Henrik Carstensen
'Henrik Carstensen' (født 30. oktober 1753, død 1835) var en jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra Risør.
Liv og virke
Barndom
Henrik Carstensen ble født i 1753 på Risøya i Søndeled. Faren, Carsten Henriksen, var koffardikaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten Van Der Straten som hadde kommet til Christiania omkring 1680. Moren, Ingeborg Thorsdatter Tvede var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, Søren Bugge.
Ungdom og etablering
Henrik Carstensen dro tidlig til sjøs. Ble koffardikaptein som 22 åring i 1775, og fra 1780 førte han sitt eget skip, en brigantin på 76 kommerselester. I 1788 slo han seg ned i Risør, og etablerte seg raskt som en betydningsfull kjøpmann. I 1794 anla han i tillegg skipsverft på Badskjærholmen, og skipene han lot bygge i denne perioden bidro til at han også fikk en sterk posisjon i trelastutskiping og kornhandel på Danmark og Østersjøen. Han deltok også i Ostindiafarten med stor profitt.
Krig og profitt
I 1799 kjøpte Carstensen Egelands jernverk som da var forfallent og ulønnsomt. Verkets gruver lå på Øyestad, og omkostningene ved driften var store, men med Henrik Carstensen som eier begynte verket snart å gi profitt. Med verket fulgte også store skogarealer.
I 1807 utstyrte han flere kaperskip som skulle sikre forholdene for handelsfartøyene sine, noe som ble lønnsomt. I denne perioden drev Carstensen også flere sagbruk, Møller, Brennevinsbrenneri og tobakksspinneri. Han markerte seg også i 1811 ved å donere 6000 rdl til opprettelse av universitetet.
I nødsårene under napoleonskrigene stiftet lokale bønder gjeld hos Henrik Carstensen for å skaffe seg matvarer. Disse hadde brukt gårdene sine som sikring, noe som medførte at Carstensen både under krigen og etter statsbankerotten i 1813 skaffet seg en rekke jordeiendommer.
1814 og Eidsvoll
I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til selvstendighetspartiet, noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige Jacob Aall.
Litteratur
Norsk biografisk leksikon bd 2. Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.