Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Tilføyingar, kjelder og litteratur
(Redigering) |
(Tilføyingar, kjelder og litteratur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Henrik Mathiesen m fam.jpg|thumb|Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm. Foto: L. Szacinski.]]'''[[Henrik Mathiesen]]''' (fødd i [[Strinda]] [[9. juli]] [[1847]], død same stad [[8. oktober]] [[1927]]) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som [[Trondheims]] og [[Trøndelags]] historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld [[Nidarosdomen]] og andre byggverk med opphav i mellomalderen. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar. Mathiesen var også politisk engasjert som radikal venstremann. | |||
[[Bilde:Henrik Mathiesen m fam.jpg|thumb|Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm. Foto: L. Szacinski.]]'''[[Henrik Mathiesen]]''' (fødd i [[Strinda]] [[9. juli]] [[1847]], død same stad [[8. oktober]] [[1927]]) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som Trondheims og Trøndelags historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld [[Nidarosdomen]] og andre byggverk med opphav i mellomalderen. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar. Mathiesen var også politisk engasjert som radikal venstremann. | |||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
Han var fødd på [[Berg prestegard]] i Strinda, som foreldra forpakta. Året etter at Henrik var fødd, kjøpte dei garden [[Loholt (Strinda)|Søndre Loholt]] i same bygda, der Henrik vaks opp. | Han var fødd på [[Berg prestegard]] i Strinda, som foreldra forpakta. Året etter at Henrik var fødd, kjøpte dei garden [[Loholt (Strinda)|Søndre Loholt]] i same bygda, der Henrik vaks opp. | ||
Faren Iver Mathias Mathiesen (1815-1872) blir i kjeldene omtala som [[proprietær]], og ikkje som vanleg gardbrukar. Det kjem seg neppe av at garden var spesielt stor. Det var heller at han sosialt og kulturelt skilde seg ut frå vanlege gardbrukarar. Han var fødd inn i forretningsstanden i Trondheim, fekk opplæring i forretningsdrift og var elles ein danna og utdanna mann med vide interesser. Han dreiv også sjølv som forretningsmann ei kort tid før han gjekk heilt over til landbruket, som var det han interesserte seg mest for. Hans far igjen, Henrik Mathiesens bestefar, og som han heitte opp att etter, var kjøpmann i Trondheim og forstandar for det [[Leksikon:Haugianere|haugianske]] vennesamfunnet i byen. | Faren Iver Mathias Mathiesen (1815-1872) blir i kjeldene omtala som [[proprietær]], og ikkje som vanleg gardbrukar. Det kjem seg neppe av at garden var spesielt stor (10 storfe i 1865).<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f61660&gardpostnr=485&personpostnr=3172&merk=3172#ovre Folketeljinga 1865 (Digitalarkivet).]</ref> Det var heller at han sosialt og kulturelt skilde seg ut frå vanlege gardbrukarar. Han var fødd inn i forretningsstanden i Trondheim, fekk opplæring i forretningsdrift og var elles ein danna og utdanna mann med vide interesser. Han dreiv også sjølv som forretningsmann ei kort tid før han gjekk heilt over til landbruket, som var det han interesserte seg mest for. Hans far igjen, Henrik Mathiesens bestefar, og som han heitte opp att etter, var kjøpmann i Trondheim og forstandar for det [[Leksikon:Haugianere|haugianske]] vennesamfunnet i byen. | ||
Mor til Henrik Mathiesen var Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen, fødd Ranum eller Ramm (kjeldene varierer) i Strinda 1824. | Mor til Henrik Mathiesen var Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen, fødd Ranum eller Ramm (kjeldene varierer) i Strinda i 1824. | ||
Henrik Mathiesen gifta seg 9. juni 1888 med Karoline Agnes Nielsen (fødd 1858), dotter av furer Lars Nielsen og Maren Gurine Olsen. | Henrik Mathiesen gifta seg 9. juni 1888 med Karoline Agnes Nielsen (fødd i Kristiania 1858), dotter av furer Lars Nielsen og Maren Gurine Olsen. Dei budde i den seinare del av livet på eigedomen [[Fagrabrekka]] i [[Olderdalen]] på [[Ranheim]]. | ||
| Linje 38: | Linje 37: | ||
== Venstrenasjonalisten == | == Venstrenasjonalisten == | ||
Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Haakon Danielsen]] set dette i samband som eit ønske som var utbreidd i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse»<ref>Danielsen, | Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Haakon Danielsen]] set dette i samband som eit ønske som var utbreidd i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse»<ref>Danielsen, H. 1997 side 220.</ref>. Det manifesterer seg tydeleg hjå Mathiesen til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndefjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, sa avilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.» | ||
Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han meinte å kunne påvise at «folkeånd|nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjelske bygdelaga. | Mathiesen rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Han meinte å kunne påvise at «folkeånd|nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjelske bygdelaga. | ||
Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen. | Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen. | ||
== Bibliografi (utval) == | |||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Danielsen, Haakon: ''"En exempelløs fremgang" 1880-1920. Trondheims historie 997-1997'', bind 4. Universitetsforlaget 1997. | |||
*Folketeljingane 1865 og 1900 på [[Digitalarkivet]]. | |||
*Myre, Olav: Artikkel om Henrik Mathiesen i [[Norsk biografisk leksikon]], bind IX, Oslo 1940. | |||
*''Norsk forfatter-lexikon'', ved J.B.Halvorsen, fjerde bind, Kristiania 1896. | |||
*Ropeid, Andreas: «Byhistorie og byhistorisk forskning», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970''. Universitetsforlaget 1970. | |||
*''Strinda bygdebok''. Utg. av Strinda bygdebokkomite med formann skoleinspektør H. Osnes. Trondheim 1939. | |||
*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Henrik_Mathiesen WikiStrinda, artikkel om Henrik Mathiesen.] | |||
| Linje 57: | Linje 66: | ||
[[Kategori:Tegnere]] | [[Kategori:Tegnere]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1847]] | [[Kategori:Fødsler i 1847]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1927]] | [[Kategori:Dødsfall i 1927]] | ||