322 982
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Victoria terrasse Oslo.jpg|Victoria terrasse er Thrap-Meyers mest kjente verk.|Stig Rune Pedersen (2010)}} | |||
'''[[Henrik Thrap-Meyer]]''' (født [[31. juli]] [[1833]] i [[Bergen]], død [[29. desember]] [[1910]] i [[Oslo|Kristiania]]) var lærer og arkitekt. Han var også engasjert i [[Fortidsminneforeningen]] og i arbeidet med restaureringen av [[Nidarosdomen]] og [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. | '''[[Henrik Thrap-Meyer]]''' (født [[31. juli]] [[1833]] i [[Bergen]], død [[29. desember]] [[1910]] i [[Oslo|Kristiania]]) var lærer og arkitekt. Han var også engasjert i [[Fortidsminneforeningen]] og i arbeidet med restaureringen av [[Nidarosdomen]] og [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
[[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]]. | [[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]]. | ||
Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria | Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]]&ndahs;[[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||