322 603
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av kansler [[Jens Bjelke]] (1580–1659) og Sophie Brockenhuus (1587–1656). Han tilhørte dermed den nå utdødde adelsslekta [[Bjelke (adelsslekt)|Bjelke]]. Henrik Bjelke ble født på [[Elingård]] i Onsøy, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. Han gifta seg den 20. desember 1649 med Edel Christoffersdatter Ulfeldt (1630–1676), som var datter av riksråd Christoffer Ulfeldt og Maren Urup. | Han var sønn av kansler [[Jens Bjelke]] (1580–1659) og Sophie Brockenhuus (1587–1656). Han tilhørte dermed den nå utdødde adelsslekta [[Bjelke (adelsslekt)|Bjelke]]. Henrik Bjelke ble født på [[Elingård]] i Onsøy, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. Han gifta seg den 20. desember 1649 med Edel Christoffersdatter Ulfeldt (1630–1676), som var datter av riksråd Christoffer Ulfeldt og Maren Urup. | ||
Henrik Bjelke var den fjerde av fjorten søsken. Han ble i ung alder sendt på studiereise til utlandet, slik skikken var i | Henrik Bjelke var den fjerde av fjorten søsken. Han ble i ung alder sendt på studiereise til utlandet, slik skikken var i samfunnets høyeste skikt. I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua. Men det var ikke en akademisk karriere som sto øverst på ønskelista. Han søkte tjeneste hos prins Frederik Henrik av [[Fyrste3 Oranien]], som også var stattholder i flere provinser i [[Nederlandene]]. Han ble i 1640 omtalt som [[hoffjunker]] hos prinsen. [[Christian IV]] ga ham også denne tittelen, og i 1641 ble han [[bestalling|bestallet]] som major. I 1643 ble han [[lensmann]] i [[Idd og Marker len|Idd og Marker skipreide]]. Han ble også stedfortreder for lensherren på [[Båhuslen|Båhus]]. | ||
Til tross for alle gunstbevisninger fra den dansk-norske kongen fortsatte Bjelke i tjeneste hos prinsen av Oranien. Først i 1644 døkte han avskjed og dro til Danmark, etter å ha hørt om Lennart Torstenssons innfall på Jylland. Han ble i mars samme år sendt til Norge, hvor han skulle melde seg under [[Hannibal Sehested]]s kommando. Bjelke ble utnevnt til sjef for [[det akershusiske regiment]] og [[Hannibal Sehesteds vervede livregiment]]. Han forsøkte tre ganger å storme Vänersborg uten å lykkes. Allikevel fikk han våren 1645 kommandoen over [[Båhus festning]], og i august 1645 ble han nestkommanderende i Norge under Sehested. | Til tross for alle gunstbevisninger fra den dansk-norske kongen fortsatte Bjelke i tjeneste hos prinsen av Oranien. Først i 1644 døkte han avskjed og dro til Danmark, etter å ha hørt om Lennart Torstenssons innfall på Jylland. Han ble i mars samme år sendt til Norge, hvor han skulle melde seg under [[Hannibal Sehested]]s kommando. Bjelke ble utnevnt til sjef for [[det akershusiske regiment]] og [[Hannibal Sehesteds vervede livregiment]]. Han forsøkte tre ganger å storme Vänersborg uten å lykkes. Allikevel fikk han våren 1645 kommandoen over [[Båhus festning]], og i august 1645 ble han nestkommanderende i Norge under Sehested. | ||
I 1648 bosatte han seg i Danmark etter et opphold på kontinentet. Han var til stede under [[Frederik III]]s hylling i [[Oslo|Christiania]] samme år. Ved den anledning havna han i klammeri med Hannibal Sehested, og bare kongens direkte inngripen forhindre en duell mellom de to. Bjelke fortsatte en tid etter dette i landstyrkene i Danmark. I 1653 leda han så en eskadre under krigen mellom | I 1648 bosatte han seg i Danmark etter et opphold på kontinentet. Han var til stede under [[Frederik III]]s hylling i [[Oslo|Christiania]] samme år. Ved den anledning havna han i klammeri med Hannibal Sehested, og bare kongens direkte inngripen forhindre en duell mellom de to. Bjelke fortsatte en tid etter dette i landstyrkene i Danmark. I 1653 leda han så en eskadre under krigen mellom Nederlandene og England, og i 1654 ble han sendt til [[Island]] for å overvåke fisket. Det er usikkert nøyaktig når han gikk over fra landstyrkene til flåten, men det må altså ha skjedd en gang mellom 1648 og 1653. | ||
I februar 1657 ble Bjelke utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten. Bakgrunnen var overhengende krigsfare, og [[Krabbefeiden]] brøt ganske riktig ut senere samme år. Etter [[freden i København]] 1660 ble Henrik Bjelke utnevnt til riksråd og president for [[admiralitetet]]. I 1662 ble han så riksadmiral. Han var aktuell som førsteminister i 1665, men ekteskapet hans forhindra det. Gjennom kona var han nemlig nært i slekt med rikshovmester Corfitz Ulfeldt, og slekta Ulfeldt sto i opposisjon til kongen. Både Frederik III og senere [[Christian V]] hadde allikevel personlig tillit til ham. Etter kongeskiftet i 1670 fortsatte Bjelke som riksadmiral, og han gikk også inn i en kommisjon for organisering av hæren. Griffenfeldt skal i sine siste dager som førsteminister ha hatt planer om å få avsatt Bjelke, men dette ble det ikke noe av. | I februar 1657 ble Bjelke utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten. Bakgrunnen var overhengende krigsfare, og [[Krabbefeiden]] brøt ganske riktig ut senere samme år. Etter [[freden i København]] 1660 ble Henrik Bjelke utnevnt til riksråd og president for [[admiralitetet]]. I 1662 ble han så riksadmiral. Han var aktuell som førsteminister i 1665, men ekteskapet hans forhindra det. Gjennom kona var han nemlig nært i slekt med rikshovmester Corfitz Ulfeldt, og slekta Ulfeldt sto i opposisjon til kongen. Både Frederik III og senere [[Christian V]] hadde allikevel personlig tillit til ham. Etter kongeskiftet i 1670 fortsatte Bjelke som riksadmiral, og han gikk også inn i en kommisjon for organisering av hæren. Griffenfeldt skal i sine siste dager som førsteminister ha hatt planer om å få avsatt Bjelke, men dette ble det ikke noe av. |
redigeringer