179
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum. | Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum. | ||
Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek|Det Røde Bibliotek]]. | Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek|Det Røde Bibliotek]]. | ||
I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971. | I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971. | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Bibliotek]] | [[Kategori:Bibliotek]] | ||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||