322 969
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Henrik Bjelke var den fjerde av fjorten søsken. Han ble i ung alder sendt på studiereise til utlandet, slik skikken var i samfunnets høyeste skikt. I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua. Men det var ikke en akademisk karriere som sto øverst på ønskelista. Han søkte tjeneste hos prins Frederik Henrik av [[Fyrstedømmet Oranien|Oranien]], som også var stattholder i flere provinser i [[Nederlandene]] og en ledende general og admiral for nederlandske styrker. Bjelke ble i 1640 omtalt som [[hoffjunker]] hos prinsen. [[Christian IV]] ga ham også denne tittelen, og i 1641 ble han [[bestalling|bestallet]] som major. I 1643 ble han [[lensmann]] i [[Idd og Marker len|Idd og Marker skipreide]]. Han ble også stedfortreder for lensherren på [[Båhuslen|Båhus]]. | Henrik Bjelke var den fjerde av fjorten søsken. Han ble i ung alder sendt på studiereise til utlandet, slik skikken var i samfunnets høyeste skikt. I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua. Men det var ikke en akademisk karriere som sto øverst på ønskelista. Han søkte tjeneste hos prins Frederik Henrik av [[Fyrstedømmet Oranien|Oranien]], som også var stattholder i flere provinser i [[Nederlandene]] og en ledende general og admiral for nederlandske styrker. Bjelke ble i 1640 omtalt som [[hoffjunker]] hos prinsen. [[Christian IV]] ga ham også denne tittelen, og i 1641 ble han [[bestalling|bestallet]] som major. I 1643 ble han [[lensmann]] i [[Idd og Marker len|Idd og Marker skipreide]]. Han ble også stedfortreder for lensherren på [[Båhuslen|Båhus]]. | ||
Til tross for alle gunstbevisninger fra den dansk-norske kongen fortsatte Bjelke i tjeneste hos prinsen av Oranien. Først i 1644 | Til tross for alle gunstbevisninger fra den dansk-norske kongen fortsatte Bjelke i tjeneste hos prinsen av Oranien. Først i 1644 søkte han avskjed og dro til Danmark, etter å ha hørt om Lennart Torstenssons innfall på Jylland. Han ble i mars samme år sendt til Norge, hvor han skulle melde seg under [[Hannibal Sehested]]s kommando. Bjelke ble utnevnt til sjef for [[det akershusiske regiment]] og [[Hannibal Sehesteds vervede livregiment]]. Han forsøkte tre ganger å storme Vänersborg uten å lykkes. Allikevel fikk han våren 1645 kommandoen over [[Båhus festning]], og i august 1645 ble han nestkommanderende i Norge under Sehested. | ||
I 1648 bosatte han seg i Danmark etter et opphold på kontinentet. Han var til stede under [[Frederik III]]s hylling i [[Oslo|Christiania]] samme år. Ved den anledning havna han i klammeri med Hannibal Sehested, og bare kongens direkte inngripen forhindre en duell mellom de to. Bjelke fortsatte en tid etter dette i landstyrkene i Danmark. I 1653 leda han så en eskadre under krigen mellom Nederlandene og England, og i 1654 ble han sendt til [[Island]] for å overvåke fisket. Det er usikkert nøyaktig når han gikk over fra landstyrkene til flåten, men det må altså ha skjedd en gang mellom 1648 og 1653. | I 1648 bosatte han seg i Danmark etter et opphold på kontinentet. Han var til stede under [[Frederik III]]s hylling i [[Oslo|Christiania]] samme år. Ved den anledning havna han i klammeri med Hannibal Sehested, og bare kongens direkte inngripen forhindre en duell mellom de to. Bjelke fortsatte en tid etter dette i landstyrkene i Danmark. I 1653 leda han så en eskadre under krigen mellom Nederlandene og England, og i 1654 ble han sendt til [[Island]] for å overvåke fisket. Det er usikkert nøyaktig når han gikk over fra landstyrkene til flåten, men det må altså ha skjedd en gang mellom 1648 og 1653. | ||