Henrik Stene (1886–1961): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Krans første verdenskrigsminnesmerke Bygdøy 2017-05-08.JPG|Etterkommere etter Henrik Stene og Nils Olsen Kronhaug la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.|Chris Nyborg|2017}}
{{thumb|Krans første verdenskrigsminnesmerke Bygdøy 2017-05-08.JPG|Etterkommere etter Henrik Stene og Nils Olsen Kronhaug la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.|Chris Nyborg|2017}}
'''[[Henrik Stene (1886–1961)|Henrik Stene]]''' (født [[7. februar]] [[1886]] i [[Haugesund]], død [[14. mars]] [[1961]] i [[Bergen]] var sjømann, og en av tre som overlevde torpederinga av [[D/S «Gurre»]] i 1917. Etter dette gikk han på land og ble maskiningeniør.  
'''[[Henrik Stene (1886–1961)|Henrik Stene]]''' (født [[7. februar]] [[1886]] i [[Haugesund]], død [[14. mars]] [[1961]] i [[Bergen]]) var sjømann, og en av tre som overlevde torpederinga av [[D/S «Gurre»]] i 1917. Etter dette gikk han på land og ble maskiningeniør.  


Han var sønn av bødker [[Mons Henriksen Stene (1854–1945)|Mons Henriksen Stene]] (f. 1854) og [[Berthe Serine Sivertsdatter Stene|Berthe Serine Sivertsdatter]] (1856–1902).
Han var sønn av bødker [[Mons Henriksen Stene (1854–1945)|Mons Henriksen Stene]] (f. 1854) og [[Berthe Serine Sivertsdatter Stene|Berthe Serine Sivertsdatter]] (1856–1902).
Linje 8: Linje 8:
I [[folketellinga 1891]] finner vi familien i Bergen, der faren var bødkersvenn. De bodde i [[Garmanns gate (Bergen)|Garmanns gate]] 6, og i tillegg til Henrik og foreldrene finner vi ei eldre søster og en yngre bror i husstanden.<ref>{{folketelling|pf01052994040600|Henrik Monsen Stene|1891|Bergen kjøpstad}}.</ref> Ved [[folketellinga 1900]] bodde de i [[Ekerengate (Bergen)|Ekerengate]] 13. De to søsknene fra forrige telling var ikke lenger i husstanden, men ei yngre søster født i 1891 hadde kommet til. Henrik var nå i jobb, og er oppført som «bilardgut».<ref>{{folketelling|pf01037335035659|Henrik Stene|1900|Bergen kjøpstad}}.</ref> Dette viser til unge gutter som jobba som assistenter på kaféer eller klubber som hadde [[biljard]]bord.  
I [[folketellinga 1891]] finner vi familien i Bergen, der faren var bødkersvenn. De bodde i [[Garmanns gate (Bergen)|Garmanns gate]] 6, og i tillegg til Henrik og foreldrene finner vi ei eldre søster og en yngre bror i husstanden.<ref>{{folketelling|pf01052994040600|Henrik Monsen Stene|1891|Bergen kjøpstad}}.</ref> Ved [[folketellinga 1900]] bodde de i [[Ekerengate (Bergen)|Ekerengate]] 13. De to søsknene fra forrige telling var ikke lenger i husstanden, men ei yngre søster født i 1891 hadde kommet til. Henrik var nå i jobb, og er oppført som «bilardgut».<ref>{{folketelling|pf01037335035659|Henrik Stene|1900|Bergen kjøpstad}}.</ref> Dette viser til unge gutter som jobba som assistenter på kaféer eller klubber som hadde [[biljard]]bord.  


Nokså kort tid etter tellinga i 1900 fikk han jobb på [[Laxevaag og Bergens mek. Verksted]], der han var i rundt fem år, og så var han hos [[Norsk Elektrisk og Brown Boveri]] som elektriker i et års tid. I 1905 tok han maskinistseksamen med karakter 1.66, i nest beste karaktergruppe.<ref>«Eksamensresultat ved Bergens Maskinistskole 1905» i ''Bergens Tidende'' 1905-04-04. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19050404_38_96_1}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er han oppført som andremaskinist, med antatt oppholdssted England.<ref>{{folketelling|pf01036708086976|Henrik Stene|1910|Bergen kjøpstad}}.</ref> Andremaskinist er ikke den første jobben man får ombord, så han må ha vært sjømann noen år. Han er registrert som fraværende hos faren, som i 1902 hadde blitt enkemann. To søstre bodde også hos ham i [[Repslagerbakken (Bergen)|Repslagerbakken]] 1.
Nokså kort tid etter tellinga i 1900 fikk han jobb på [[Laxevaag og Bergens mek. Verksted]], der han var i rundt fem år, og så var han hos [[Norsk Elektrisk og Brown Boveri]] som elektriker i et års tid. I 1905 tok han maskinistseksamen med karakter 1.66, i nest beste karaktergruppe.<ref>«Eksamensresultat ved Bergens Maskinistskole 1905» i ''Bergens Tidende'' 1905-04-04. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19050404_38_96_1}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er han oppført som andremaskinist, med antatt oppholdssted England.<ref>{{folketelling|pf01036708086976|Henrik Stene|1910|Bergen kjøpstad}}.</ref> Andremaskinist er ikke den første jobben man får ombord, så han må ha vært sjømann noen år. Han er registrert som fraværende hos faren, som i 1902 hadde blitt enkemann. To søstre bodde også hos ham i [[Repslagerbakken (Bergen)|Repslagerbakken]] 1.


Den 23. oktober 1915 ble han gift i [[Sandvikskirken]] i Bergen med [[Olga Kamilla Stene|Olga Kamilla Kristensen]] (f. 1887).<ref>{{digitarkivet|pv00000000470319|Henrik Stene|Ministerialbok for Sandviken prestegjeld 1911-1923}}.</ref>
Den 23. oktober 1915 ble han gift i [[Sandvikskirken]] i Bergen med [[Olga Kamilla Stene|Olga Kamilla Kristensen]] (f. 1887).<ref>{{digitalarkivet|pv00000000470319|Henrik Stene|Ministerialbok for Sandviken prestegjeld 1911-1923}}.</ref>


I februar 1917 mønstra Stene på D/S «Gurre», som skulle fra [[Halden]] til [[Hull (England)|Hull]] med stålblokker. Kort tid før hadde [[Tyskland]] erklært uinnskrenka ubåtkrig, hvilket betydde at nøytralitetsmerkene ikke lenger ga noe vern mot torpedering. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo avfyrt fra [[U-66]], og skipet gikk ned i løpet av svært kort tid. Henrik Stene var en av tre som overlevde, mens nitten personer omkom. De tre overlevende var vitner under [[sjøforklaring]]a. Stene forklarte at han var i bestikklugarren på broa for å reparere en varmeledning da torpedoen traff. Han ble kasta i vannet med en gang, uten at han kunne forstå hvordan det skjedde. Vrakgods fra bestikklugaren fløt rett ved ham, og han klamra seg til deg i det kalde vannet. Førstestyrmann [[Ole Johansen (d. 1917)|Ole Johansen]] var rett i nærheten, og Stene ropte til ham at det var ei livbøye i vannet. Johansen hadde brekt det ene beinet, men klarte etter hvert å komme seg bort til Stene. Omtrent samtidig ble Stene klar over at det satt to mann på kjølen av en livbåt som hadde kantra. Dette var andremaskinst [[Nils Olsen Kronhaug]] og messegutt [[Bernhard Kristoffer Bjørvik]]. Stene svømte bort til dem. Han var selv skadd og klarte ikke å hjelpe Johansen, som gikk under. Etter at han hadde blitt hjulpet opp på kjølen så de kokken [Sven Gustavssson (d. 1917)|]], som lå livløs på ei luke. De fikk ham opp på båten, men han var trolig død allerede da. Ubåten hadde i mellomtida vært på jakt etter andre skip. Den kom tilbake etter noen timer, og de fire ble tatt ombord. Legen på ubåten konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Kronhaug og Bjørvik ble etter noen timer satt over på den norske barken [[«Holthe» (bark 1890)|«Holthe»]], som tok dem til [[Lervik (Stord)|Lervik]] på [[Stord]]. Stene måtte bli igjen på ubåten, for skadene var såpass alvorlige at han måtte ha legetilsyn. Han hadde skader i et kne og ei hofte, og han hadde fått et slag i skrittet som skada urinrøret. Ombord på ubåten fikk han en morfinsprøyte så han fikk hvile. Han fikk nødvendig hjelp på Helgoland, og etter et par uker ble han sendt hjem til Norge. Da Stene vitna under sjøforklaringa var han fortsatt arbeidsudyktig, men legene mente at han kom til å bli helt frisk igjen.  
I februar 1917 mønstra Stene på D/S «Gurre», som skulle fra [[Halden]] til [[Hull (England)|Hull]] med stålblokker. Kort tid før hadde [[Tyskland]] erklært uinnskrenka ubåtkrig, hvilket betydde at nøytralitetsmerkene ikke lenger ga noe vern mot torpedering. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo avfyrt fra [[U-66]], og skipet gikk ned i løpet av svært kort tid. Henrik Stene var en av tre som overlevde, mens nitten personer omkom. De tre overlevende var vitner under [[sjøforklaring]]a. Stene forklarte at han var i bestikklugarren på broa for å reparere en varmeledning da torpedoen traff. Han ble kasta i vannet med en gang, uten at han kunne forstå hvordan det skjedde. Vrakgods fra bestikklugaren fløt rett ved ham, og han klamra seg til deg i det kalde vannet. Førstestyrmann [[Ole Johansen (d. 1917)|Ole Johansen]] var rett i nærheten, og Stene ropte til ham at det var ei livbøye i vannet. Johansen hadde brekt det ene beinet, men klarte etter hvert å komme seg bort til Stene. Omtrent samtidig ble Stene klar over at det satt to mann på kjølen av en livbåt som hadde kantra. Dette var andremaskinst [[Nils Olsen Kronhaug]] og messegutt [[Bernhard Kristoffer Bjørvik]]. Stene svømte bort til dem. Han var selv skadd og klarte ikke å hjelpe Johansen, som gikk under. Etter at han hadde blitt hjulpet opp på kjølen så de kokken [Sven Gustavssson (d. 1917)|]], som lå livløs på ei luke. De fikk ham opp på båten, men han var trolig død allerede da. Ubåten hadde i mellomtida vært på jakt etter andre skip. Den kom tilbake etter noen timer, og de fire ble tatt ombord. Legen på ubåten konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Kronhaug og Bjørvik ble etter noen timer satt over på den norske barken [[«Holthe» (bark 1890)|«Holthe»]], som tok dem til [[Lervik (Stord)|Lervik]] på [[Stord]]. Stene måtte bli igjen på ubåten, for skadene var såpass alvorlige at han måtte ha legetilsyn. Han hadde skader i et kne og ei hofte, og han hadde fått et slag i skrittet som skada urinrøret. Ombord på ubåten fikk han en morfinsprøyte så han fikk hvile. Han fikk nødvendig hjelp på Helgoland, og etter et par uker ble han sendt hjem til Norge. Da Stene vitna under sjøforklaringa var han fortsatt arbeidsudyktig, men legene mente at han kom til å bli helt frisk igjen.  
Linje 28: Linje 28:


* {{hbr1-1|pf01036708086976|Henrik Stene}}.
* {{hbr1-1|pf01036708086976|Henrik Stene}}.
* Dødsannonse for Henrik Stene, ''Bergens Tidende'' 1961-03-16. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610316_94_64_1}}.
* Dødsannonse for Henrik Stene, ''Bergens Tidende'' 1961-03-16. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610316_94_64_1}}.
* [https://www.sjohistorie.no/api/file/56580 Sjøforklaring etter D/S «Gurre»] på Sjøhistorie.no (pdf).
* [https://www.sjohistorie.no/api/file/56580 Sjøforklaring etter D/S «Gurre»] på Sjøhistorie.no (pdf).
* [http://marmuseum.no/torpedert-forste-verdenskrig Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig] på Norsk Maritimt Museum.
* [http://marmuseum.no/torpedert-forste-verdenskrig Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig] på Norsk Maritimt Museum.
* ''75 års biografisk jubileums-festskrift : Horten tekniske skole, 1855-1930, skolens historie og de biografiske opplysninger over bestyrelsesmedlemmer, lærere og elever''. [Horten]. 1930. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.
* ''75 års biografisk jubileums-festskrift : Horten tekniske skole, 1855-1930, skolens historie og de biografiske opplysninger over bestyrelsesmedlemmer, lærere og elever''. [Horten]. 1930. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071305002}}.
* Myklebust, Johan: ''Ingeniør og samfunn : Norges ingeniørorganisasjon, NITO Bergen avdeling gjennom 50 år : 1917-1967''. Utg. NITO. Bergen. 1967. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012060724042}}.
* Myklebust, Johan: ''Ingeniør og samfunn : Norges ingeniørorganisasjon, NITO Bergen avdeling gjennom 50 år : 1917-1967''. Utg. NITO. Bergen. 1967. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060724042}}.
 
{{DEFAULTSORT:Stene, Henrik}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sjøfolk]]
[[Kategori:Krigsseilere]]
[[Kategori:Første verdenskrig]]
[[Kategori:Haugesund kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
{{bm}}