4 202
redigeringer
Henrik Bjelke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Henrik Bjelke.jpg|Henrik Bjelke, malt av Karel van Mander III i 1650-åra.}} | {{thumb|Henrik Bjelke.jpg|Henrik Bjelke, malt av Karel van Mander III i 1650-åra.}} | ||
'''[[Henrik Bjelke]]''' (født [[13. januar]] [[1615]] på Elingaard i [[Onsøy]], død [[16. mars]] [[1683]] i [[København]]) var nestkommanderende for de norske styrkene under [[Hannibalsfeiden]] (1643–1645), lensmann Island 1648, og fra 1662 var han [[riksadmiral]].Han var øverstkommanderende for marineflåten ved den Skånske krig (1675-1679) | '''[[Henrik Bjelke]]''' (født [[13. januar]] [[1615]] på Elingaard i [[Onsøy]], død [[16. mars]] [[1683]] i [[København]]) var nestkommanderende for de norske styrkene under [[Hannibalsfeiden]] (1643–1645), lensmann på Island fra 1648, og fra 1662 var han [[riksadmiral]]. Han var øverstkommanderende for marineflåten ved den Skånske krig (1675-1679) | ||
Han var sønn av kansler [[Jens Bjelke]] (1580–1659) og [[Sophie Brockenhuus]] (1587–1656). Henrik Bjelke ble født på [[Elingård]] i Onsøy, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. Han gifta seg den 20. desember 1649 med [[Edel Christoffersdatter Ulfeldt]] (1630–1676), som var datter av riksråd Christoffer Ulfeldt og Maren Urup. De hadde 6 barn. Sønnene [[Christopher Bjelke]] og [[Christian Frederik Bjelke]] var begge offiserer som falt i slag. | Han var sønn av kansler [[Jens Bjelke]] (1580–1659) og [[Sophie Brockenhuus]] (1587–1656). Henrik Bjelke ble født på [[Elingård]] i Onsøy, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. Han gifta seg den 20. desember 1649 med [[Edel Christoffersdatter Ulfeldt]] (1630–1676), som var datter av riksråd Christoffer Ulfeldt og Maren Urup. De hadde 6 barn. Sønnene [[Christopher Bjelke]] og [[Christian Frederik Bjelke]] var begge offiserer som falt i slag. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Til tross for alle gunstbevisninger fra den dansk-norske kongen fortsatte Bjelke i tjeneste hos prinsen av Oranien. Først i 1644 søkte han avskjed og dro til Danmark, etter å ha hørt om Lennart Torstenssons innfall på Jylland. Han ble i mars samme år sendt til Norge, hvor han skulle melde seg under [[Hannibal Sehested]]s kommando. Bjelke ble utnevnt til sjef for [[det akershusiske regiment]] og [[Hannibal Sehesteds vervede livregiment]]. Han forsøkte tre ganger å storme Vänersborg uten å lykkes. Allikevel fikk han våren 1645 kommandoen over [[Båhus festning]], og i august 1645 ble han nestkommanderende i Norge under Sehested. | Til tross for alle gunstbevisninger fra den dansk-norske kongen fortsatte Bjelke i tjeneste hos prinsen av Oranien. Først i 1644 søkte han avskjed og dro til Danmark, etter å ha hørt om Lennart Torstenssons innfall på Jylland. Han ble i mars samme år sendt til Norge, hvor han skulle melde seg under [[Hannibal Sehested]]s kommando. Bjelke ble utnevnt til sjef for [[det akershusiske regiment]] og [[Hannibal Sehesteds vervede livregiment]]. Han forsøkte tre ganger å storme Vänersborg uten å lykkes. Allikevel fikk han våren 1645 kommandoen over [[Båhus festning]], og i august 1645 ble han nestkommanderende i Norge under Sehested. | ||
I 1648 bosatte han seg i Danmark etter et opphold på kontinentet. Han var til stede under [[Frederik III]]s hylling i [[Oslo|Christiania]] samme år. Ved den anledning havna han i klammeri med Hannibal Sehested, og bare kongens direkte inngripen | I 1648 bosatte han seg i Danmark etter et opphold på kontinentet. Han var til stede under [[Frederik III]]s hylling i [[Oslo|Christiania]] samme år. Ved den anledning havna han i klammeri med Hannibal Sehested, og bare kongens direkte inngripen forhindret en duell mellom de to. Bjelke fortsatte en tid etter dette i landstyrkene i Danmark. I 1653 ledet han så en eskadre under krigen mellom Nederlandene og England, og i 1654 ble han sendt til [[Island]] for å overvåke fisket. Det er usikkert nøyaktig når han gikk over fra landstyrkene til flåten, men det må altså ha skjedd en gang mellom 1648 og 1653. | ||
I februar 1657 ble Bjelke utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten. Bakgrunnen var overhengende krigsfare, og [[Krabbefeiden]] brøt ganske riktig ut senere samme år. Etter [[freden i København]] 1660 ble Henrik Bjelke utnevnt til riksråd og president for [[admiralitetet]]. I 1662 ble han så riksadmiral. Han var aktuell som førsteminister i 1665, men ekteskapet hans forhindra det. Gjennom kona var han nemlig nært i slekt med rikshovmester Corfitz Ulfeldt, og slekta Ulfeldt sto i opposisjon til kongen. Både Frederik III og senere [[Christian V]] hadde allikevel personlig tillit til ham. Etter kongeskiftet i 1670 fortsatte Bjelke som riksadmiral, og han gikk også inn i en kommisjon for organisering av hæren. Griffenfeldt skal i sine siste dager som førsteminister ha hatt planer om å få avsatt Bjelke, men dette ble det ikke noe av. | I februar 1657 ble Bjelke utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten. Bakgrunnen var overhengende krigsfare, og [[Krabbefeiden]] brøt ganske riktig ut senere samme år. Etter [[freden i København]] 1660 ble Henrik Bjelke utnevnt til riksråd og president for [[admiralitetet]]. I 1662 ble han så riksadmiral. Han var aktuell som førsteminister i 1665, men ekteskapet hans forhindra det. Gjennom kona var han nemlig nært i slekt med rikshovmester Corfitz Ulfeldt, og slekta Ulfeldt sto i opposisjon til kongen. Både Frederik III og senere [[Christian V]] hadde allikevel personlig tillit til ham. Etter kongeskiftet i 1670 fortsatte Bjelke som riksadmiral, og han gikk også inn i en kommisjon for organisering av hæren. Griffenfeldt skal i sine siste dager som førsteminister ha hatt planer om å få avsatt Bjelke, men dette ble det ikke noe av. | ||
Som sjef for marinen hadde han en viktig posisjon under [[den skånske krig]] (1675–1679). Han førte ikke kommando, men | Som sjef for marinen hadde han en viktig posisjon under [[den skånske krig]] (1675–1679). Han førte ikke kommando, men ledet administrasjonen i København. Etter at denne krigen var over ble han i 1679 fritatt for møter i admiralitetet på grunn av sin høye alder; han var nå 64 år gammel. | ||
Bjelke hadde også andre embeter, som medlem av Statskollegiet og [[Høyesterett]], og fra 1668 som meddirektør i Saltkompaniet. | Bjelke hadde også andre embeter, som medlem av Statskollegiet og [[Høyesterett]], og fra 1668 som meddirektør i Saltkompaniet. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Han ble [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]] i 1648 og [[Elefantordenen|Elefantridder]] i 1667. | Han ble [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]] i 1648 og [[Elefantordenen|Elefantridder]] i 1667. | ||
Henrik Bjelke døde i 1683, og ble gravlagt ved Næsbyholm kirke på Sjælland. | Henrik Bjelke døde i 1683, og ble gravlagt ved Næsbyholm kirke på Sjælland. Danmark. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||