste. Han var 57 år gamal, og i fredstid var han for gamal til aktiv teneste i felt. Så vart det bestemt at Frankrike skulle sende ein ekspedisjonsstyrke for å sikre Murmansk under den russiske borgarkrigen. Angell var, som skiløpar, godt eigna for dette oppdraget. Han fekk forfrysningar, og på eit lasarett i Paris måtte dei amputere delar av ei hand og ein fot. Han vart etter dette dimittert frå legionen, sterkt svekka av skadane. Under den første franske nasjonaldagsfeiringa etter krigen, den 14. juli 1919, stod Angell på ærestribunen saman med president Raymond Poincarés.
På nyåret i 1918 søkte han permisjon frå stillinga i Hæren, og reiste til Frankrike. Der verva han seg til [[Fremmedlegionen|Framandlegionen]], der han fekk løytnants grad. Norske styresmakter hadde ikkje noko problem med at nordmenn gjekk i fransk teneste. Men sidan Noreg var nøytralt, kunne ein ikkje ha ein norsk oberst i teneste, om enn i permisjon, på fransk side i [[første verdskrigen]]. Han fekk derfor avskil i nåde. Angell var med i sluttkampane på Vestfronten. Etter at våpenkvila kom i november 1918 var han redd for å få garnisonstjeneste. Han var 57 år gamal, og i fredstid var han for gamal til aktiv teneste i felt. Så vart det bestemt at Frankrike skulle sende ein ekspedisjonsstyrke for å sikre [[Murmansk]] under den russiske borgarkrigen. Angell var, som skiløpar, godt eigna for dette oppdraget. Han fekk forfrysningar, og på eit lasarett i Paris måtte dei amputere delar av ei hand og ein fot. Han vart etter dette dimittert frå legionen, sterkt svekka av skadane. Under den første franske nasjonaldagsfeiringa etter krigen, den 14. juli 1919, stod Angell på ærestribunen saman med president Raymond Poincarés.


I 1920 reiste han heim til Kristiania, der han døydde to år seinare etter ein foredragsturné. Ved gravferda sende [[Haakon VII]] krans.  
I 1920 reiste han heim til Kristiania, der han døydde to år seinare etter ein foredragsturné. Ved gravferda sende [[Haakon VII]] krans.  
Skribenter
95 749

redigeringer