Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 549
redigeringer
m
→De siste årene i Kristiania
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Ibsen reiste i 1891 tilbake til Norge, og ble boende i Kristiania til sin død. Han skrev i denne perioden fire dramaer, som gjerne regnes for å være dramatiske selvportretter. Det siste dramaet han skrev var ''Når vi døde vågner'' (1899). I [[1900]] fikk han slag, og selv om han levde til [[1906]] var det med svært redusert helse. | Ibsen reiste i 1891 tilbake til Norge, og ble boende i Kristiania til sin død. Han skrev i denne perioden fire dramaer, som gjerne regnes for å være dramatiske selvportretter. Det siste dramaet han skrev var ''Når vi døde vågner'' (1899). I [[1900]] fikk han slag, og selv om han levde til [[1906]] var det med svært redusert helse. | ||
Henrik Ibsen døde i sitt hjem i [[Arbins gate 1]] i Kristiania. Han ble lagt på ''lit de parade'' der, inntil begravelsen på statens regning fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] den 1. juni. Ibsens venn [[Christopher Bruun]] forrettet i begravelsen. | Henrik Ibsen døde i sitt hjem i [[Arbins gate 1]] i Kristiania 23. mai 1906. Han ble lagt på ''lit de parade'' der, inntil begravelsen på statens regning fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] den 1. juni. Ibsens venn [[Christopher Bruun]] forrettet i begravelsen. | ||
Allerede i sin aftenutgave 1. juni 1906 hadde [[Aftenposten]] fyldig dekning av begravelsen. Blant annet beskrev avisen stemingen utenfor kirken da kisten ble ført ut (utdrag): | Allerede i sin aftenutgave 1. juni 1906, samme dag som begravlsen fant sted, hadde [[Aftenposten]] fyldig dekning av begravelsen. Blant annet beskrev avisen stemingen utenfor kirken da kisten ble ført ut (utdrag): | ||
{{sitat|Udenfor kirken og i gaderne rundt om havde der trods det uheldige veir samlet sig en menneskemængde saa stor, som vel sjelden tidligere ved en ligende begivenhed her i byen. Men over det hele hvilede der en høitidelig stillhed, man kan vente hos et folk, der deltager ved sin største søns sidste, tause færd. I timevis stod man og ventede rolig derude, medens regnet strømmede ned fra den triste, gaa himmel. Henimod kl. 1/2 3 aabnedes kirkens døre. Der gik en bevægelse gjennem folkemassen, idet orgelets toner brusede ud derindefra, og alles øine rettedes mod kisten, som langsomt blev baaret ned over den brede trappe. Det var kanskje det eneste øieblik under hele den lange tid, som politiet havde noegn vanskelighed ved at holde mængden tilbage. Til tonerne af [[Ole Olsen (komponist)|Ole Olsen]]s sørgemarsj satte toget sig i bevægelse ... .}} | {{sitat|Udenfor kirken og i gaderne rundt om havde der trods det uheldige veir samlet sig en menneskemængde saa stor, som vel sjelden tidligere ved en ligende begivenhed her i byen. Men over det hele hvilede der en høitidelig stillhed, man kan vente hos et folk, der deltager ved sin største søns sidste, tause færd. I timevis stod man og ventede rolig derude, medens regnet strømmede ned fra den triste, gaa himmel. Henimod kl. 1/2 3 aabnedes kirkens døre. Der gik en bevægelse gjennem folkemassen, idet orgelets toner brusede ud derindefra, og alles øine rettedes mod kisten, som langsomt blev baaret ned over den brede trappe. Det var kanskje det eneste øieblik under hele den lange tid, som politiet havde noegn vanskelighed ved at holde mængden tilbage. Til tonerne af [[Ole Olsen (komponist)|Ole Olsen]]s sørgemarsj satte toget sig i bevægelse ... .}} | ||